Fylkesnytt fra Oppland 1/2016

Fylkesmannen i Oppland er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om stor interesse for prosjekter som adresserer storfekjøtt- og mjølkeproduksjonen i lys av markedssituasjonen og løsdriftskravet fra 2024.

Stor interesse for prosjekter som adresserer storfekjøtt- og mjølkeproduksjonen i lys av markedssituasjonen og løsdriftskravet fra 2024

Fylkesmannen i Oppland merker stor interesse for bygdeutviklingsmidler til prosjekter som tar sikte på å øke produksjonen av storfekjøtt i lys av markedssituasjonen og de store beiteressursene i utmark, særlig i fjellområdene. Ikke minst gjør også kravet om løsdrift fra 2024 at mange er opptatt med bygningsløsninger i storfekjøtt- og mjølkeproduksjonen.

Når det gjelder produksjonsutviklingen for storfekjøtt etter år 2000 har Oppland økt sin produksjon mens de fleste av de andre fylkene som er store på storfekjøtt, har hatt nedgang i samme periode. Slik sett har Oppland gått imot den nasjonale trenden.

Men hvis vi ser på hvordan storfekjøttproduksjonen har utviklet seg innen de forskjellige regionene i Oppland, så viser det seg at økningen har skjedd kun på flatbygdene, dvs. Hadeland og Gjøvikregionen, mens produksjonen i fjellandbruksområdet - Valdres og Gudbrandsdalen - har stått stille eller gått ned. Se figuren nedenfor:

Også utmarksbeiting har økt mest på flatbygdene i denne perioden. Produksjonsutfordringene er altså størst for de såkalte fjellandbruksområdene – Valdres og Gudbrandsdalen. På mellomlang sikt vil en adressere disse mulighetene/utfordringene:

Markedssituasjonen kjøtt: Potensiale for økt norsk produksjon – stor import av storfekjøtt senere år

Markedssituasjon mjølk: Valdres og Lillehammerregionen hatt nedgang de senere åra, Midt- og Nord-Gudbrandsdal hatt en liten økning

Beiteressursene: Mye unytta utmarksbeite, lite organisert beitebruk

Løsdriftskravet 2024: Stadig veldig stor andel båsfjøs innen mjølkeproduksjonen, og situasjonen er slik i de forskjellige områdene:

  • Nord-Gudbrandsdal 77 % båsfjøs
  • Midt-Gudbrandsdal 70 % båsfjøs
  • Lillehammerregionen 70 % båsfjøs
  • Valdres ca 75 % båsfjøs

BondeGLØd i Lillehammer-regionen har skapt aktivitet

Fylkesmannen i Oppland har i perioden 2004 til 2015 støttet opp under GLØd-prosjektene som har hatt som mål å skape vekst både innen tradisjonelt landbruk og i landbruksbaserte næringer i Lillehammer-regionen.

Siste prosjektperiode strakk seg fra 2013 – 2015 og hadde særlig vekt på å synliggjøre landbrukets betydning og å fremme utvikling og nyrekruttering i næringa.  Prosjektet har arrangert møter, kurs og studieturer for å bygge opp under dette. I denne perioden er det gjennomført 29 ulike tiltak og hatt 54 deltakere på «Bedre bonde-kurs». Det er dessuten arrangert fagmøter innen ulike produsentmiljøer i regionen for kunnskapsutveksling og miljøskaping.  Prosjektet satt også satt fokus på psykisk helse i landbruket. En gang i året har prosjektet vært engasjert i et landbrukspolitisk debattmøte med god oppslutning. 

Fylkesmannen har vært representert i prosjektets styringsgruppe.

Bønder viser vei.
Bønder viser vei. Foto: Fylkesmannen i Oppland

Skogdag som rekrutteringstiltak

For tredje år på rad blir det arrangert skogdag for 9. trinn i ungdomsskulane i Midt-Gudbrandsdal. Målet er å syne elevane moglegheitene som ligg i skogbruket når det gjeld utdanning og yrkesval. Tilbodet er tatt i mot med stor interesse frå skulane og elevane.

