Fylkesnytt frå Oppland 3/2015

Fylkesmannen i Opplandland er ute med ei ny utgåve av Fylkesnytt, mellom anna med ein artikkel om ein strålande sommar for stølsturismen i Valdres.

Strålande sommar for stølsturismen i Valdres

Interessa for å koma på stølsbesøk, smake og kjøpe ekte stølsprodukt eller ta del i livet på ein støl i full drift, har vore aukande i Valdres over fleire år. Besøket i sommar slår alle rekordar, seier Kathrin Aslaksby, leiar for gards- og stølsnettverket i Valdres - eitt nettverk av gardar og stølar som tilbyr opplevingar og aktivitetar. 

Visit Valdres har registrert den aukande etterspurnaden etter denne type produkt og ser trong for fleire opne stølar og utvida opningstider for eksisterande tilbod.

Mugnetind kafé på Slettefjell 1000 m.o.h. er nyetablert sommaren 2015 og ligg i eit attraktivt turområde i nærleiken av Beitostølen. Her er det stølsdrift med mjølkeproduksjon, ysting, brunostkoking og kafédrift. Både sjølve kafébygningen og dei romslege opningstidene er tilpassa etterspurnaden i marknaden. Budeie Ida Østvold fortel om godt besøk i sommar og stor interesse for å kjøpe lokal mat og særleg stølsprodukt.

Stølsmjølk og stølsfløyte frå Valdres har fått spesialitetsmerke frå Matmerk, og Norsk Seterkultur jobbar med å få beskytta nemning for stølsrømme.

Stølshusa i Valdres er tradisjonelt små og ligg i eit sårbart kulturlandskap i fjellet. Gards- og stølsnettverket vil framover jobbe for å finne gode løysingar for å kunne ta mot det aukande besøket – til beste for både stølseigarane og dei besøkande. Dette vil m.a. medføre å vidareutvikle konseptet på dei opne stølane i dag og spesielt sjå på tilpassingar i bygningsmasse og uteanlegg.

Oppland er det største stølsfylket i landet med 373 stølar i aktiv drift. For å bidra til å oppretthalde stølsdrifta, løyver Fylkesmannen i Oppland årleg om lag 20 mill. kr i tilskott frå regionalt miljøprogram til dette formålet. I Valdres har Fylkesmannen over fleire år hatt ein særskild innsats for å fremme og vidareutvikle støls- og gardsturismen i regionen. Valdres har med sine 200 stølar i drift ein femtedel av alle dei aktive stølane i landet, og er det nasjonale kjerneområdet for stølsdrift.

Mugnetind Kafé ligg i storslagen natur 1000 m.o.h. på Slettefjell i Vang i Valdres.
Mugnetind Kafé ligg i storslagen natur 1000 m.o.h. på Slettefjell i Vang i Valdres. Foto: Merete Hovi

Andelslandbruk på Hadeland

Antall andelslandbruk i Norge er i rask vekst, og nå er det også flere på Hadeland som vil begynne med dette. Langdalen andelslandbruk i Jevnaker er godt i gang og har allerede nesten 100 andelshavere. De vil starte med sin første sesong til sommeren, og vil dyrke mange ulike økologiske grønnsaker.

http://dehaesgartneri.no/langdalen-andelslandbruk/

Et annet andelslandbruk som er i ferd med å etablere seg, er Hadeland andelslandbruk. Dette organiserer seg på en helt unik måte, ved at det er et samarbeid mellom fire gårder. De har allerede i dag, mange ulike produkter, som grønnsaker, bær, frukt, honning, egg og kjøtt, men har planer om å tilby enda mer etter hvert som de kommer i gang. De søker nå etter flere andelshavere, så er du interessert, er det bare å ta kontakt!

Grønnsaker som dyrkes på andelsgårder på Hadeland.
Grønnsaker som dyrkes på andelsgårder på Hadeland. Foto: Fylkesmannen i Oppland

Løsdriftskravet for mjølkeku i 2024 – er Oppland forberedt?

