Dagsorden for nye ferdigheter og jobber

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Europakommisjonen lanserte 23. november sitt femte flaggskipinitiativ under Europa 2020-strategien; dagsorden for nye ferdigheter og jobber. Arbeids- og sosialråd Mona Næss rapporterer.

Meddelelsen inneholder en operasjonalisering av det ambisiøse målet i Europa 2020 om å øke sysselsettingsandelen fra 69 prosent til 75 prosent innen 2020.

I meddelelsen foreslås det en omfattende miks av EUs politiske virkemidler, inkludert lovgivning, sosial dialog, finansiering og strategiske partnerskap. Dette flaggskipet skal sees i sammenheng med andre EU-initiativer rettet mot spesifikke grupper som for eksempel ”ungdom på vei” og ”strategi for likestilling mellom menn og kvinner 2010-1015”.

Følgende fire hovedprioriteringer for handling fremlegges: 

1.Bedre fungerende arbeidsmarkeder: I følge Europakommisjonen vil flexicurity-prinsipper være det beste virkemiddelet.

2.Mer kvalifisert arbeidskraft: Arbeidsstyrken må være i stand til å tilpasse seg teknologiske endringer og ulike arbeidsorganiseringer

3.Høyere kvalitet på jobbene og arbeidsforholdene: Det må være både kvalitet og kvantitet – ikke enten eller.

4.Skape flere arbeidsplasser for å møte sysselsettingsbehovet


1. Endring og styrking av prinsippene for fleksibilitet og sikkerhet -  flexicurity
Erfaringen er at flexicurity har hjulpet i relasjon til finanskrisen, men sårbare grupper har blitt sterkest rammet. Det foreslås innført fleksible og pålitelige arbeidskontrakter. Målsettingen er å redusere forskjellene mellom midlertidige og fast ansatte. Dette kan skje gjennom å gradvis forbedre rettighetene til de midlertidig ansatte, inntil de oppnår likeverdig vilkår som de fast ansatte – eksempelvis avgangsvederlag ved oppsigelser.

Bedriftene bør legge større vekt på intern fleksibilitet i økonomiske nedgangstider. Mens både ekstern og intern fleksibilitet er viktig sett over tid, vil intern fleksibilitet kunne bidra til å tilpasse arbeidskraften til midlertidig eterspørselsfall uten å måtte starte med støre reallokeringer av økonomiske ressurser. Samtidig bevares jobber som er viktige for bedriftene i et lengre perspektiv. Virksomhetene kan beholde viktig kompetanse som vil bli et pluss når veksten etter krisen igjen tar til. Her nevner Europakommisjonen ulike former for intern fleksipilitet, som tilpassing av arbeidsorganisasjonen eller arbeidstidsordningene. Det pekes også på at fleksibilitet kan tilrettelegge for at særlig kvinner bedre kan delta i arbeidslivet ved å kunne kombinere jobb og omsorgsoppgaver.

Omfattende ordninger for livslang læring
Her ønsker man forbedret tilgang, iverksette målrettede tiltak for de sårbare gruppene, styrke medvirkning og involvering av alle relevante interessenter samt etablere effektive incentiver og systemer for kostnadsdeling.

Active Labour Marked Policies (ALMP)
Disse har blitt vesentlig forbedret de senere år ifølge Europakommisjonen, men har fortsatt forbedringspotensiale. Eksempler på dette er individuell jobbrådgivning, assistanse til arbeidssøkere og tiltak for å gjøre personer mer tilpasset arbeidsmarkedet.

Modernisere sosiale trygdesystemer
Her fokuseres det på å reformere dagpengeordninger slik at dekning og nivå er mer tilpasningsdyktig og fleksibelt, eksempelvis gjennom å tilby mer ressurser i dårlige tider og færre i gode tider.

