Diskuterte vekst og sysselsetting blant unge

Rapport fra arbeidsråd Jacob Hanssen, EU-delegasjonen

Håndhevingsdirektivet, den årlige vekstrapporten og sysselsetting blant ungdom stod på agendaen under rådsmøtet for arbeidsministrene i EU såkalt EPSCO den 6. desember 2012. Arbeidsråd Jacob Hanssen rapporterer.

Foto: iStockPhoto

Håndhevingsdirektivet, den årlige vekstrapporten og sysselsetting blant ungdom stod på agendaen under rådsmøtet for arbeidsministrene i EU såkalt EPSCO den 6. desember 2012. Arbeidsråd Jacob Hanssen rapporterer.

Hovedpunkter i rapporten:

- Håndhevingsdirektivet - betydelig uenighet mellom medlemslandene i forhold til de to mest kontroversielle forslagene i Europakommisjonens forslag – nasjonale kontrolltiltak og solidaransvar

- Den årlige vekstrapporten 2013 – arbeidsministrene ønsket vekstrapporten velkommen, og understrekte betydningen av å fortsette med tiltak for å redusere arbeidsledigheten og de sosiale konsekvensene av denne. Mottakelsen blant arbeidsministrene var klart mer positiv enn den mottakelse rapporten fikk i Europaparlamentet.

- Ungdomssysselsettingspakken – Europakommisjonen foreslår ungdomsgaranti som innebærer at ungdom innen fire måneder etter endt skolegang eller etter å ha blitt arbeidsledige mottar tilbud om sysselsetting, fortsatt utdanning eller lærlingplass. Europakommisjonens forslag ble godt mottatt av arbeidsministrene.

Agendaen for rådsmøtet
Rådsmøtet for arbeidsministrene i EU hadde en omfattende agenda der de viktigste sakene var:

- Håndhevingsdirektivet – framdrift og debatt om to sentrale spørsmål
- Den årlige vekstrapporten – presentasjon av Europakommisjonens forslag
- Ungdom sysselsetting pakken – ungdomsgarantien – presentasjon av Europakommisjonens forslag

Øvrige saker på dagsorden var blant annet framdriftsrapporter for arbeidet med «European Adjustment Fund» og programmet for sosial endring og innovasjon. Rådsmøtet vedtok også en erklæring i forbindelse med avslutning på EU2012 – det europeiske året for aktiv aldring og solidaritet mellom generasjonene.

Håndhevingsdirektivet
Europakommisjonen offentliggjorde i mars 2012 et direktiv for bedre håndheving av direktivet for utstasjonerte arbeidstakere (Posting Directive) fra 1996. Formålet med håndhevingsdirektivet er å bidra til bedre håndheving av det opprinnelige direktivet fra 1996 ved at utstasjonerte arbeidstakere får de arbeidsvilkår de har krav på, og ved å legge til rette for tilbud av tjenester mellom medlemslandene.

Det kypriotiske formannskapet orienterte om status for arbeidet med håndhevingsdirektivet i arbeidsgruppen som forbereder rådsposisjonene. På en rekke punkter er det gjort framskritt i løpet av høsten, blant annet:

- Klarere definisjon av begreper utstasjonering (posting)
- Bedre informasjon til arbeidstakere og bedrifter om deres rettigheter og forpliktelser
- Bedre samarbeid mellom medlemslandenes tilsynsmyndigheter

Det gjenstår imidlertid mye arbeid med direktivforslaget, framdriftsrapporten ble tatt til etterretning.

Etter framdriftsrapporten inviterte det kypriotiske formannskapet til en debatt rundt de to spørsmålene som er mest kontroversielle i direktivforslaget, artikkel 9 om nasjonale kontrolltiltak og artikkel 12 om solidaransvar. Dette er også de to artiklene som har mest interesse for Norge. Formålet med debatten var å legge best mulig til rette for det kommende irske formannskapets videre arbeid med håndhevingsdirektivet.

Kommisjonen foreslår i artikkel 9 en lukket (uttømmende) liste med kontrolltiltak og i artikkel 12 solidaransvar begrenset til bygg og anleggsbransjen og et ledd i leverandørkjeden. Formålet med en lukket liste av kontrolltiltak er å sikre rettslig klarhet for bedrifter. Mens mange av arbeidsministrene fra Sentral- og Øst-Europa og de baltiske landene er for en lukket liste av nasjonaltiltak, mener arbeidsministre fra blant annet de nordiske landene og land i Vest-Europa at listen bør være åpen slik at nye tiltak kan utvikles ved behov. Dette er i tråd med det norske synspunktet.

