EUs strategi foran klimamøtet i København

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

I forrige uke diskuterte miljøkomiteen hva som bør være EUs strategi for København-konferansen i desember. Miljøråd Henrik Eriksen ved EU-delegasjonen går her gjennom det første utkastet til resolusjon.

Europaparlamentet diskuterte EUs strategi for COP-15
 
Europaparlamentets miljøkomite drøftet onsdag 30. september et første utkast til resolusjon om EUs strategi for København-konferansen (COP-15). Resolusjonen skal være Parlamentets input til EUs posisjoner, men også være et selvstendig bidrag fra Parlamentet til forhandlingene.
 
I debatten uttrykte flere at EU burde øke sine utslippsforpliktelser og at EU må bidra med omfattende midler til utviklingsland i klimaarbeidet. Samtidig understreket mange, med Karl Heinz Florenz (EPP) at det viktigste ikke var beløpet størrelse, men hva beløpet gikk til. Noen pekte på det norske finansieringsforslaget som en god mulighet. Foreløpig utkast er laget av en gruppe som dekker alle de store partigrupperingene. Den inneholder bl.a. anbefalinger om at

  • avtale bør gi utslippsreduksjoner i den øvre delen av 25-40% mål for 2020 i forhold til 1990
  • industrilandene må ta ledelsen i utslippsreduksjonenen
  • bidrag fra EU samlet bør være minst 20 mrd. euro
  • norsk finansieringsforslag kan være finansieringskilde for en global mekanisme for å hindre avskoging og skogforringelse (GFCM)
  • EU bør være pådriver for å inkludere skipsfart og flytrafikk i avtalen

Det kan fremmes endringsforslag frem til 1. oktober. Resolusjonen skal vedtas i november.

Komiteen besluttet videre å fremme muntlige spørsmål til Rådet og Kommisjonen om hvordan disse skulle bidra til en ambisiøs ny klimaavtale i København. De konservative (EPP) forsøkte å fjerne henvisninger i spørsmålene om at en slik avtale skulle lede til utslippsreduksjoner "i den øvre enden" av 25-40% i 2020 fra 1990. De henviste til at klima- og energipakken ga grunnlag for å heve målet til 30%, ikke mer. Det lykkes ikke å få flertall for dette, og spørsmålene inneholder derfor denne målformuleringen.
 
Kommentar:
Det er Rådet som vedtar EUs forhandlingsposisjoner, ikke Parlamentet. Parlamentet kan likevel påvirke EUs posisjoner, og resolusjonen vil utgjøre en del av det politiske grunnlaget for EUs forhandlingsstrategi.  Parlamentet får uansett økt innflytelse i oppfølgingen av København-konferansen da Kommisjonen skal fremme rettsakter for å følge opp dette (er et element i klima- og energipakken).