Nordens felles interesser i Europa

København, 4. desember 2015

Statsråd Vidar Helgesens tale for Nordisk Ministerråds sekretariat i København 4. desember.

Norden er hovedprioriteten i den norske europapolitikken. Vi må samarbeide nært med de som står oss nærmest. Det er ikke bare nostalgi i det, det er klare interesser i å samspille mest med de som står oss nærmest. Derfor er det hyggelig å være her i Nordisk Ministerråd, fordi dette er navet i det nordiske hjulet. Eller navene i de nordiske tannhjulene.

I Norge er vi nå i fasen hvor vi forbereder det norske formannskapet i 2017, og vi er i god dialog med finnene om deres formannskap. Som det står i regjeringserklæringen vår, så har vi som utgangspunkt at norsk utenrikspolitikk begynner i Europa. Og for Norge så begynner Europa med Norden. Derfor er det nordiske samarbeidet så viktig.

Jeg sier gjerne at den norske regjeringen ikke har én europaminister, men 17. På samme måte mener jeg vi bør ha 17 ministre for Norden. Det nordiske samarbeidet er relevant for de aller fleste politikkområder.

Regjeringens politiske plattform fastslår at vi vil forsterke det nordiske samarbeidet, inkludert det formelle samarbeidet innenfor Ministerrådet.

Og de siste par årene har ikke gjort det nordiske samarbeidet mindre aktuelt. Geografisk nærhet, felles historie, tradisjoner, språk, kultur og verdier gir et solid utgangspunkt for samarbeid. Men vi deler også utfordringer. Og de utfordringene vi deler har blitt formidabelt mye større på disse drøye to årene vi har sittet i regjering.

Det gjelder situasjonen østover, det gjelder det Russland vi ser i dag, og de implikasjoner det får for det nordiske, og den nordisk-baltiske regionen. Og det gjelder situasjonen sør for Europa. Vi er Schengen-medlemmer, og derfor har vi en felles sørgrense som er vanskeligere og vanskeligere. Europa er et farligere sted enn for kort tid siden. Og det stiller oss overfor nye utfordringer, hvor det nordiske samarbeidet er viktigere enn kanskje noen gang.

Vi har felles institusjoner i det nordiske samarbeidet. Det trenger jeg ikke å snakke mye om til dere. Men det er viktig å utnytte det institusjonelle apparatet vi har bedre, for kunne nå våre politiske mål.

Derfor legger vi stor vekt på at vi må ha mer felles nordisk europapolitikk. Aktørene i det nordiske samarbeidet har ulike tilknytningsformer til EU, vi har ulike tilknytningsformer til andre viktige internasjonale organisasjoner også. Det gjør at samspillet om de sakene der vi har felles interesser blir så viktig.

Hvis vi ser på denne urolige verden, så er det få regioner som er mer av håpets og fremtidens regioner enn den nordiske, og, om du vil, den nordeuropeiske. Vi er tjent med, i internasjonale settinger, enten det er EU eller Nato, å sikre nordeuropeisk tyngde. Vi har mye å bidra med fra de nordeuropeiske landene. Vi er motstandsdyktige samfunn. Vi har sterke institusjoner. Vi har noe å bidra med når Europa testes på den måten som skjer i dag.

Dette har bare blitt tydeligere for meg gjennom disse par årene. I utgangspunktet er vi selvsagt mer avhengige av Europa i Norden når det gjelder konkrete saker, enn omvendt. Men i et større perspektivet er Norden nå viktigere for Europa enn på veldig lenge.

Derfor er jeg glad for at vi har en god dialog og en spennende reformprosess i det nordiske samarbeidet. For å sette felles europeiske utfordringer på dagsorden, og sikre at det er en sterkere integrering av europaspørsmål i det løpende nordiske samarbeidet. Det å få europaspørsmål på ministerrådenes dagsorden er helt avgjørende.

Sekretariatets rolle i dette er selvsagt svært viktig. Dere vil erfare, på samme måte som alle som jobber i internasjonale organisasjoner, at politikerne har veldig mye på sin agenda, og at det nordiske samarbeidet, i seg selv, ikke er hovedsaken for oss til enhver tid.

Men den nordiske arenaen er viktig for de sakene som vi jobber med. Da er sekretariatets rolle avgjørende for å se mulighetene og for å gjøre de nødvendige koblingene. Sånn at vi som politikere ser konkret hvilken nytte den nordiske arenaen har.

Må europeisere dagsorden

Dere må bidra til å identifisere aktuelle europapolitiske spørsmål, dere må bidra til å europeisere dagsorden. Jeg tror det nå er en dynamikk hvor mye av dette kommer i sterkere grad i de enkelte landene, og dermed er det også større mottakelighet for kreativitet fra sekretariatets side, der muligheter møter interesser.

Jeg sier ikke dette fordi det nordiske samarbeidet i seg selv skal nedprioriteres, men det er fordi det er mindre og mindre som er rent nordisk. Det er noe med å bære de nordiske kvalitetene og det nordiske samarbeidet inn i de større europeiske prosessene som vil sikre samarbeidets relevans og aktualitet fremover.

Vi så det i det nylige møtet mellom de nordiske energiministrene i november, der EUs energiunion sto på dagsorden. Norden har sterke og stolte tradisjoner på energiområdet. Det nordiske kraftsamarbeidet er en modell som det snakkes om langt utenfor Europa. Arbeidet i EU med energiunionen har fått fart, dels på grunn av klimautfordringene, og dels på grunn av Ukraina-krisen og den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Brennaktuelle tema går nå rett inn i det nordiske samarbeidet fordi i energiunionen, så er regionalt samarbeid innenfor Europa et viktig tema.