Fylkesmannen i Oppland har bevilget BU-midler til utredningsmiljøet AgriAnalyse som vil gjennomføre prosjektet «Løsdrift i dag og i 2024 – Når alle fram i tide?». Målet med prosjektet er å kartlegge status for omlegging til løsdrift, og beregne restbehovet for investeringer som følge av løsdriftskravet og næringens investeringsevne på bruksnivå.

Prosjektet vil analysere forholdene nasjonalt, men benytte Oppland som case for mer detaljerte studier. Oppland er valgt som eksempelfylke fordi jordbruk og storfehold har en viktig rolle i fylket. I tillegg er Oppland på mange måter representativt for de utfordringene som prosjektet skal analysere.

Prosjektet vil pågå fra nå og ut 2016. Prosjektet er organisert i samarbeid med Tine og Nortura. Hoveddelen av finansieringen dekkes av Jordbruksavtalemidler. Fylkesmannen i Oppland deltar med en representant i referansegruppa for prosjektet. 

Oppretting i gardskart forklarer mye av endringen i arealstatistikken fra produksjonstilskuddene

Foreløpige tall fra søknader om produksjonstilskudd i juli 2015 angir at det totale jordbruksarealet i Oppland skulle ha gått ned med nesten 2000 dekar fra 2014 til 2015.

Mest ned skulle det ha gått i Gausdal kommune i følge denne statistikken, nesten 2400 dekar bare i denne kommunen. Men ved nærmere undersøkelse viser det seg at denne kommunen hadde gjennomgang og oppretting av basen for digitale gardskart dette året, og dette forklarer mye av den angivelige nedgangen.

Innføring av digitale gardskart i kommunene i Oppland skjedde i hovedsak i perioden 2006 – 2012. Tilskuddsstatistikken angir at det totale jordbruksarealet i fylket skulle være nesten 45.000 dekar (vel 4 prosent) lavere i 2012 enn i 2006.

Tall fra Landbruksdirektoratet viser imidlertid jevnt over at innføringen av digitale gardskart betød at jordbruksarealet fra tilskuddsstatistikken ble justert ned ca. 3,3 prosent over perioden disse kartene ble innført. Dette innebærer da ikke en reell nedgang, men snarere en oppretting og forbedring av tallgrunnlaget for areal, siden en må anta at digitale gardskart viser mer eksakte arealer.

Den reelle nedgangen i jordbruksareal i Oppland i perioden 2006 til 2012 blir vanskelig å fastslå. Men en kan få en pekepinn når en som nevnt vet at tilskuddsstatistikkens tall viste nedgang på ca 4 prosent og at opprettingen innebar ca 3,3 prosent endring. Differansen - ca 0,7 prosent eller litt over 7000 dekar i Oppland - må da antas å være reell nedgang i perioden, slik som jord som er gått ut av bruk, gjengrodd, omdisponert til veg- og byggeformål osv.

Norsk Rakfiskfestival satser på lokalmat framover

Norsk Rakfiskfestival på Fagernes i 2015 går inn i historien som den mest vellykkede festivalen noensinne. Lokalmat får en stadig viktigere plass i arrangementet som årlig samler 25-30.000 besøkende første helga i november.

En viktig del av Norsk Rakfiskfestivals strategi er å ta vare på kjernen i festivalen: De lokale mattradisjonene. Det arbeides kontinuerlig for at produktene på festivalen skal være av høy kvalitet og med streng kvalitetskontroll av utstillerne i gata. I år ble det satsa ekstra på å presentere den lokale maten på en spennende måte i festivalrestaurantene. Kjøttretter basert på fjellgris fra Stølsvidda i Nord-Aurdal var svært populært, og festivalkokk Erling Theodorsen forteller at han og Hjørdis Digernes i Valdres Catering&Mathus var med på å få ned 400 griser fra fjellet i forkant av festivalen.

