EU-forslag for å sikre fri bevegelse av personer

Rapport fra arbeids- og sosialråd Finn Ola Jølstad, EU-delegasjonen

En rapport fra Europakommisjonen viser at motivasjonen for mobilitet innen EU-området hovedsakelig er knyttet til arbeid og ikke utnyttelse av velferdsordninger. Samtidig foreslår Kommisjonen tiltak for å sikre fri bevegelse av personer samt balansere rettigheter og plikter. Arbeids- og sosialråd Finn Ola Jølstad ved EU-delegasjonen rapporterer.

En rapport fra Europakommisjonen viser at motivasjonen for mobilitet innen EU-området hovedsakelig er knyttet til arbeid. Illustrasjonsfoto: Morguefile

En rapport fra Europakommisjonen viser at motivasjonen for mobilitet innen EU-området hovedsakelig er knyttet til arbeid og ikke utnyttelse av velferdsordninger. Samtidig foreslår Kommisjonen tiltak for å sikre fri bevegelse av personer samt balansere rettigheter og plikter. Arbeids- og sosialråd Finn Ola Jølstad ved EU-delegasjonen rapporterer.

Bekymringer i medlemsland for virkninger av fri personbevegelse
I et brev fra justis- og innenriksministrene fra Storbritannia, Tyskland, Østerrike og Nederland til det irske formannskapet i mai 2013 ble det reist bekymring for at den frie bevegelsen av personer innen EU påførte de nasjonale velferdsordningene urimelige byrder. I brevet ble det også tatt til orde for endringer i regelverket for å redusere byrdene på de nasjonale velferdsordningene.

I juni 2013 diskuterte EUs ministre for justis- og innenrikssaker dette, og Europakommisjonen ble bedt om å gjennomgå implementeringen av regelverket for fri bevegelse av personer, samt tiltak for å unngå eventuelt misbruk av dette regelverket. Det ble bedt om en interimrapport til ministerrådet for justis- og innenriksministrene innen oktober 2013, og en endelig rapport innen desember 2013.

Kommisjonens foreløpige konklusjoner
Europakommisjonen presenterte hovedfunnene i sin foreløpige rapport på rådsmøtet for justis- og innenrikssaker 7.-8. oktober. Funnene er basert på analyse av eksisterende data og innhenting av informasjon fra medlemslandene. 19 medlemsland hadde svart på spørreundersøkelsen.

Kommissær for justis, grunnleggende rettigheter og EU-borgerskap, Viviane Reding, fremhevet fri bevegelse som en kjernerettighet som bidrar til positiv vekst i hele EU. Reding kunne ikke se at de foreløpige resultatene av spørreundersøkelsen viste tegn til større problemer med den såkalte velferdsturismen. Rapporten viser at motivasjonen for mobilitet innen EU-området hovedsakelig er knyttet til arbeid.

Reding viste videre til at rettighetene knyttet til å kunne bosette seg i andre EU-land og eventuelt få trygde- eller sosialytelser er regulerte og basert på strenge kriterier. Medlemsstatene har innenfor gjeldende regelverk adgang til å beskytte seg mot misbruk og i særlige tilfelle gi innreiseforbud.

Misbruk av regelverk skal slås hardt ned på da dette svekker den frie personbevegelsen. Utfordringene knyttet til mobilitet av spesielt svake grupper med små jobbmuligheter, særlig til storbyområder, må tas alvorlig. Reding viste til at dette er et spørsmål om sosial inkludering og at EUs sosiale fond (ESF) gir mulighet for å yte støtte til innsats i medlemsland for å sikre dette. 

Forslag for å balansere rettigheter og plikter
Det ble understreket at Europakommisjonen og medlemsstatene har et felles ansvar for å sikre fri bevegelse av personer i EU, og Europakommisjonen foreslo innsats på følgende områder:
Bekjempelse av proforma ekteskap gjennom utarbeidelse av en håndbok som skal bidra til å hjelpe medlemslandene å utøve sin myndighet

  • Felles retningslinjer for hva som skal regnes som fast bosted for mobile EU-borgere
  • Øke allokeringer av sosialfondsmidler (ESF) til medlemsstatene for tiltak knyttet til sosial inkludering (fra om lag 15 prosent til 20 prosent i programperioden 2014-2020)
  • Avholde workshop om anvendelse av ESF-fondet
  • Avholde en konferanse våren 2014 med lokale myndigheter om utfordringer og løsninger knyttet til fri bevegelse

