Fylkesnytt fra Oppland 1/2017

Fylkesmannen i Oppland er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, med blant annet fire videoer av kreative, sterke, modige og flinke kvinner som har valgt å satse på landbruket.

Hva hadde landbruket vært uten kvinner?

Hva hadde landbruket vært uten kvinner? Vi har så utrolig mange kreative, sterke, modige og flinke kvinner i Oppland som har valgt å satse på landbruket, til tross for at de også har drømt om andre yrkesveier. Som inspirasjon har RULL i Oppland laget korte filmsnutter om fire av disse kvinnene.

Mye bygdeutviklingsmidler til prosjekter i Valdres og Gudbrandsdalen

I 2016 bevilget Fylkesmannen i Oppland nær 3 millioner kr i utrednings og tilretteleggingsmidler bare i regionene Valdres og Nord-Gudbrandsdal. Disse områda var frampå med gode prosjektsøknader og sikret seg brorparten av de nesten 5 millionene Oppland hadde til rådighet.

Prosjekter for bedre organisering av lokalmatsalget og bosetting og utvikling på ledige gårdsbruk – med innbakt mentorordning for nye bønder – stakk av med de største tilskuddstildelingene i Valdres. I Nord-Gudbrandsdal fikk utviklingsprogrammet «Gardsgründer» en god del støtte (prosjektet ble nærmere presentert i Fylkesnytt fra Oppland nr 2/2016

«Huga på gard» heter bosettingsprosjektet på ekte Valdresmål, og prosjektleder Anne Live Garvik i Vestre Slidre kommune har stor tro på at mange vil fylle opp det som nå ofte er «tomme bruk», og gjerne starte opp som nye bønder. Mentorordningen skal sørge for at de nye brukerne kommer godt i gang; det er godt erfarne bønder som stiller seg til rådighet for å hjelpe de som vil starte opp. Lokalavisa Valdres har hatt behørig omtale av prosjektet.

Valdreslandskap.
Valdreslandskap. Foto: Fylkesmannen i Oppland

Et tematisk noe beslekta prosjekt kalt «Synliggjøring og verdsetting av ressurser ved «nedlagte» bruk» - dette med utgangspunkt i Gjøvikregionen - fikk også bevilget en del støtte. Dette prosjektet fokuserer på situasjonen for landbrukseiendommer uten egen jordbruksproduksjon. Disse eiendommene er det etter hvert mange av ettersom matproduksjonen har blitt konsentrert på færre enheter. Landbrukseiendommene består likevel som sådanne, og prosjektet vil egentlig betegnelsen «nedlagte bruk» til livs! Selv om jordarealene er bortleid, er likevel eierskapet til jorda beholdt og bør forvaltes med omhu. Likedan er ressurser i form av bygninger, kulturlandskap, skog og utmark og bosetting på de fleste eiendommene stadig til stede, for ikke å snakke om de rent menneskelige ressursene.

Fra Statistisk Sentralbyrå har vi hentet statistikk for landbrukseiendommer og bosetting i de tre regionene Valdres, Nord-Gudbrandsdal og Gjøvikregionen (2015). Den viser klart at Valdres har størst andel av landbrukseiendommene uten bosetting, nesten 20 prosent, mens i Gjøvikregionen er andelen 13,7 prosent.

 

Landbruks-eiendommer i alt

Landbruks-eiendommer med boligbygning

Landbruks-eiendommer med boligbygning uten bosetting (prosent)

Valdres

3241

2462

19,8 prosent

Nord-Gudbrandsdal

2422

2044

14,1 prosent

Gjøvikregionen

4166

3491

13,7 prosent

Regionalt miljøprogram i Oppland evalueres

Fylkesmannen har gjort ei førebels evaluering av miljøtilskotta i det regionale miljøprogrammet for jordbruket i Oppland. Det er den siste fireårsperioden, 2013-2016, som er gjennomgått når det gjeld tendensar i søknadstala. Dette er ein del av grunnlaget for rulleringa av miljøprogrammet, som blir sett i gong hausten 2017.