Nytt i år var lokalmatmarked Valdres – et marked hvor 14 matprodusenter og 2 ølprodusenter fra Valdres solgte varene sine i det store Rakfiskteltet. I teltet var det også et restauranttilbud med en meny basert på råvarene i markedet. Lokalmatmarkedet var en suksess som vil bli videreført og videreutviklet fram til neste år.

Statssekretær i Landbruks- og Matdepartementet, Hanne Blåfjelldal, besøkte lokalmatmarkedet, noe både matprodusentene og arrangørene satte pris på.

Fylkesmannen i Oppland prioriterer høyt tiltak for å styrke lokalmatproduksjonen i fylket. Gjennom et samarbeid med Valdres Natur- og Kulturpark, har Fylkesmannen arbeidet aktivt med å fremme lokalmatproduksjonen i Valdres og vært en viktig samarbeidspart både i planlegging og gjennomføring av lokalmatmarked Valdres under Norsk Rakfiskfestival 2015.

Hanne Blåfjelldal, statssekretær i Landbruks- og matdepartementet, hadde samtaler om muligheter for lokalmatproduksjon med representanter for Fylkesmannen i Oppland og Valdres Natur- og kulturpark.
Hanne Blåfjelldal, statssekretær i Landbruks- og matdepartementet, hadde samtaler om muligheter for lokalmatproduksjon med representanter for Fylkesmannen i Oppland og Valdres Natur- og kulturpark. Foto: Valdres.no

Inspirasjonskveld i fjøset for vaksenagronomar

I Oppland er det nå vel 140 personar som har gjennomført eller er i ferd med å gjennomføre “vaksenagronomen”. Vaksenagronomane representerer brei kompetanse da mange har utdanning og yrker innan andre felt frå før. Det er alt frå frisørar og politi til psykologar og ingeniørar. Felles for dei alle er ein genuin interesse for landbruksnæringa og bygda. Desse personane er ein ressurs for landbruket og for Oppland. Det viktig å ta vare på dei og bruke kompetansen og engasjementet deira. Dette var bakgrunnen for at RULL (Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket) arrangerte ein inspirasjonskveld i starten av november på Tretten i Gudbrandsdalen. Godt og vel 20 vaksenagronomar møtte opp, trass i dårleg ver og lang reiseveg for mange. Blant deltakarane var det både ferdig utdanna vaksenagronomar og folk som er i gang med utdanninga.

Det vart ein inspirerande kveld med gode innlegg både frå bonde Marita Aanekre, som driv Inn på Tunet- og 4H-gard i Sør-Fron, og frå Torunn Linneberg, Innovasjon Norge som snakka om nettopp innovasjon og utvikling i landbruket. I tillegg var det korte innlegg frå rådgjevingsapparatet, samvirkeorganisasjonar og faglag. Det vart servert god mat, spansk tapas av norske råvarer, og i pausen gjekk praten lett. Arrangementet vart naturleg nok halde i eit stort samdriftsfjøs på Tretten, riktignok i eit eige rom over kyrne. Møtelyden kunne følge med på det som skjedde i fjøset, noko som førte til gode samtaler om fôring og stell, avdrått og dyrevelferd.

Det er Oppland fylkeskommune som er ansvarleg for RULL, og med seg i partnarskapet har dei Oppland Bondelag, Oppland Bonde- og småbrukarlag og Fylkesmannen i Oppland.

Inspirerte vaksenagronomar i Gudbrandsdalen.
Inspirerte vaksenagronomar i Gudbrandsdalen. Foto: Sidsel Røhnebæk/Fylkesmannen i Oppland

Skjåkheimen best til å servere "Gylne måltidsøyeblikk"

Hjemmelaget mat laget av lokale råvarer innbydende servert i hyggelige omgivelser. Det er oppskriften som gjorde kjøkkenet på Skjåkheimen til Opplandsvinner i konkurransen "Gylne måltidsøyeblikk".

