Innlegg på LOs europaforum

Oslo, 10. november 2014

- Det går bra for Norge i dag. Vi må sørge for at det går bra også i fremtiden. Da må vi satse på samarbeid i Europa. Da må vi utnytte de mulighetene Europa har å by på. For å lykkes må vi ha en åpen dialog med alle relevante parter- ikke minst arbeidslivets parter – med dere, sa statsråd Vidar Helgesen da han møtte LOs europaforum 10. november.

Sjekkes mot fremføring 

Kjære alle sammen,  

Takk for invitasjonen til å komme hit. Det er en glede å være her. Jeg vet at dere har et sterkt europaengasjement. Det har også denne regjeringen. Med nyvinningen – meg (altså, en statsrådspost for EØS-saker og forholdet til EU) – styrker vi regjeringens samlede europa-innsats. Som jeg pleier å si, vi har 17 europaministre, ikke bare én. 

EØS-avtalen

Dere kjenner regjeringens utgangspunkt: Hovedpilaren i vårt forhold til EU er EØS-avtalen. Fordi den tjener norske interesser, skaper forutsigbarhet for næringslivet, sikrer likebehandling og er et springbrett for samarbeid på mange områder -  fra migrasjon til forskning, fra utenrikspolitikk til helsetilbud. Og i Europa-politikken, som i den nasjonale politikken, er arbeidsliv og velferd områder av særlig betydning.

Vi har en åpen økonomi – det har gitt oss grunnlag for velferd, men det gjør oss også sårbare. Europa er vårt viktigste marked, som mottar over 80 prosent av det vi selger. Går det nedover der, har det betydning for oss. For dette er sikkert: Til tross for at Norge fremstår motstrøms i dagens Europa, så påvirkes vi av det som skjer der ute. Dette handler om våre nærområder, våre naboer, våre samarbeidspartnere, våre nærmeste allierte og våre handelspartnere.

Derfor satser regjeringen på et sterkt europeisk samarbeid. Derfor skal vi være en konstruktiv bidragsyter. Derfor slår vi fast i Sunnvolden-erklæringen at norsk utenrikspolitikk begynner i Europa.

Samtidig: stadig mer av norsk innenrikspolitikk begynner i Europa. For noen uker siden tok vi inn rettsakt nummer 10.000 i EØS-avtalen. Jeg tror ikke det ble feiret, men det er et tydelig bilde på den gjennomgripende europeiseringen som har funnet sted i Norge de siste 20 årene, og hvor nært knyttet vi er til utviklingen i det europeiske samarbeidet.

Jeg pleier å si at samarbeidet i Europa grunnleggende handler om to ting: Verdiene vi tror på og verdiskapingen vi lever av. Dette henger sammen. Uten verdiene vi tror på – uten demokrati, menneskerettigheter og rettsstat - er det vanskelig å skape verdier og å samhandle på tvers av landegrensene. Vanskelig å skape arbeid og velferd – nå og i fremtiden.

I vår besøkte jeg et verft i Solund kommune hvor jeg traff polske Marcin. Han kommer fra en helt annen verftsby. Det var ved verftet i Gdynia hvor den første arbeideroppstanden mot kommunistregimet i Polen fant sted. Den ga støtet til opprettelsen av Solidaritets-bevegelsen, som startet begivenhetene som ledet til Berlinmurens fall 25 år og en dag siden – 9. november 1989.

Det er verd å merke seg at i 1989 hadde Polen og Ukraina jevnstore BNP per capita. I dag er Polens tre ganger så stort som Ukraina. Det har sammenheng med noe annet som skjedde dette året. 1989 var nemlig også året da Jacques Delors lanserte idéen om å etablere et europeisk økonomisk område med fire friheter – fri bevegelse av kapital, tjenester, varer og personer. 25 år senere består dette markedet av 31 land og 500 millioner mennesker – inkludert våre egne fem millioner. 

I år feirer vi også ti år siden EU-utvidelsen østover. EU-utvidelsen i 2004 var begivenheten som for alvor forente Europa etter den kalde krigen.

En begivenhet som fikk betydning ikke bare for EU-samarbeidet, men også for EØS-avtalen og for Norge. For norsk næringsliv, samfunnsliv, og arbeidsliv. 

Arbeidsinnvandring

EU-utvidelsen og finanskrisen har ført til at flere europeere er på vandring – også utvandring. Det er helt naturlig at folk søker seg til andre områder når de ikke har jobb å gå til. Og vi i Norge skal ønske velkommen denne arbeidskraften.

Ja, vi er helt avhengig av den. Vi hadde ikke hatt folk til disse jobbene om det ikke var for arbeidsinnvandring. Det er en realitet. Og det har tjent oss godt. Det er utgangspunktet.

