Diskuterte situasjonen i Libya, økonomi og kjernekraft

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Økonomi, Middelhavsregionen og katastrofen i Japan sto sentralt under vårtoppmøtet i Brussel 24. og 25. mars. På dagsorden for de europeiske stats- og regjeringssjefene sto også sysselsetting, vekst og konkurranseevne. EU-delegasjonen rapporterer fra Det europeiske råd.

Noen hovedpunkter fra oppsummeringen:

- Enighet om lovpakke om økonomisk styring.
- Traktatsendring som muliggjør den permanente krisemekanismen vedtatt
- 23 land har knyttet seg til ”Europakten Pluss”
- Enighet ny permanent krisemekanisme.              
- Fokus på den humanitære situasjonen i Libya, men klar støtte til gjennomføring av de militære aksjonene så lenge det er nødvendig for å etterleve FN-resolusjonen.
- Enighet om tiltak til humanitær hjelp og veien videre mot demokratibygging, økonomisk utvikling og handel. Sanksjonene mot regimet i Libya skal i tillegg styrkes.
- Japan: Budskap om solidaritet og bistand. Mulig tilbud om frihandelsforhandlinger
- Debatt om kjernekraftsikkerhet viktigheten av sikkerhet og utarbeidelse av stresstester fremheves.
- EUs naboland anmodes om stresstesting av kjernekraftverkene, ikke minst i lys av frykt for verk i Russland, Hviterussland og Ukraina.

Les konklusjonene fra Det europeiske råd her.

Økonomiske spørsmål
Det var på forhånd antatt at møtet ville være relativt udramatisk, og at stats- og regjeringssjefene i hovedsak ville komme til enighet om de utestående spørsmålene. Det uformelle eurotoppmøtet 11. mars, og finansministrenes møter 15.mars og 21. mars, hadde ryddet av veien mange vanskelige saker.

Sentrale beslutninger
Det europeiske råd fattet en rekke sentrale beslutninger. De vedtok en omfattende tiltakspakke for å svare på finanskrisen, bevare finansiell stabilitet og legge grunnlaget for en bærekraftig, sosialt inkluderende og jobbskapende vekst, i hovedsak en samling av allerede eksisterende og kjente tiltak. Dette inkluderer blant annet gjennomføringen av første fase av det europeiske semester som er en samordning av nasjonale budsjettprosesser samt kontroll med statsfinansene og klar vektlegging av det indre marked og Europa 2020-strategien.

Videre ga stats- og regjeringssjefene støtte til den omfattende lovpakken om økonomisk styring som Kommisjonen fremla sist høst. Lovpakken debatteres nå i Europaparlamentet, og det legges opp til avstemning i komiteen for økonomiske saker i april, slik at forhandlinger med Rådet kan finne sted før påske. Det tas sikte på et endelig vedtak i juni. I forhold til Kommisjonens opprinnelige forslag, har Rådet utvannet disse med noe større fleksibilitet. Det antas at Europaparlamentet, godt samstemt med Kommisjonen, vil styrke tekstene. Så langt er det rundt 2000 endringsforslag i Europaparlamentet. De vil blant annet styrke sanksjonsmulighetene mot de landene som bryter regelverket samt styrke Kommisjonens rolle.

Det europeiske råd kom også til enighet om den permanente krisemekanismen som skal være på plass 1. juni 2013. Det var noe uklarhet i forhold til Tysklands standpunkt om fordelingen av kostnadene til mekanismen, som skal ha en effektiv utlånskapasitet på 500 milliarder euro. Etter at den tyske finansministeren sammen med de øvrige finansministrene i euro-området hadde godtatt planen for kontantinnbetalinger, ville Angela Merkel ha endringer i når innbetalingene skulle skje og fikk støtte av Det europeiske råd for å få noe mer tid. Fondets størrelse er ikke endret. Det europeiske råd vedtok endringen av artikkel 136 i Lisboa-traktaten som muliggjør etableringen av en varig krisemekanisme. Traktatsendringen skal nå gjennom nasjonale godkjenningsprosedyrer i alle 27 medlemsland.