Konkurransen "Gylne måltidsøyeblikk" arrangeres av Landbruks- og matdepartementet for å sette fokus på matopplevelsen i institusjon. De to andre "pallplassene" ble av juryen vurdert til å være nesten like gode. På andreplass kom kjøkkenet Linåkertunet i Ringebu. Tredjeplassen gikk til Øystre Slidre sykeheim. Det som skilte disse to, var etter juryens mening bildene og menyen hvor tredjeplassen hadde litt mer blandingsprodukter i menyen, og en kunne hatt en bedre presentasjon

Om vinneren sier juryen:
Her er en meny med variasjoner ut fra tilgang på lokale og sesongbaserte råvarer. Det legges vekt på gammeldags bondekost som beboerne er vant med. Det legges vekt på at maten ser innbyende ut ved at den blant annet har innhold med forskjellige farger, og at rettene utfyller hverandre. På bildene som var presentert var det passe porsjoner, god fargekomposisjon - fargerikt og ofte med ulike grønnsaker. Det var god sammensetning av grønnsaker, poteter og fisk/kjøtt. Rommet og bordet ser hjemmekoselig ut.

Tilbakemelding fra pårørendekontakten var positiv og to av juryenes medlemmer foretok også et uanmeldt middagsbesøk som bekreftet juryens syn.

Tenesteleiar Ingvild Mork, kokk Eva Kristin Bøje Kvandalsvoll og ass. fylkesmann Sigurd Tremoen.
Tenesteleiar Ingvild Mork, kokk Eva Kristin Bøje Kvandalsvoll og ass. fylkesmann Sigurd Tremoen. Foto: Foto: Lisbeth B. Huse/Fylkesmannen i Oppland

Engasjert forsamling på beitebruksseminar i Øyer

I Oppland ble det gitt produksjonstilskudd for 111 607 storfe i 2014. Av disse var 38%, over 42 000 storfe, på utmarksbeite i fjor sommer. Det vil si at hvert sjette storfe på utmarksbeite i Norge hører til i fylket vårt. Den 28. oktober samlet Fylkesmannen førtifem deltakere fra beitenæringa og forvaltningen til seminar med søkelys på bedre organisering av storfebeitet i utmarka. 

Godt under halvparten (44%) av storfeet i utmarka var med i organiserte beitelag. Dette står i sterk kontrast til saueholdet, der minst 95% av dyra er med i organisert beitebruk. Årsakene er sammensatte, f.eks. skjer en del av storfebeitinga i samband med seterdrift. Manglende tradisjoner for samarbeid kan også bety en del. 

Representanter fra organiserte beitelag og 18 kommuner var samlet på Øyer og fikk høre om erfaringer med hvordan utmarksbeitet er organisert i forskjellige deler av fylket - fra høgfjellet i Skjåk og Øystre Slidre til skogstraktene på Hadeland. I Lillehammer-regionen og Midt-Gudbrandsdalen har de to prosjektene "BondeGlød" og "Midtdalsbonden" gjennomført mange informasjonstiltak med storfe og beitebruk som tema, og det er også tema for den nye beitebruksplanen for Sør-Fron. 

Deltakerne fikk også en gjennomgang av satsingen på økt storfekjøttproduksjon i Hedmark og generelt om mulighetene for mer beitebasert storfekjøttproduksjon. Norge har stor underdekning på innenlandsk storfekjøtt, og Nortura ser et behov for å øke antallet ammekyr med 64 % på ti år for å holde tritt med etterspørselen. Dersom dette slår til og kan basere seg mye på beitebruk, er det viktig både for norsk jordbruk og for å hindre gjengroing av kulturlandskapet. 

I 2014 sto 57% av alle storfe på utmarksbeite i Oppland utenfor organiserte beitelag, og Fylkesmannen legger vekt på at en større del besetningene må inn i organiserte lag. Dette vil ha betydning både for å utnytte beiteområdene best mulig, finne gode praktiske løsninger og for å løse interessekonflikter.

Engasjerte deltakere på beitebruksseminar.
Engasjerte deltakere på beitebruksseminar. Foto: Sissel By Ingvaldsen/Oppland fylkeskommune