Men også dette følges med årvåkent politisk blikk – og vi vil sannsynligvis oppleve mer turbulente og utfordrende tider enn i dag. En sentral utfordring er knyttet til useriøse virksomheter og uakseptable lønns- og arbeidsvilkår i enkelte næringer og bransjer.

Vi vil arbeide for at EØS-borgeres rett til samme arbeidsvilkår som norske arbeidstakere skal respekteres. Vi vil bekjempe sosial dumping og støtte opp om et ordnet arbeidsliv.

I denne sammenheng er vi fornøyd med at EU-landene ble enige om håndhevingsdirektivet - en felles plattform for bedre håndhevelse av utsendingsregelverket. Det er et klart signal om at sosial dumping ikke er akseptabelt. Vi mener direktivet gir oss mulighet til å videreutvikle og videreføre våre ordninger knyttet til utsendte arbeidstakere fra EØS-land.

Håndhevingsdirektivet skal gjennomføres i Norge innen 18. juni 2016. Vi har satt i gang dette arbeidet og partene i arbeidslivet vil bli involvert.

I det siste har det som kjent rullet opp saker som dreier seg om alvorlig arbeidslivskriminalitet. Virksomheter som driver i strid med lover og regler undergraver hele arbeidslivet.

Igjen: vi ønsker å styrke innsatsen for et ryddig og seriøst arbeidsliv. Regjeringen vil derfor utarbeide en samlet strategi for tiltak mot arbeidslivskriminalitet.

Eksport av norske trygdeytelser er et annet område vi ser nærmere på. Robust norsk økonomi, kombinert med fortsatt høy arbeidsledighet i andre deler av Europa, tilsier at personer fra andre EØS-land fortsatt vil komme til Norge for å arbeide. Samtidig er det stadig flere norske statsborgere som ønsker å tilbringe deler av livet i utlandet.

Prinsippet om fri bevegelse av personer er grunnleggende for å sikre et velfungerende indre marked til fordel for alle. Med dette som utgangspunkt må vi likevel vurdere om vi har funnet den rette balansen i våre velferdsytelser, slik at vi både støtter opp om retten til fri bevegelse for personer og sikrer langsiktig bærekraft.

Dette er en debatt som ikke bare pågår i Norge. Derfor er det viktig at vi tar denne debatten nå – samtidig med våre partnere i andre europeiske land. Dette er også et område hvor vi har erfaringer og kunnskap å bidra med. Slik blir vi en relevant samtalepartner i en diskusjon som pågår i store deler av Europa. 

Og vi må ikke glemme hovedbildet: Arbeidsinnvandring holder bedrifter og lokalsamfunn gående over hele landet. Og i en tid med mer globalisering er tilgangen til arbeidskraft fra hele EØS-området en styrke for europeiske bedrifter. Mobilitet bidrar til bedre utnyttelse av kompetanse og kunnskap. Slik at arbeidskraft, tankekraft og pågangsmot ikke skusles vekk. Og det er ikke minst viktig i lys av den situasjonen Europa befinner seg i. La oss heller ikke glemme at EØS-avtalen også gir norske arbeidstakere samme frie tilgang til arbeidsmarkedet i Europa som EU-borgerne. De får tilgang til sosiale ytelser, rett til godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og samordning av trygderettigheter.

Igjen: Prinsippet om likebehandling.

Regjeringens europastrategi

Likebehandling og forutsigbarhet – det er nøkkelbegreper i det indre marked – og det er nøkkelbegreper i EØS-avtalen. På nesten alle områder der vi gjennomfører et felles regelverk, er dette i norsk interesse. Ja, jeg våger påstanden om at knapt noe annet land i Europa har større interesse og direkte nytte av et felles regelverk som gir avklarte rettigheter.  Samtidig: Vi skal ikke sitte stille når regelverket blir utformet. Vi skal la vår stemme bli hørt. Vi skal påvirke, samarbeide og bidra konstruktivt. Tidligere, tyngre og tydeligere. I vår presenterte Regjeringen en egen europastrategi. Vårt budskap er klart:

For det første, vi må satse på de politikkområdene hvor europeisk samarbeid gir en merverdi – både for Norge og for EU.

Med dette utgangspunktet har strategien fem hovedprioriteringer: Økt konkurransekraft og verdiskaping. Bedre kvalitet i forskning og utdanning.

En ambisiøs klima- og energipolitikk. Økt trygghet og sikkerhet. Og en helhetlig migrasjonspolitikk.

For det andre, vi må engasjere oss i den europeiske debatten så tidlig som mulig. Vi må bidra med tydelige innspill i saker som er viktige for oss. Et hovedgrep i strategien er opprettelsen av Regjeringens europautvalg. Vi har nå skapt en egen arena i regjeringen hvor vi skal diskutere viktige EU/EØS-saker. Og det skal vi gjøre før EU har diskutert ferdig saken på sin side.