I hovudsak er areal- og dyretala som nokså stabile gjennom de fire åra. Noe av det som skil seg ut, er tilskotta til organisert beitebruk i utmarka. Talet på dyr i utmarka har stige mye dei siste åra. Dette speglar ei generell auke i fylket både i saueproduksjonen og storfe for kjøtproduksjon (sjå eigen sak). Det er og ein stadig større del av storfeet  i utmarka som er organisert i beitelag (ca. 45 prosent dvs. nesten ei fordobling sidan 2004).

På den andre sida blir det stadig færre setrer i drift, i takt med at talet på mjølkeprodusentar generelt går ned. Dermed blir det og færre mjølkekyr som bruker utmarka. Det var 313 setrer i drift med mjølkeproduksjon i 2017, 36 prosent færre enn i 2007. Om lag ein tredjedel av mjølkeprodusentane i fylket har likevel seterdrift om sommaren. I den klart største seterkommunen, Øystre Slidre, er over 80 prosent "på stølen"!

Om lag 25 prosent av jordbruksarealet i Oppland er brattare enn 1:5 eller ligg i fjell- og seterområde. Desse areala sett sterkt preg på kulturlandskapet i fylket, og arealet som er i drift og får tilskott har vore nokså stabilt. I 2016 ser vi ein liten nedgang; for seterareala starta den så smått i 2015. Det blir interessant å følgje med på om dette er ein tilfeldig variasjon eller om det er starten på ein nedgang i bruk av meir tungdrivne areal.

Utsikt fra Solbjør i Bødal.
Utsikt fra Solbjør i Bødal. Foto: Stig Horsberg/Fylkesmannen i Oppland

Over 20 prosent av søkarane på regionale miljøtilskott får tilskott til slått eller beite av areal med biologiske verdiar, og dette arealet er nokså stabilt. Mye slikt areal er kartlagt i Oppland, og mangfaldet av planter, insekt m.m. er avhengig av at dei blir drivne på tradisjonell måte. Til saman blir det gitt tilskott til om lag 20 000 daa.

Oppland har i overkant av 180 000 daa kornareal. Andelen areal med utsett jordarbeing har vore om lag 50 prosent. I 2016 kom regel om at det berre kan gis tilskott til areal med stor og svært stor erosjonsrisiko utanfor dei prioriterte områda. Dette førte til ein reduksjon på over 20 prosent av areal «i stubb» i Oppland i 2016. Oppland har prioritert områda Hadeland og Toten. I desse områda gis det og tilskott til areal i stubb om hausten med til liten og middels erosjonsrisiko.

Litt «tallknusing» rundt endringer i landbruket og beitenæringa i Oppland de siste 6 år. 

Også i Oppland, som i landet forøvrig, er antall foretak med mjølkeku betydelig redusert de siste åra. Spesielt for Oppland er at antall sau og storfe på utmarksbeite øker mye. 

Landbruket i Oppland i tall – utviklingstrekk siste 6 år:

  1. Oppland har 10 prosent av all dyrka mark i Norge og 11 prosent av alle landbruksforetak i Norge
  2. Antall landbruksforetak i Norge og i Oppland er redusert med 12 prosent
  3. Antall foretak med mjølkeku er redusert med 23 prosent i Norge og 21 prosent i Oppland
  4. Antall mjølkekuer i Norge og i Oppland er redusert med 7 prosent
  5. Gjennomsnittlig mjølkekubesetning i Norge er økt fra 21 til 26 kyr og i Oppland økt fra 20 til 24 kyr
  6. Antall storfe som beiter i utmark (spesialisert kjøttfeproduksjon) er økt med 12 prosent i Norge og 15 prosent i Oppland
  7. Antall sau på utmarksbeite er økt med 7 prosent i Norge og 13 prosent i Oppland
  8. Antall foretak med sau i Norge er stabilt rundt 12 600, men er økt med 3 prosent i Oppland fra 1 260 til 1 295
  9. Oppland er fylket med størst beitetrykk
  10. Beitedyra i Oppland eter gras i utmarka til en verdi av litt over 143 millioner kr hver sommer  

Oppland presenterer seg som et 10-prosentfylke i landbrukssammenheng. Oppland har om lag 10 prosent av all dyrka jord i Norge og 11 prosent av alle landbruksforetak. Oppland er fylket med flest landbruks-foretak i Norge, etterfulgt av Rogaland. Oppland har 12 prosent av alle mjølkekuer og 13 prosent av alle mjølkekuprodusenter, og Oppland har 13 prosent av alle sauer i Norge og 10 prosent av alle saueprodusenter. Det er særlig på produksjoner hvor utmarksbeite er sentralt at Oppland er en stor produsent. Oppland har 19 prosent av alle mjølkekuer/ammekuer og 17 prosent av alle storfeungdyr som er på utmarksbeite hver sommer. 

