Trygghet = grønn klode

Det er ikke ofte man kan tilbringe sommeren i Norge uten at det frister å reise sydover. Samtidig tror jeg at den sommeren vi nå har lagt bak oss, kan være den sommeren vi for alvor skjønte at klimaendringene rammer alle.

Bak gode værmeldinger finner vi nemlig et dystert bilde. Økte temperaturer, mer tørke og flere flomkatastrofer - konsekvenser vi har hørt klimaeksperter snakke om i årevis. Men klimaendringene har større ringvirkninger enn det.

Ifølge Verdensbanken har fjorårets orkansesong kostet så mye som 215 milliarder dollar, en kostnad de færreste land har evne til å bære. Mange opplever sviktende avlinger i jordbruket. Grunnleggende infrastruktur blir ødelagt. Og mennesker over hele verden mister hjemmene sine når katastrofene inntreffer. Det fører til sultkatastrofer, fattigdom, økt misnøye og høyere konfliktnivå. FN anslår at rundt 24 millioner mennesker skyves inn i fattigdom hvert år bare på grunn av klima- og naturkatastrofer. Mange av dem må legge på flukt.

Klimaendringene er ikke bare en trussel mot naturen rundt oss. Hvis vi ikke tar konsekvensene på alvor risikerer vi også å møte store sikkerhetspolitiske utfordringer. For selv om klimaendringene rammer alle med stor kraft, er ikke konsekvensene av et klima i endring likt fordelt. Noen områder er mer sårbare enn andre, og for en rekke øystater er truslene eksistensielle. De som har minst fra før rammes hardest, land som er preget av ressursmangel, sterk befolkningsvekst, svakt styresett og fattigdom. Situasjonen kan bli direkte farlig der klimaendringene forsterker presset på eksisterende motsetninger mellom land og folkegrupper.

Ustabilitet, konflikt og mennesker på flukt har betydning også for vårt eget land. Derfor har ikke Norge bare et ansvar for å bidra til å bekjempe klimaendringene vi selv har vært med på å skape, men også et ansvar for å bidra til at verden kan håndtere konsekvensene bedre.

FN har anslått at én dollar investert i forebygging mot klimaendringer, kan spare verden for syv dollar i gjenoppbygging. Norge ligger i front for dette arbeidet, og klima, miljø og fornybar energi er ett av fem prioriterte innsatsområder i norsk utviklingspolitikk. Klimatilpasning og forebygging mot klimarelaterte katastrofer er en viktig del av innsatsen. Vi støtter utviklingslandenes innsats for å tilpasse seg et varmere og tørrere, men også våtere og villere klima.

Tørke og ekstremvær truer vår tilgang til mat og vann - fundamentale ressurser for menneskeheten. Klimatilpasning er spesielt viktig i landbruket, som hele 70 prosent av den afrikanske befolkningen livnærer seg på. Vi støtter derfor programmer for å nå ut med veiledning til bønder i sårbare og rammede områder. I Malawi har den norske støtten bidratt til at over 75.000 bønder har fått økt inntekt og større tilgang til mat. Det fører til bedre livskvalitet. Ikke bare for bonden, men også for bondens barn som får en bedre oppvekst med god ernæring og større mulighet for å gå på skole - som er viktige forutsetninger for få en jobb og ha muligheten til å forsørge seg selv i fremtiden. Alt dette er i sin tur med på å skape velfungerende, stabile samfunn med lavt konfliktnivå - som har direkte innvirkning på sikkerhetssituasjonen i verden.

Selv om Norge gjør en betydelig innsats, var denne sommeren en påminnelse om vi ikke kan løse dette alene. Hvis ikke verden samarbeider om å endre kurs så vil konsekvensene ramme oss alle. Det vil først ramme hundrevis av øysamfunn hvor dyreliv og natur går tapt, og mennesker må flykte. Deretter kan vi forvente at konsekvensene vil ramme verdens fattigste hardest. Og til slutt vil vi oppleve en mer ustabil verden - med stor betydning for vår egen sikkerhet. Denne kunnskapen må gi grunnlag for et internasjonalt løft, for både å forebygge konsekvensene av klimaendring og for å snu utviklingen i en bærekraftig retning.