Litauens formannskapsprioriteringer innen sikkerhet og forsvar

Av Magnus Utseth Christoffersen, EU-delegasjonen

EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (CSDP) vil ikke være et prioritert område for Litauens formannskap i Rådet for den europeiske union, men landet ønsker særlig å sette energisikkerhet og videreføring av Det østlige partnerskap på dagsordenen.

Det Litauiske formannskapet ønsker å bruke CSDP som en plattform for økt kontakt mellom EU og Det østlige partnerskap. Foto: Forsvarets mediesenter

Litauen vil legge stor vekt på Det østlige partnerskap, som omhandler EUs forhold til og samarbeid med Albania, Moldava, Ukraina, Hviterussland, Armenia og Aserbajdsjan.

Dette er land som på nåværende tidspunkt ikke har noen utsikter til medlemskap i EU, men som EU ønsker å etablere såkalte assosieringsavtaler med. Det er fra EUs side også ambisjoner om å vedta frihandelsavtaler og visumfasilitering med disse landene.

Ønsker økt kontakt også innenfor CSDP
Litauen ønsker imidlertid å oppmuntre landene som omfattes av partnerskapet til å benytte også CSDP som en plattform for økt kontakt med EU.

– Litauen har etter at de ble EU medlem i 2004 opprettholdt nære forbindelser med landene i øst, og ønsker at Det østlige partnerskap skal gis mer oppmerksomhet. Også samarbeidet innenfor CSDP kan brukes til dette formål, blant annet ved at disse landene deltar i CSDP-operasjoner, sier forsvarsråd Barbro Hugaas ved EU-delegasjonen.

På sikt kan det være en målsetting at noen av de østeuropeiske landene kommer med i kapabilitetssamarbeidet innenfor rammene av EU og EUs forsvarsbyrå (EDA), selv om dette nok ikke kommer til å skje i nær framtid.

Energisikkerhet
Energisikkerhet vil bli vektlagt av det litauiske formannskapet, og vil også kunne berøre CSDP. Hvordan litauerne eventuelt vil relatere CSDP til energisikkerhet, er imidlertid ikke helt avklart ennå.

– Det litauiske formannskapet ønsker å sette energisikkerhet på agendaen under sine seks måneder med politisk ledelse. Dette er et tema som i flere år har vært viktig for Litauen, som tradisjonelt har vært avhengig av energi fra Russland, forklarer Hugaas.

CSDP fortsatt med
Flere av den senere tids formannskapsland har på samme måte som Litauen vektlagt andre saksområder enn CSDP. At CSDP får mindre oppmerksomhet fra flere formannskapsland på rad kan bety at det over tid blir mindre framdrift på dette området. Det er likevel EUs utenrikstjeneste (EEAS) som sitter med det løpende ansvaret for å drive frem CSDP, og det har vært hevdet fra ulike hold at EEAS kunne ha gjort mer for å gi dette området høyere prioritet.

Selv om Litauen vil ha mest fokus på Det østlige partnerskap og energisikkerhet, betyr ikke det at CSDP vil bli satt på sidelinjen.

– Selv om CSDP ikke vil være et prioritert område for det litauiske formannskapet ønsker de likevel å rette oppmerksomhet mot disse spørsmålene. At EUs stats- og regjeringssjefer i desember for første gang på mange år vil diskutere CSDP bidrar også til fokus omkring dette saksfeltet de kommende måneder, sier Hugaas.

Flere møter i høst
Litauens hovedstad Vilnius var i starten av juli vert for et såkalt «Defence Policy Directors»-møte, hvor det kommende møtet i Det europeiske råd i desember sto sentralt på agendaen.

Videre ble det arrangert et seminar om CSDP i Paris 12. juli, hvor den franske og litauiske forsvarsministeren holdt åpningsinnlegg.

Høstens uformelle forsvarsministermøte holdes i Vilnius 5.-6. september hvor blant annet EUs utenrikssjef Catherine Ashtons rapport om CSDP vil bli presentert. Dette er en del av forberedelsene til møtet i Det europeiske råd i desember.

Medlemslandenes utenriksministere kommer til å møtes 6.-7. september, og det planlegges i oktober et seminar om EUs innsatsstyrker (EUBG) i regi av Storbritannia og Litauen. Mer effektiv bruk av EUBG er en viktig sak for Litauen.

Bedre samordning
EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk ble formelt etablert ved en erklæring på EU-toppmøtet i 1999 i Köln. EU-landene arbeider for å styrke forsvarssamarbeidet og for å oppnå en bedre samordning og utvikling av landenes militære ressurser.

EU har et bredt spekter av virkemidler for krisehåndtering og tar sikte på en helhetlig tilnærming hvor både militære og sivile midler benyttes.

Se også:
Norges samarbeid med EU på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området