Oppland har om lag 1 000 000 daa med dyrka mark. Det er 4 prosent av arealet av Oppland. Av dyrka mark i Oppland brukes 80 prosent til grasproduksjon og 18 prosent til korn, knapt 1 prosent til potet og vel 1 prosent til grønnsaker, frukt og bær. Mange kommuner i Oppland nytter mer enn 95 prosent av dyrkamarka til grasproduksjon. 17 av fylkets 26 kommuner er fjellkommuner og har mer enn 50 prosent av kommunens areal over 700 m.o.h. Det er derfor greit å slå fast at Oppland er et fjellfylke, og et gras- og husdyrfylke. Landbruket i Oppland har lang tradisjon for å utnytte de gode fjell- og skogsbeitene.

Landbruket i Norge og i Oppland er i stadig endring. Siste 6 år har antall landbruksforetak i Norge blitt redusert fra om lag 46 000 til 40 000, en reduksjon på 12 prosent (tall fra produksjonstilskudd 31.07.2010 og 31.07.2016). Antall landbruksforetak i Oppland er redusert i samme tidsperiode fra 5 100 til 4 500, en reduksjon på 12 prosent og følgelig likt med nasjonal utvikling.

Endringer i storfeproduksjonen
Andre endringer siste 6 år er en stor nedgang i antall mjølkekuprodusenter og en mindre nedgang i antall mjølkekuer. I 2010 var det i Norge om lag 11 100 mjølkekuforetak og 6 år seinere, i 2016, er tallet redusert til 8 500. Dette er en nedgang på 23 prosent. Tilsvarende tall for Oppland er 1 400 foretak i 2010 og 1 100 foretak i 2016. 300 foretak er avviklet i Oppland siste 6 år og det er en nedgang på 21 prosent, tilnærmet like stor som på nasjonalt nivå. Nedgangen i antall mjølkekyr er også redusert, men ikke i samme omfang som antall foretak. I 2010 var det i Norge 238 000 mjølkekyr og i 2016 er antallet redusert til 222 000 mjølkekyr. Dette er en nedgang på 7 prosent. I samme periode har gjennomsnitts-besetningen på nasjonalt nivå økt fra 21 til 26 kyr per besetning. Endringene i Oppland følger samme mønster. I 2010 var det i Oppland 28 700 mjølkekyr og i 2016 er antallet redusert til 26 600 mjølkekyr, som tilsvarer en reduksjon på 7 prosent. Besetningsstørrelsen er på 6 år økt fra 20 kyr til 24 kyr. Men det er store variasjoner innenfor fylket. For eksempel er gjennomsnittsbesetningen i Valdres på 17 kyr.

Kyr ved Afstjønn.
Kyr ved Afstjønn. Foto: Stig Horsberg/Fylkesmannen i Oppland

Samtidig med sterk nedgang i antall mjølkeprodusenter, er det tilsvarende økning i spesialisert storfekjøttproduksjon og saueproduksjon. Og her er veksten i Oppland høyere enn landssnittet og dette kan blant annet skyldes store og gode utmarksarealer.

Antall storfe, mjølkeku/ammeku og ungdyr, som beiter i utmarka (tall fra produksjonstilskudd per 31.07) var i 2010 i Oppland 39 000 dyr. I 2016 er antallet storfe på utmarksbeite økt til 45 000, og det er en vekst på 15 prosent. Nasjonalt er veksten på 12 prosent. Antall produsenter med storfe i utmark er om lag 1 150 både i 2010 og 2016, så veksten skyldes økning av antall dyr per besetning. Snittbesetningen var i 2010 på 34 dyr og i 2016 på 40 dyr. Men her er det store variasjoner mellom de enkelte besetninger og mellom kommunene i fylket.