Det europeiske råd henviser også til europakten, nå omdøpt til EURO Pluss-pakten, som et viktig element i ytterligere styrking av Den økonomiske og monetære union og økonomisk koordinering. Pakten er åpen for alle medlemsland, og så langt har brorparten av ikke-eurolandene bortsett fra Storbritannia, Sverige, Tsjekkia og Ungarn, knyttet seg til den. For en del av ikke-eurolandene anses trolig tilknytning til pakten som en forutsetning for å gå med i euro-samarbeidet på et senere tidspunkt. Ungarn og Tsjekkia begrunner sin beslutning med at de vil bevare sin skattefrihet og mener pakten er første skritt mot skatteharmonisering. Sveriges statsminister gjentok at han ikke har støtte i Riksdagen for deltakelse, men avviste ikke at det kunne være aktuelt på et senere tidspunkt. Han anså ikke at pakten vil begrense medlemslandenes muligheter for egen skattepolitikk, ei heller at den vil sette den svenske lønnsmodellen i fare slik opposisjonen i Sverige hevder. Den britiske statsministeren David Cameron uttalte under sin pressekonferanse 25. mars at det for Storbritannias del ikke har vært aktuelt å knytte seg til pakten.

Utfordringer
Det var til tross for stor grad av enighet på forhånd enkelte usikkerhetsmomenter slik som regjeringskrisen i Portugal og Finlands andel av den utvidede midlertidige krisemekanismen.

Det knyttet seg en del usikkerhet ved Portugals politiske situasjon, og ikke minst i mediekretser ble situasjonen i Portugal fremstilt som en stor utfordring for EU. Det er klart regjeringskrisen i Portugal kom ubeleilig i forhold til Det europeiske råd, og en del undret med hvilket mandat avtroppende statsminister Socrates ville komme til Brussel. Han ga Det europeiske råd en presentasjon av den politiske situasjonen i landet nå, og sa samtidig at Portugal står ved sine forpliktelser. Portugal var imidlertid ikke gjenstand for omfattende diskusjoner, selv om kansler Merkel og andre skal ha påpekt viktigheten av at de bebudede reformene gjennomføres. Flere observatører sier at situasjonen for Portugal er komplisert, men påpeker også Portugal har ikke bedt om krisestøtte, og forventes heller ikke å spørre om det i nærmeste fremtid. Portugiserne var også nøye med å si dette i ulike sammenhenger, og Socrates la stor vekt på det under sine pressetreff.

Når det gjaldt utvidelse av den midlertidige krisehåndteringsmekanismen for å sikre en effektiv utlånskapasitet på 440 milliarder, ble man enige om å utsette den endelige beslutningen til neste europeiske råd 24. juni. Årsaken var i første rekke Finlands manglende mulighet til å kunne fatte en beslutning om økt garanti, med andre ord garantere ytterligere økonomisk støtte, i lys av det kommende valget i april og oppløst Riksdag.

Libya og det sørlige naboskap
Situasjonen i middelhavsområdet, med særlig vekt på Libya, var hovedtema for middagsdiskusjonen. Debatten var ikke en drøfting av militære operasjoner og militærstrategiske valg – dette behandles i andre strukturer. Samtidig ga stats- og regjeringssjefene full støtte til FN-resolusjonen og at militære aksjoner må fortsette helt til befolkningen er sikker fra angrep fra Gaddafis styrker.

Fokus under middagen var den humanitære delen av konflikten samt veien videre i forhold til demokratiutvikling, økonomisk utvikling og handel.

Det var enighet om en rekke nye tiltak: 

- EU er rede til å ta initiativet og vedta ytterligere sanksjoner, inkludert tiltak som sikrer at inntekter fra olje- og gassvirksomheten ikke kommer Gaddafi-regimet til gode. Medlemsland vil også ta dette opp med FNs sikkerhetsråd.

- Fortsatt støtte og planlegging for ytterligere humanitær bistand og sivile operasjoner også med bistand sjøveien.

- Med henvisning til konklusjonene fra det Det europeiske råd om Libya 11. mars forplikter man seg til å utvikle et nytt partnerskap med regionen, med dypere økonomisk integrasjon, bredere markedstilgang og nærmere politisk samarbeid, basert på ulikhetene i hvert land og deres innsats.

- Taket for Den europeiske investeringsbankens aktiviteter i regionen økes til 1 milliard euro, men med en klar forutsetning at tiltak under Østlig partnerskap ikke svekkes.

- Bidragsytere i Den europeiske utviklingsbanken (EBRD) anmodes om å vurdere utvidelse av aktivitetene til regionen.

- Forslag om opprinnelsesregler for pan-europa/middelhavsregionen må vedtas snarest mulig

- Europakommisjonen anmodes om å komme med forslag til ytterligere måter å øke handel og direkte investeringer i regionen på kort, mellomlang og lang sikt.