For det tredje; og det tredje punktet er viktig -  dette kan vi ikke gjøre alene.

Vi er helt avhengig av innspill og synspunkter fra berørte parter i samfunnet. Vi trenger å høre deres erfaringer og tilbakemeldinger, vi trenger å høre hva dere mener.

Skal vi lykkes - må vi ta diskusjonen i Norge samtidig som diskusjonen går i Brussel og i Europas hovedsteder – som i Berlin, i Madrid, i Warszawa.

Vi skal gjøre vårt for å legge til rette for åpenhet og debatt både på nasjonalt og europeisk plan. Vi skal gjøre vårt for at norske synspunkter blir hørt i Brussel.

Nytt mannskap i Brussel. Behov for vekst

For en uke siden startet den nye Europakommisjonens sitt arbeid. Det knytter seg store forventninger til dette vaktskiftet i Brussel. Juncker, Kommisjonens nye leder, har vekst, sysselsetting og et velfungerende indre marked øverst på sin prioriteringsliste. Det er avgjørende at han lykkes.

EUs økonomi er fortsatt ikke friskmeldt. En svak og ujevn vekst i euroområdet fra våren 2013 har igjen flatet ut. Et bekymringsfullt trekk er at investeringene fortsatt avtar som andel av BNP. Industriproduksjonen har vokst lite i 2014. Usikkerheten som er skapt av konflikten i Ukraina og de restriktive tiltakene mot Russland, samt russiske mottiltak, kan ha medvirket til dette.

Vi har sett tendenser til bedring av sysselsettingen i noen land, men hovedbildet er at arbeidsledigheten fortsatt er høy. Ikke minst ungdomsledigheten biter seg fast. 5.4 millioner europeiske ungdommer er uten arbeid. Det er flere mennesker enn det er innbyggere i Norge. I Spania og Hellas går over halvparten av ungdommene arbeidsledige. Og vi vet at arbeidsløs som ung øker faren for å gå ledig senere i livet. Europa står i fare å få en «tapt» generasjon på arbeidsmarkedet. Det har ikke Europa råd til – verken økonomisk, sosialt eller politisk.

Europaparlamentsvalget viste urovekkende høy oppslutning om høyreekstreme partier. Og hele det politiske spektrum i Europa må nå ta tak i årsakene til folks uro og misnøye. Grunnleggende sett dreier det seg om å skape tillit til det politiske systemet. Grunnleggende sett dreier det seg om å snu nedgang til vekst. Europa må styrke sin konkurransekraft – slik at arbeidsplasser både sikres og skapes.

Juncker illustrerte Europas utfordringer da han i forrige måned refererte til den betydelige nedgangen i investeringer i EU siden 2007 – det såkalte investeringsgapet - og introduserte en ny investeringspakke på 300 mrd. euro for å sikre sterkere vekst og bedret konkurransekraft i Europa. Målsettingen er klar: Europa må kunne hevde seg i den globale konkurransen for å sikre framtidig vekst, sysselsetting og velferd i medlemsstatene.

TTIP

Et annet grep som kan bidra til vekst, er det transatlantiske handels- og investeringspartnerskapet – TTIP – som nå forhandles frem mellom EU og USA. Betydningen kan vanskelig overdrives. Verdens største frihandelsområde! Kvantesprang i de økonomiske forbindelser over Atlanteren. Ringvirkningene for oss kan bli store. 70 prosent av norsk vareimport kommer fra EU og USA, og de mottar hele 86 prosent av vår eksport.

Dette gjelder dermed også norsk velferd, norske arbeidsplasser, norsk konkurranseevne.

At TTIP vil være viktig også for oss, bekreftes gjennom en foreløpig kartlegging departementene har gjort av konsekvenser for Norge. Først og fremst er det grunn til å være optimistisk: TTIP vil trolig gi betydelig økonomisk vekst i våre to desidert viktigste markeder. Det er gunstig for norsk økonomi.

Men vi står også overfor mulige utfordringer. TTIP vil kunne gi eksportører i EU bedre vilkår i USA enn norske eksportører. Samtidig vil norske eksportører kunne miste fortrinn de har hatt i EU i forhold til konkurrenter fra USA.

Særlig for sjømateksporten kan det slå alvorlig ut, siden Norge ikke har tollfrihet for fiskeeksport verken til EU eller USA.

Jeg har merket meg de bekymringer som er reist om beskyttelsesnivå, og at europeisk og amerikansk fagbevegelse har kommet med klare forventninger til drøftingene når det gjelder beskyttelsesnivå, investeringsbeskyttelse og personvern. Dette er også aspekter vi i Norge er opptatte av, så la meg gi noen kommentarer til disse.