Noen land argumenterer for å ta bort forslaget om solidaransvar i håndhevingsdirektivet. Det henvises til at få medlemsland har innført solidaransvar og at innføring av solidaransvar som en del av håndhevingsdirektivet (dvs. begrenset til bedrifter som tilbyr tjenester over landegrensene) vil kunne skape ulike konkurransevilkår mellom bedrifter som konkurrerer over landegrensene og bedrifter som operer i sine hjemland. Mange arbeidsministre argumenterer for at solidaransvar er et viktig hjelpemiddel for å sikre at arbeidstakere får de rettigheter de har krav på, og for å bekjempe økonomisk svindel. Noen av arbeidsministrene argumenterte for en gradvis innføring av solidaransvar for å unngå uønskede effekter på det indre markedet, mens mente det burde være opp til medlemslandene selv om de ville innføre solidaransvar. For Norge er det viktig at den norske løsningen med solidaransvar kan opprettholdes.

Den årlige vekstrapporten for 2013
Vekstrapporten markerer starten på Det europeiske semesteret for 2013, som er den årlige politikksyklusen i EU som koordinerer den økonomiske politikken i medlemslandene. Vekstrapporten for 2013 tar utgangspunkt i at EU er i den dypeste finansielle og økonomiske krisen på tiår, selv om det er store forskjeller mellom medlemslandene. I de siste prognosene fra Europakommisjonen er anslagene for veksten i EU ytterligere nedjustert, anslagene for arbeidsledigheten både for 2012 og 2013 er justert opp. Det er ikke utsikter til bedring i arbeidsmarkedet på kort sikt.

Kommisjonen opprettholder innretningen på sine anbefalinger om den økonomiske politikken, og mener at det er viktig å opprettholde tempoet i reformer særlig på følgende områder:

- Offentlige finanser må bli bærekraftige og vekststimulerende (blant annet ved at pensjonssystemene  blir mer bærekraftige, og ved at skattesystemene slik at det blir mindre skatt på arbeidskraft)
- Normalisering av finanssektorens utlån til bedrifter og husholdninger (blant annet tiltak for å styrke lånemulighetene for næringslivet)
- Vekst gjennom økt konkurranseevne (offentlig støtte til forskning og utvikling og tiltak for å redusere de administrative byrdene ved oppstart av ny virksomhet)
- Tiltak for å redusere arbeidsledighet og de sosiale konsekvensene (blant annet modernisere arbeidsmarkedet, og sikre at lønnsveksten i større grad reflekterer produktivitetsveksten)
- Modernisering av offentlig administrasjon (blant annet forenkling av regelverk for næringslivet som reduserer de administrative byrdene, og digitalisering av offentlig administrasjon)

Debatten om vekstrapporten 2013 i rådsmøtet:
Arbeidsministrene ønsket vekstrapporten velkommen, og understrekte betydningen av å fortsette med tiltak for å redusere arbeidsledigheten og de sosiale konsekvensene av denne. Flere av ministrene informerte om tiltak mot arbeidsledighet i deres land. Mange av ministrene understrekte betydningen av hurtige tiltak for å få ned ungdomsledigheten, og betydningen av utdanning og opplæring ble framhevet. Det ble pekt på at det er nødvendig å ta hensyn til særtrekk i ved de enkelte medlemslandene i utformingen av den økonomiske politikken, og at politikken for å styrke de offentlige finansene må ses i sammenheng med politikken for vekst og sysselsetting. Betydningen av sosialpolitikk ble understreket, selv om også sosialpolitikken må moderniseres. Kommentarene til vekstrapporten var betydelig mer positive enn de reaksjoner i Europaparlamentet.

En grundigere diskusjon av vekstrapporten vil bli foretatt i neste EPSCO møte i februar 2013. Deretter vil rapporten bli diskutert på møtet i Det europeiske råd i mars og vil gi et grunnlag for de landspesifikke tilrådingene som Det europeiske semester munner ut i.

Pakken for ungdomssysselsetting – ungdomsgarantien
Europakommisjonen viser til at ungdom er hardest rammet av krisen i EU. Arbeidsledigheten blant ungdom er dobbelt så høy som for voksne for EU som helhet, og i enkelte land er ungdomsledigheten over 50 prosent. Kommisjonen viser til at det ikke er utsikter til snarlig bedring av situasjonen for ungdom, og det er bakgrunnen for at Kommisjonen 5. desember foreslo en ny tiltakspakke for ungdom: «Moving Youth into Employment».

Tiltakspakken inneholder fire hovedelementer:

- Ungdomsgaranti – innebærer at ungdom innen fire måneder etter endt skolegang eller etter å ha blitt arbeidsledige mottar tilbud om sysselsetting, fortsatt utdanning eller lærlingplass
- Traineestillinger – Kommisjonen vil i samarbeid med partene i arbeidslivet forsøke å etablere et kvalitetsrammeverk for traineestillinger
- Lærlingplasser – etablere en europeisk allianse for lærlingplasser
- EURES – utvikle arbeidsformidlingsportalen EURES for arbeid til ungdom

Arbeidsministrene ønsket ungdomssysselsettingspakken velkommen. Pakken ble offentliggjort dagen før møtet i EPSCO, og arbeidet med å følge opp Kommisjonens forslag vil skje umiddelbart.