- Kommisjonen anmodes om å legge frem forslag til hvordan den globale tilnærmingen til migrasjon og mobilitetspartnerskap kan brukes som redskap i utviklingen av forbindelser med landene i denne regionen forut for toppmøtet i juni.

- Kommisjonen bes også om legge fram plan for migrasjonskontroll, der grensekontrollbyrået Frontex tilføres ytterligere ressurser til Hermes- og Poseidon-operasjonene. Statslederne presser også på for enighet om ny Frontex-forordning, der mandatet til Frontex styrkes.   

- Betydelig uenighet mellom EU-landene om tilnærmingen til Libya og de militære aksjonene.

I lys av prosessen i NATO samme kveld, og med et tydelig ønske om ikke å sementere uenigheten, la president Sarkozy i møter med pressen betydelig vekt på at aksjonene i Libya kun var for å beskytte sivilbefolkningen, ikke å styrte oberst Gaddafi – det er ikke opp til koalisjonen å bestemme hvem som skal lede et land. Det er kun gjennomføring av FN-resolusjonen som er målet, fremholdt han. Samtidig rettferdiggjorde han aksjonene ved å understreke at disse hadde ”forhindret tusener på tusener av drepte”, og at det hadde vært helt nødvendig å unngå ” en diktators barbariske galskap”. Sarkozy hadde også gjort klart for sine EU-kolleger at aksjonene hadde vært helt nødvendige for å unngå et ”nytt Srebrenica”.  Statsminister Cameron la også vekt på at EU sto fullt ut bak sikkerhetsrådsresolusjonen, og at EU27 er helt enige om å bidra til gjennomføringen av resolusjonen.

Japan
Dag to ble viet situasjonen i Japan, kjernekraft og sikkerhetsaspektene. Konklusjonsteksten har med en del punkter om situasjonen i Japan, hvor Det europeiske råd lover all støtte dersom de blir anmodet om det. Det vises til det strategiske partnerskapet mellom EU og Japan, og på britisk initiativ kom det inn skrivninger om at man eventuelt skal iversette forhandlinger om en frihandelsavtale. Imidlertid ble dette tonet noe ned ved at det klart knyttes til hvordan japanerne vil håndtere problematikken med ikke-tollmessige barrierer og begrensninger med henhold til offentlige innkjøp. Dette var i all hovedsak uproblematiske punkter og det var liten diskusjon om dette.

Kjernekraft og sikkerhetsaspektene i Europa
Dagens møte gikk derfor i hovedsak til diskusjoner om hvilke lærdommer man kan trekke av katastrofen i Japan for kjernekraften og sikkerhetsaspektene i Europa. Landenes suverene rett til å bestemme egen energimiks ble fastslått, men samtidig var stats- og regjeringssjefene enige om at sikkerheten var et felles ansvar. Det europeiske råd ble derfor enige om en rekke tiltak hvor hovedhensikten er å sikre en full gjennomgang av alle kjernekraftverkene i EU. Kjernekraftsikkerhetsregulatorene i EU og Kommisjonen bes om å utvikle så snart som mulig en risiko- og sikkerhetstest, i nært samarbeid med medlemslandene. Selve testene skal gjennomføres av nasjonale myndigheter. Et viktig poeng er at resultatene fra stresstestene skal offentliggjøres, og stats- og regjeringssjefene skal vurdere de første funnene innen utgangen av 2011. Hva som eventuelt skal skje dersom et verk ikke består testen er ikke avgjort, men blant annet statsminister Zapatero la vekt på at disse enten må forbedre sikkerheten eller stenges.

Det var en viss diskusjon om hvordan EU skulle ta opp sikkerheten ved kjernekraftverk utenfor EU, og da særlig med tanke på Ukraina, Hviterussland og Russland. Flere av landene i Russland, Hviterusslands og Ukrainas umiddelbare nærhet hadde tatt initiativ til at dette ble tatt opp, og resultatet ble at EU skal anmode om at tilsvarende stresstester gjennomføres i naboland og globalt. Det fremheves at dette skal gjelde både eksisterende og planlagte verk. Enkelte land stilte seg tvilende til virkningen av anmodninger i tredjeland, men ville ikke stille seg mot formuleringene. Kommisjonen skal innen utgangen av 2011 også gjennomgå eksisterende regelverk med tanke på forbedringer.