Elevane har deltatt i praktiske oppgåver med planting og taksering. Dei har fått demonstrert hogst med hogstmaskin, felling med motorsag, ungskogpleie med ryddesag og kva som skjer med tømmeret på eit sagbruk. Elles har dei fått repetert fotosyntesen, fått innføring i jakt og i gjeting med hund. Med andre ord har det vore eit bredt perspektiv på skogdagane. Både elevar og lærarar har deltatt med interesse og engasjement, og inntrykket er at elevane har fått auka kunnskapen om skogen som næringsveg og kva yrkesmoglegheiter som finst innan skogbruket. Det passar bra å ha skogdagen for 9. trinn sidan dei er i ferd med å finne ut kva for utdanningsprogram i vidaregåande skule dei skal søke på i 10. trinn.

Skogdag, spennande med lastbærer.
Skogdag, spennende med lastbærer. Foto: Anne Berit Grasbakken

Arrangementa har vore eit samarbeid mellom prosjektet «Midtdalsbonden inn i framtida», Nord-Fron landbrukskontor, Midt-Gudbrandsdal landbrukskontor, Mjøsen Skog og Fylkesmannen i Oppland. Oppland fylkeskommune via RULL (rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket) har støtta arrangementa økonomisk.

Vi kan hogge 500 000 m3 mer i Oppland

Oppland kan vi øke det årlige hogstkvantumet med 500 000 m3, fra dagens 1,25 mil m3 til over 1,7 mil m3.  Dette vil ha en verdi på over 100 mil kr til skogeierne i fylket.

Forutsetningen for dette er god skogkultur, inkludert avstandsregulering, går det fram av NIBIOS nylig framlagte rapport «Analyser av skogressursene i Oppland»

Rapporten «Analyser av skogressursene i Oppland» gir en oversikt over tilgjengelige skogressurser i Oppland de neste 30 år. I beregningene av dagens stående volum i hogstmoden skog (hogstklasse V), samt volum i skog som vil bli hogstmoden de kommende 30 år, er det tatt hensyn til miljørestriksjoner samt driftskostnader.

Brutto volum i nåværende hogstklasse V er cirka 43 millioner kubikkmeter uten bark, fordelt på 16 millioner i den nordlige og 27 millioner i den sydlige regionen av Oppland. Hensynet til miljø samt vern vil redusere mengden skog som er tilgjengelig for hogst med 7 millioner kubikkmeter.

I rapporten er det gjort egne analyser for den nordlige og den sydlige regionen av fylket. Den nordlige regionen består av kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Nord-Fron, Sel, Sør-Fron, Ringebu, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang. Den sydlige regionen utgjøres av kommunene Lillehammer, Gjøvik, Øyer, Gausdal, Østre Toten, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner, Gran, Søndre Land, Nordre Land, Sør-Aurdal, Etnedal og Nord-Aurdal.

Oppland på topp i opprusting av skogsveger

I 2015 investerte skogeierne i Oppland over 20 mil kr i modernisering av skogsvegene sine.  Både når det gjelder opprusting, nybygging og modernisering i skogens infrastruktur ligger Oppland i norgestoppen.

Det er stor investeringsvilje hos skogeierne i Oppland, med investeringer på over 20 mil kr i skogsveger. Her er vi i toppsjiktet i landet. Oppland ligger også i norgestoppen i antall kilometer bygd skogsveg. 69 km skogsbilveg ble bygd om og 11 km ble nybygd.

Ut fra innsendte kommunale aktivitetsbudsjett forventer Fylkesmannen i Oppland at aktiviteten vil holde et høyt nivå også i 2016.

Bærekraftig trebyggeri i Oppland

Fylkesmannen støtter Kompetanseprogrammet for økt bruk av tre i Innlandet og har sammen med fylkeskommunen utarbeidet en trebruksbrosjyre som er sendt alle kommunene i Oppland.

I et felles skriv fra fylkesmann Sigurd Tremoen og fylkesordfører Even Hagen presiseres det at vi har en plikt til å nå nasjonale klimamål, og at bruk av tre som byggemateriale er et viktig skritt i riktig retning. Brosjyren som er utarbeidet har både kommunale saksbehandlere, rådmenn, ordførere og politikere som målgruppe.

Invitasjon til deltakelse i kompetanseprogrammet ble sendt ut i fjor vår, og tredriverne i Oppland og Hedmark gjennomfører nå programmet og følger opp kommunene.

Fylkesmannen følger opp arbeidet som del av den felles Skog- og trestrategien for Hedmark og Oppland som nå er inne i sitt  siste år.