Under debatten uttrykte medlemslandene særlig tilfredshet med utarbeidelse av en håndbok om proforma ekteskap. Det ble uttrykt tilfredshet ved at Europakommisjonen tok problemstillingene på alvor og at den åpner opp for samarbeid for å motvirke svik og misbruk av velferdsordninger. Europakommisjonen ble oppfordret til å gi tydelig uttrykk for hvilke muligheter medlemsstatene har for å sanksjonere misbruk, herunder med et innreiseforbud.

Europakommisjonen konkluderte med at den så debatten som en begynnelse på et konstruktivt partnerskap og at håndhevelse av eksisterende regler og sosial inkludering må styrkes. Den endelige rapporten vil foreligge i desember.

Studie om virkninger på medlemslandenes velferds- og helsesystemer
Europakommisjonen presenterte 14. oktober en studie om virkninger på medlemslandenes velferds- og helsesystemer av personbevegelse. Studien er på 282 sider og bærer tittelen: Fact finding analysis on the impact on Member States’ social security systems of the entitlements of non-active intra-EU migrants to special non-contributory cash benefits and healthcare granted on the basis of residence

Samlet sett konkluderer studien at andelen av ikke-aktive EU-migranter i andre land er liten, de utgjør en liten andel av mottakerne av kontantytelser og budsjettvirkningen for velferdssystemene er lav. Det samme gjelder helsestell. Sysselsetting utgjør hovedmotivasjonen for migrasjon innenfor EU, og yrkesaktiviteten blant disse har økt over de siste 7 år.

Hovedfunnene i studien er:

  • Ikke-aktive EU migranter utgjør en liten andel av den samlede befolkningen i det enkelte medlemsland. Hoveddelen (98 prosent) av de ikke-aktive migrantene innenfor EU er bosatt i landene som var EU-medlemmer før utvidelsen i 2004 (EU-15).
  • Pensjonister, studenter og jobbsøkere utgjorde mer enn to tredjedeler av den ikke-aktive andelen av EU-migrantene.
  • Den samlede migrasjonen innenfor EU har økt det siste tiåret (fra 1,3 prosent til 2,3 prosent av EUs befolkning mellom 2003 og 2012).
  • I snitt er det høyere sysselsetting blant EU-migrantene enn befolkningen for øvrig. Dette kan dels forklares ved at flere EU-migranter er i arbeidsdyktig alder.
  • Flertallet (64 prosent) av de nåværende ikke-aktive migrantene har tidligere vært i jobb i bostedslandet.
  • Det store flertallet av migranter innenfor EU flytter for å jobbe. Inntektsforskjeller er en viktig driver for migrasjon.
  • Det er lite bevis for at migrantene innenfor EU er motivert av andre lands stønadssystemer for å flytte. Jobb og familie er de viktigste katalysatorene for migrasjon.
  • EU-migranter utgjør kun en meget liten andel av mottakere av kontantytelser. I de fleste land bruker ikke migrantene innenfor EU velferdsytelser mer enn befolkningen for øvrig.
  • Utgiftene til helse til ikke-aktive EU-migranter utgjør en meget liten andel av det enkelte medlemslands utgifter til helsevesenet.

Hegner om fri personbevegelse
Europakommisjonen hegner sterkt om den frie personbevegelsen som en grunnleggende rettighet i det indre marked, og støtter seg på ulike studier og statistiske kilder for å vise at problemet med såkalt «velferdsturisme» ikke er reelt, eller sterkt overdrevet.

Europakommisjonen tar samtidig medlemslandenes bekymringer på alvor, gjennom ord og noen konkrete tiltak for å hindre misbruk av velferdsordningene. Trolig vil ikke dette stoppe det politiske ordskiftet, og saksfeltet om migrasjon (så vel fra EU-borgere som tredjelandsborgere) og velferd kan påregnes å bli mye debattert blant annet i opptakten fram mot valget til nytt Europaparlament i 2014. 

Mer informasjon:
Les mer om studien presentert av Europakommisjonen 14. oktober.