Endringer i saueproduksjonen
Sauetallet i Oppland er også økt mye de siste år, og spesielt har økning vært stor de to siste årene. I 2010 ble 240 000 søyer og lam sluppet på utmarksbeite i Oppland og i 2016 ble 271 000 søyer og lam sluppet. Det er en økning på 31 000 sau som tilsvarer en økning på 13 prosent. Fra 2014 til 2016 økte sauetallet med 23 000 sau som er en økning på 9 prosent på to år. Nasjonalt har det også vært vekst i sauetallet siste år. I 2010 var det i Norge 1 960 000 sau på beite og i 2016 2 095 000 sau på beite. En vekst på 135 000 sau som tilsvarer en økning på 7 prosent. Så når det gjelder økning i sauetallet, har Oppland en betydelig større prosentvekst enn nasjonalt med 13 prosent på 6 år. Antall saueprodusenter er tilnærmet uforandret på nasjonalt nivå siste 6 år med omlag 12 600 foretak med sau i hele landet. Antall saueprodusenter i Oppland er økt siste 6 år. I 2010 var det i Oppland om lag 1 260 saueprodusenter og i 2016 1 295 saueprodusenter. En økning på 35 produsenter som tilsvarer 3 prosent. Det er en spesiell utvikling da det i de fleste landbruksnæringer er reduksjon i antall produsenter.

Sauebesetningene øker i gjennomsnittsstørrelse. I 2010 var slapp gjennomsnittsbesetningen i Oppland 191 søyer og lam på beite og i 2016 var antallet økt til 210 sau. På nasjonalt nivå var snittbesetningen ved beiteslipp i 2010 på 156 sau og i 2016 på 166 sau. Gjennomsnittsbesetningene i Oppland er omlag 25 prosent større enn snittbesetningen nasjonalt. Det er store variasjoner også i Oppland. 

Beitetrykk
For å kunne sammenligne beitetrykket mellom områder med ulike dyreslag, har Nibio innført begrepet saueenheter. Alle beitedyr omregnes til saueenheter, hvor en sau er en enhet, storfe er fem saueenheter, hest er seks saueenheter og geit er 1,5 sauenheter.  Kartet nedenunder viser at beitetrykket i Oppland er stort med nær 487 000 saueenheter på utmarksbeite. Andre store beitefylker er Rogaland med 390 000 saueenheter, Nordland 343 000 saueenheter og Sogn og Fjordane med 340 000 saueenheter. Oppland har et beitetrykk som er om lag 25 prosent høyere enn disse fylkene. I Oppland utgjør storfe om lag 40 prosent av saueenhetene. 

Beitetrykk. Kilde: Landbruksdirektoratet
Beitetrykk. Kilde: Landbruksdirektoratet

Verdi av beite
En metode for å beregne verdien av beitegraset er å ta utgangspunkt i antall dyr som beiter, dyras forbehov, antall beitedager og prisen per forenhet i innkjøpt kraftfor. En slik beregning viser at beitedyra i Oppland, med 100 beitedager og en pris på kr. 3,50 per forenhet, høster gras for en verdi  på vel 140 millioner kr hver sommer. Vedlagte tabell viser en forenklet oversikt over beitedyr i kommunene i Oppland, behov for forenheter og en beregnet verdi av beitegraset.

Region

Antall sau

Antall sau x 1 f.e/dag

Antall storfe

Antall storfe x 3,5 f.e/dag

Sum f.e/dag sau + storfe

Antall f.e x kr 3,50

Verdi av beitegraset ved 100 beitedager

Nord-Gudbrandsdalen

65 000

65 000

10 000

35 000

100 000

Kr 350 000

Kr 35 mill

Midt-Gudbrandsdal

56 000

56 000

7 500

26 250

82 250

289 000

Kr 29 mill

Sør-Gudbrandsdal

33 000

33 000

7 200

26 250

58 200

204 000

Kr 20 mill

Gjøvik, Toten og Land

46 000

46 000

7 500

26 250

72 250

253 000

Kr 25 mill

Hadeland

15 000

15 000

3 500

12 250

27 250

95 000

Kr 10 mill

Valdres

35 000

35 000

9 300

32 550

67 250

235 000

Kr 24 mill

Oppland

250 000

250 000

45 000

45 000

157 500

407 200

Kr 143 mill