Historisk arkiv

Havet er en stor kilde til vekst

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Havet representerer en stor kilde til bærekraftig vekst som kan realiseres gjennom forskning og innovasjon. Det sa Norges EU- ambassadør Atle Leikvoll på et seminar i Europaparlamentet om rollen marin og maritim forskning og teknologi kan spille i EUs fremtidige forskningsprogram, Horizon 2020.

Forslaget til EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon for perioden 2014-2020 Horizon 2020 er nå til behandling i Rådet og Europaparlamentet. Det tas sikte på å oppnå enighet mellom EU-institusjonene i midten av 2013. Gjennom EØS-avtalen har Norge kunnet delta fullt ut i EUs rammeprogram for forskning siden 1994.

30. mai var marin og maritim forsknings rolle i EUs nye forskningsprogram Horizon 2020 tema for en lunsjdebatt i Europaparlamentet. Havforskning er en del av en egen satsing på mat og bioøkonomi i forslaget til nytt rammeprogram. Målet med arrangementet var å ta opp behovet for at marine og maritime perspektiver integreres bedre også i andre relevante satsinger i programmet, som for eksempel klima, energi, sjeldne mineraler, helse og transport, og at disse satsingene ses i sammenheng på tvers av rammeprogrammet.

Utforskingen i startfasen
Globalt står akvakultur for nærmere 50 prosent av sjømatproduksjonen, mens den i EU står for 20 prosent.

– Sjømat og sjømatindustrien vil være helt sentral innenfor matproduksjon når verdens befolkning øker mot ni milliarder i 2050, sa EU- ambassadør Atle Leikvoll på lunsjmøtet. Han understreket samtidig de store utfordringene som ligger i overfiske globalt, og mente at akvakultur vil ha en enda viktigere rolle i tiden fremover.

–I havet kan vi finne viktige deler av løsningen på store samfunnsutfordringer. 50 prosent av oppdagelsene av ny kreftmedisin er basert på organismer i havet, og i 2050 kan en ikke ubetydelig del av Europas elektrisitet komme fra bølger, tidevann og offshore vindkraft. Vi har bare så vidt begynt utforskingen av havbunnene og den marine biodiversiteten. Maritim transport kan også bidra vesentlig til mer miljøvennlig transport, sa Leikvoll.

Rapportør har styrket marint innhold
 Det var europaparlamentariker og president for parlamentets tverrpolitiske intergruppe for hav og kystområder, Corinne Lepage, sammen med det norskinitierte felleseuropeiske forskningsprogrammet på havet, JPI Oceans som inviterte til lunsjdebatt. Flere andre europaparlamentarikere som jobber med blant annet utviklingen av Horizon 2020 og fiskerispørsmål deltok også. Det var ikke minst viktig at en av hovedrapportørene for Horizon 2020 i Europaparlamentet – portugisiske Maria da Graca Carvalho – deltok. Hun sa at hun i sin rapport har styrket både marint innhold og innhold knyttet til vann.

Flere av deltakerne på seminaret understreket behovet for en helhetlig tilnærming til mulighetene og utfordringene knyttet til havet og for mer forskning og kunnskapsutvikling knyttet til forholdet mellom havet og klimaendringer. Ambassadør Leikvoll viste i sitt innlegg til det norske arbeidet med helhetlige forvaltningsplaner for norske havområder og betydningen av Svalbard som internasjonal plattform for klimaforskning. JPI Oceans vil kunne gi en mer helhetlig tilnærming og bedre koordinering knyttet til europeiske hav.

Deltakelse basert på EØS-avtalen
Marin forskning har vært en tverrgående prioritering og har fått støtte av ulike programområder og fra ulike generaldirektorater under det pågående sjuende rammeprogrammet for forskning. Norge støtter hovedlinjene i Europakommisjonens forslag til nytt rammeprogram for forskning og innovasjon, men understreker behovet for et bredere fokus på marin og maritim forskning i Horizon 2020 enn det som er tilfellet i forslaget.

- Europaparlamentet har bidratt til å styrke marin forskning i rammeprogrammet tidligere, og vi håper at Europaparlamentet nå vil styrke forskningen på havet ytterligere i Horizon 2020, sa Leikvoll.

Han understreket også at det er viktig at Norge sikres fortsatt deltakelse på like vilkår i EUs nye forskningsprogram etter 2014. EØS-avtalen klargjør bestemmelsene for deltakelse og de finansielle bidragene fra EØS-landene, og dette kan komme bedre til uttrykk i Horizon 2020 enn det som er tilfellet nå.