Historisk arkiv

Grensevakten

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

EU-byrået Frontex vokter Europas ytre landegrenser. Norge deltar i det stadig viktigere samarbeidet.

Etter at Schengen-samarbeidet ble opprettet, er det fri bevegelighet av personer mellom de 25 landene i Europa som omfattes av avtalen. Norge har vært operativt integrert i Schengen siden 2001.
Når personkontrollen mellom landene i Schengen-samarbeidet er bortfalt, har kontrollen på de ytre landegrensene blitt en mye viktigere oppgave.
– God kontroll av yttergrensene er nødvendig for å bekjempe alvorlig kriminalitet og terrorisme og trygge sikkerheten. Frontex gjør at vi vet mer om hvem som kommer inn i landet, sier Politidirektoratets koordinator for Frontex, Jan Erik Nybakk til Magasinet Norsk Politi.

Koordinert samarbeid
Byråets mandat er å sikre en enhetlig praksis på grenseovergangsstedene gjennom å koordinere medlemsstatenes samarbeid om kontroll av de ytre grensene.
Hvert eneste politidistrikt i Norge rapporterer jevnlig inn sin trusselvurdering til KRIPOS og Politiets Utlendingsenhet, som analyserer den nasjonale situasjonen og formidler informasjonen videre til Frontex. Frontex skisserer på bakgrunn av denne informasjonen et totalbilde for Schengen-området.

Norge aktiv
Ettersom forordningen bak opprettelsen av byrået er forankret i Schengen-regelverket, har Norge hatt anledning til å være aktivt med i opprettelsen av byrået.
Justisdepartementet har hovedansvaret for denne deltakelsen, mens det daglige ansvaret ivaretas av Politidirektoratet. I dag har Norge en representant i styret, og en polititjenestemann i operativ tjeneste i byrået, som ligger i Warszawa. 
Koordinator Jan Erik Nybakk mener samarbeidet er viktig for Norge.
- Politidistriktene her til lands får kunnskap om ting de knapt visste eksisterte. Når vi rekrutterer nordmenn til Frontex, forsøker vi særlig å få inn folk fra politidistrikter med yttergrense, sier Nybakk til Magasinet Norsk Politi.

Fellesoperasjoner
I tillegg til de faste representantene som inngår i Frontex, deltar Norge også med en til to polititjenestemenn i fellesoperasjonene. En slik operasjon ble for eksempel satt i gang i forbindelse med Fotball-EM i Wien i 2008.
Når en fellesoperasjon skal iverksettes, mottar Politidirektoratet en bestilling fra Frontex, som skisserer profiler på politifolk som trengs. På forhånd har medlemslandene innrapportert hvor mye mannskap og materiell de kan stille med i Frontex.
- Frontex er moderne politisamarbeid i praksis. Man lærer mye av hverandre. Man møter situasjoner man sjelden kommer borti i Norge. Man lærer å jobbe i team, under utenlandsk kommando, sier Nybakk til Magasinet Norsk Politi.

Kan også bistå Norge
I tillegg til å bidra til slike fellesoperasjoner, inngår fem av norges totalt 20 polititjenestemenn i den norske Frontex-poolen, i RABIT- poolen (Rapid Border Intervention Teams). Medlemmer av RABIT-poolen skal kunne rykke ut på femdagers varsel og må ha våpengodkjenning.
Nybakk kommer med et eksempel på en situasjon hvor teamet kan bli tatt i bruk.
– For eksempel en ulykke ved et atomanlegg eller ved en pandemi i det nordvestlige Russland.
Store menger folk vil da forsøke å ta seg inn i Finland og Norge, og finsk og norsk grensepoliti vil trenge hjelp til grensekontroll, forteller han.

Valuta for pengene
Frontex koster penger, men koordinator Nybakk forsikrer at Norges bidrag til samarbeidet blir tilbakebetalt.
For hver gang norsk politi deltar i operasjoner eller øvelser i regi av Frontex, får Norge tilbakebetalt en del av den årlige kontingenten.
– Den største gevinsten er likevel kompetansen vi får. Vi ser hvordan europeisk grensepoliti jobber. De som er ute, får også et stort nettverk, som de senere kan benytte seg av, forteller Nybakk til Magasinet Norsk Politi.


Vil du lese mer om Frontex?

Magasin Politi nr 2. (juli 2009), side 17-20 

EU - Frontex´ hjemmeside 

Justisdepartementet

Til toppen