Høring av endringer i gravplassloven

I takt med samfunnsutviklingen er det behov for å oppdatere og forbedre regelverket i gravplassloven. Nå sendes endringsforslag på høring.

Gravplassloven regulerer gravplasser, kremasjon og gravferd, og i en egen forskrift gis det detaljerte regler for landets over 2000 gravplasser.

I høringen som nå går ut, foreslås det både organisatoriske og praktiske regelendringer. Blant annet foreslås det å klargjøre at kirkelig fellesråd må følge taushetspliktreglene og arkivloven når de opptrer som gravplassmyndighet. Dette er en oppfølging av Stortingets stadfestelse i fjor av at Den norske kirke lokalt skal være lokal gravplassmyndighet.

Departementet foreslår en nærmere regulering slik at urnevegger som ble tillatt fra årsskiftet, kan tas i bruk. I tillegg foreslås det å tillate navneflytting til navnet minnelund, innenfor gitte rammer. Bakgrunnen er at det er mange som ønsker stellfrie graver i navnet minnelund. De ønsker også at navnene på avdøde som stod hverandre nær i livet, plasseres inntil hverandre på gravplassen.

Også innenfor gravplassektoren skjer det innovasjon. For å vinne kunnskap, før endringer i sektoren foretas, foreslår departementet en forsøkshjemmel om ny teknologi eller nye gravferdsformer. Vilkårene for dette vil være strenge, blant annet er det gravplassmyndigheten som må være søker.

Høringen følger opp KAs (Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter) undersøkelse om dårlig nedbryting i kistegraver. Det hender at ansatte blir utsatt for delvis nedbrutte lik. Slike HMS-spørsmål følges opp lokalt, men i høringsnotatet foreslås det å utvide gravplassmyndighetens adgang til å stenge for kistegravlegging der jorden er uegnet og pålegge gravplassmyndighetene å registrere avvik.

Høringsfristen er 1. oktober.

Les høringen her.