Først til beskyttelsesnivået. I Junckers program for den nye Kommisjonen presiseres det i omtalen av TTIPat man ikke vil la en avtale gå på bekostning av helse, sikkerhet og miljø eller kulturelle mangfold. Dette følges opp.Under høringen av de nye kommisærene sa den nye kommisæren for helse og mattrygghet (Vytenis Andriukaitis) bl.a. at han ikke var beredt til å inngå kompromiss om helse eller mattrygghet.

Spørsmålet om beskyttelsesnivå kom også opp under mine samtaler i Washington i september. USA ønsker ikke å endre europeisk lov, men forventet at Europa skal følge egne lover og legge vitenskapelig-basert kunnskap til grunn.

Tillat meg en observasjon: Eventuelle endringer i europeisk og amerikansk regelverk må følge gjeldende vedtakssystemer. For EU kommer både medlemslandene og Europaparlamentet inn. Det er liten grunn til å tro at løsninger som svekker dagens nivå for helse, sikkerhet, miljø og arbeidstakeres rettigheter vil få politisk aksept.

Det er for øvrig ikke noe nytt at ytre forhold legger føringer på utviklingen av EUs regelverk, for eksempel gjennom internasjonale avtaler på miljø- og klimaområdet. Men TTIP kan legge slike føringer i betydelig større grad enn tidligere. For Norge betyr det at vi må jobbe ekstra målrettet på alle arenaer vi har tilgang til, for å fremme våre synspunkter. 

Klima- og energi 

Et annet område hvor vi jobber målrettet for å bli hørt, er på klima- og energiområdet. Her har vi både tunge nasjonale interesser å ivareta og viktige bidrag å komme med.

På møtet i det europeiske råd i oktober besluttet EUs stats- og regjeringssjefer hovedtrekkene i klima- og energirammeverket mot 2030. En rekke tiltak for å bedre EUs energisikkerhet ble også vedtatt. Et fundamentalt endret forhold til Russland gjør at energisikkerhet vil forbli et sentralt element i EUs energipolitikk i langt tid fremover. Vi er tilfreds med EUs nye klima- og energirammeverk. Vi er glad for at vi har fått godt gjennomslag for norske syn på viktige spørsmål. Norge ønsket seg ett overordnet mål for reduksjon av klimagasser. EU vedtok flere mål, men utslippsmålet er det eneste som skal være bindende for det enkelte medlemsland.

Vi ønsket en ambisiøs satsning på fornybarutvikling og energieffektivisering, men med stor vekt på at de enkelte land selv må kunne velge de nasjonale virkemidler som fører til utslippsmålet. Det er derfor positivt at disse målene ikke er direkte bindende for enkeltland. Samtidig satser vi stort på å støtte europeisk fornybarutvikling, ikke minst gjennom klarsignalet vi har gitt til to strømkabler til Storbritannia og Tyskland.

Vi ønsket også et strammere kvotesystem og fikk det. Vi skulle gjerne hatt det enda strammere og enda raskere, blant annet for å gjøre kull mindre lønnsomt.

Vi argumenterte også sterkt for at karbonfangst og lagring (CCS) skulle omtales i rammeverket, og slik ble det til slutt. Helst skulle vi sett et vedtak om at nye kullkraftverk ikke bør bygges uten CCS, men kull-lobbyen i EU er sterk.

Vi vil at markedsløsninger fortsatt skal prege EUs energi- og klimapolitikk, og kjempet derfor mot idéen om én felles europeisk innkjøpsmekanisme for gass. Vi er glade for at det ble med idéen, og for at rammeverket legger stor vekt på et velfungerende energimarked.

Avslutning

Norge er på mange måter den rare, rike mannen i Europa i dag. Ja, vi er rike. Ja, vi har lav arbeidsledighet sammenlignet med mange andre land. Ja, vi kom vi helskinnet fra finanskrisen. Men også vi har utfordringer: Norsk konkurransekraft er svekket de siste årene. Dette gjør at norske arbeidsplasser er mer sårbare i konkurranse med omverden.

Politikk handler om å løfte blikket – om å se helheten. Og ikke minst forsøke å se hva som ligger foran oss. Det går bra for Norge i dag. Vi må sørge for at det går bra også i fremtiden. Da må vi satse på samarbeid i Europa. Da må vi utnytte de mulighetene Europa har å by på. For å lykkes må vi ha en åpen dialog med alle relevante parter -  ikke minst arbeidslivets parter – med dere. Dere har erfaring, kunnskap og nettverk, og dere har viktige innspill å komme med. Det hever kvaliteten på vår europapolitikk.