Forbedre ytelsene for dem som er i risikosonen for ledighet
Dette gjelder midlertidig ansatte, unge mennesker og selvstendig næringsdrivende

Revidere pensjonssystemene
Dette skal sikre at de med huller i opptjeningen som kan skyldes sykdom, ledighet og korttidskontrakter også vil motta adekvate og bærekraftige pensjoner.

Europakommisjonen nevner flere initiativer for 2011. De ønsker å lansere en omfattende metode for å overvåke medlemsstatenes arbeid med å implementere flexicurity-prinsippene. Her vil man etablere et partnerskap mellom ansettelsesservicer fra alle sektorer for å styrke en strategisk dialog på EU-nivå om hvordan man kan få omstillinger til å lønne seg. Videre ønsker man å lansere en konsultasjon med de europeiske partene om et europeisk rammeverk for restruktureringer.

2. Utstyre personer med riktig kompetanse
Europakommisjonen vil legge til rette for samarbeid mellom ulike instanser innenfor kompetansestyring i medlemsstatene for å blant annet promotere erfaringsdeling. De vil arbeide for å oppnå den rette miksen av ferdigheter, og styrke den geografiske mobiliteten i EU. I dette ligger det også å maksimere det potensielle bidraget fra migrasjon.

Frem mot 2012 ønsker Europakommisjonen å jobbe med en gjensidig anerkjennelse av yrkeskvalifikasjoner. De ønsker også å foreslå lovgivning om rettighetene til gjestearbeidere i relasjon til prinsippet om fri bevegelse i EU.

Når det kommer til utdanning vil Europakommisjonen ha økt fokus på å forberede unge på overgangen fra skole til arbeidslivet. ”Employability” er nøkkelordet her, nemlig at personers opplæring skal være relevant for arbeidsmarkedet. Innen utløpet av 2010 vil Europakommisjonen etablere en ekspertgruppe som har som formål å forbedre lese- og skriveferdighetene til ungdom og voksne.

3. Forbedre arbeidskvaliteten og arbeidsforholdene
Det skal foretas en gjennomgang av lovgivning og promotering av myke instrumenter, som eksempelvis komparative analyser, politikkoordinering, best praksis, retningslinjer og anbefalinger. Europakommisjonen skal utføre en omfattende evaluering av dagens samlede rettslige instrumenter. Det har blitt startet arbeid med arbeidstidsdirektivet og utsendingsdirektivet, men dette skal nå utvides til andre deler av arbeidslivs-, helse-, miljø- og sikkerhetsregler. Europakommisjonen vil iverksette tiltak for å endre, klargjøre eller forenkle arbeidslivsrelatert lovgivning, dersom dette viser seg å være nødvendig etter en grundig gjennomgang og konsultasjoner med de europeiske partene.

Europakommisjonen vil i løpet av 2011 gjennomføre den endelige evalueringen av EU strategi fra 2007-2012 som handler om helse og sikkerhet på arbeidsplassen, og deretter foreslå en oppfølgingsstrategi for perioden frem mot 2020.

4. Skape flere arbeidsplasser
Den økonomiske krisen har hatt en svært alvorlig effekt på jobbtilgangen men noen hindringer er strukturelle. Det viktige er derfor å styrke rammeverkene for jobbskaping.

Europakommisjonen vil foreslå noen veiledende prinsipper for å lette mulighetene for jobbskaping. De ønsker å ta tak i administrative og lovmessige barrierer for ansettelse og sparking, samt nye bedrifter og selvstendig næringsdrivende. Videre vil de kjempe for mer normal sysselsetting, framfor uformelle eller uklare ansettelsesforhold.

Europakommisjonen skal innen utløpet av 2010 foreslå å utvide og endre ”The Preparatory Action Erasmus for Young Entrepeneurs (EYE)” til et permanent program.

For øvrig gjennomgås og presenteres hvordan finansiering fra EU, særlig fra det europeiske sosialfondet kan gi viktige bidrag til dagsorden for nye ferdigheter og jobber.