Det at visekommissær Šefčovič deltok på ministerrådsmøtet er et uttrykk for at det nordiske er viktig. Den typen tenkning og den typen møteplasser bør tjene som inspirasjon for andre ministerråd.

Vi er glade for at Finland i sitt formannskapsprogram for 2016 vektlegger «mer nordisk synergi i Europa». Det er nesten som om jeg skulle ha formulert det selv. Fra norsk side er vi meget tilfreds med at Nordens mest integrerte EU-medlem har gjort en slik vektlegging.

Når det kommer til vårt eget formannskap i 2017, er det for tidlig å være helt konkret på hvordan dette vil se ut, med hensyn til formaliteter i regjeringsbehandlingen. Men jeg tenker langs de følgende linjer når det gjelder de europapolitiske dimensjonene:

For det første ønsker vi å videreføre det viktige arbeidet som jeg vet Ministerrådet allerede vektlegger, nemlig å sikre mest mulig samordnet gjennomføring av EU/EØS-regelverk i de nordiske landene. Fri bevegelighet av varer, tjenester, personer og kapital er selve kjernen både i det nordiske og det europeiske samarbeidet. Det er derfor særdeles viktig for vår konkurransekraft at vi i Norden klarer å gjennomføre nye regler på en måte som fremmer handel og samarbeid, og forebygger grensehindre.

Heri ligger også den mest direkte koblingen mellom det nordiske og det europeiske: det er nettopp i gjennomføringen av felles EU/EØS-regler i Norden at vi styrker mye av de viktigste forutsetningene for økt nordisk samhandel, inter-nordiske investeringer, utveksling av arbeidstakere og tjenester.

For det andre ønsker vi flere fellesnordiske innspill til europeisk politikkutforming i tidlig fase. All erfaring tilsier at mulighetene for påvirkning av EUs politikk er størst i en tidlig fase, aller helst før det foreligger konkrete forslag til regelverk fra Kommisjonen.

Mer nordisk samordning av innspill i tidlig fase, mer nordisk synlighet i Brussel gjennom for eksempel fellesmøter med kommissærer og høytstående embetsmenn i Kommisjonen, vil styrke mulighetene for gjennomslag for nordiske fellesinteresser. I en slik sammenheng bør det neppe være en ambisjon at alle nordiske land alltid skal delta. "Variabel geometri" vil være den aktuelle metoden.

Vi snakker dessuten om et typisk område av det nordiske samarbeidet som vil ligge i grenselandet mellom det formelle samarbeidet innenfor Nordisk Ministerråd, og det mer uformelle diplomatiske samarbeidet. Men her ser jeg bare muligheter, ingen egentlige begrensninger.

Områder med fellesnordiske innspill

Eksempler på politikkområder hvor jeg mener det er aktuelt med fellesnordiske innspill fremover, er blant annet EUs rammeverk på klima- og energiområdet, der EUs politikkutvikling er inne i en svært dynamisk fase og hvor Norden har meget relevante erfaringer og forutsetninger for å påvirke.

Også digital utvikling og andre temaer innenfor EUs vekstagenda er åpenbare kandidater, herunder regelforenkling. Det samme gjelder Horisont 2020 og øvrig samarbeid om forskning og innovasjon. Dette er et underutviklet område i det nordiske samarbeidet.

I Norge står vi nå i første fase av en ganske dyp omstilling. En ting er den akutte reduksjonen i oljeprisen som fører til noen umiddelbare utfordringer. Men vi skal også til lavutslippssamfunnet, og målet vårt er å være der om 35 år. I politikk og samfunnsplanlegging er ikke det veldig lang tid. Det betyr at behovet vårt for innovasjonssatsning og innovasjonssamarbeidet er veldig stort.

Mange i Norge undervurderer kraften og omfanget av den omstillingen vi skal igjennom. Jeg ser til Norden, ikke minst på innovasjon, hvor Norge ikke ligger lengst fremme. Men både Danmark og Sverige er ledende i Europa, og vi har mye å hente på samspill her.

Innenfor arbeidsmarkedet er det lange tradisjoner for nordisk samarbeid. Det er et aktuelt tema både når det gjelder bevegelighetsdiskusjonen og velferdsdiskusjonen i flere europeiske land, ikke minst i Storbritannia. Men også i flyktninge- og migrasjonsutfordringen kommer arbeidsmarkedsdiskusjonen til å bli viktigere, og her har også Norden mye å bidra med.

La meg også nevne EØS-midlene. Norge bidrar jo ikke direkte til EUs budsjett, men forhandler med EU om vårt bidrag til det europeiske samarbeidet. I sommer ble vi enige med EU om en ny avtale hvor Norge, Island og Liechtenstein i perioden frem til 2021 skal bidra med 388 millioner euro årlig til sosial og økonomisk utjevning i Europa.

Den nærmere innrettingen på landnivå skal avtales med mottakerlandene i MoU'er i løpet av neste år, og det bør understrekes at mottakerlandenes interesser vil stå sentralt.

Men når det er relevant, kan vi bidra til at EØS-midlene også understøtter og synliggjør fellesnordiske prioriteringer, for eksempel når det gjelder regional utvikling i Baltikum og Østersjø-området, i Polen og videre sydover i Sentral-Europa, eller østover mot Ukraina og andre partnere i EUs østlige partnerskap.

Kjære venner. Kjernebudskapet vårt om det norske formannskap i 2017 vil være vår sterke fellesinteresse i et tett nordisk samarbeid for å møte de store utfordringene Europa står overfor. Norden har forutsetninger og interesse av å påvirke, i Europa og globalt. Ved å gi utsyn og perspektiv til det nordiske samarbeidet vil vi styrke det. Jeg gleder meg til å samarbeide med dere frem mot 2017.