Europharmas Lofotseminar 2018

Fiskeriminister Per Sandbergs innlegg på Europharmas Lofotseminar i Henningsvær, 13. juni 2018

                                                                                           Sjekkes mot fremføring

Among the great challenges the world faces is how to feed a growing population. Our common goal is to get rid of hunger and extreme poverty by 2030. Aquaculture is the fastest-growing food sector and has the potential to produce the seafood needed to help meet the demands of this growing population. That is why Norway wants further growth in our aquaculture industry.
Dear seafood friends,Welcome to Norway! Nice to meet you all! Henningsvær is one Lofoten's best-known fishing villages. I hope you enjoy your stay here at this beautiful place. My speech will continue in Norwegian. However, don't worry. We have some excellent people translate everything I say into English.
Norge er en havnasjon.Vi kan hav. Og vi er gode på hav. Men vi skal bli enda bedre. Regjeringa ønsker å videreutvikle havnæringene i Norge. Slik at vi blir en enda større og viktigere havnasjon. Havet kommer til å bli helt sentralt for norsk økonomi fremover. Potensialet er stort. Og sammen skal vi gripe mulighetene.Sjømatnæringa i Norge er i sterk vekst. Totalt ble det eksportert sjømat for 94,5 milliarder norske kroner til 140 land i 2017. Det ble satt ny eksportrekord. For tredje året på rad. For å illustrere dette - slik at vi forstår hvor mye sjømat det er snakk om - betyr det at det rundt omkring i hele verden blir spist 36 millioner måltider med norsk sjømat - hver eneste dag.Det er havbruk som har stått for den største veksten de siste årene. Av den totale verdien av norsk sjømateksport i 2017 kom 72 prosent fra havbruk. Dette er en næring som kan vokse enda mer og bli enda større i årene som kommer. Utviklinga av havbruksnæringa er en liten revolusjon i vår tids historie. I løpet av et par generasjoner har vi klart å gjøre fisken til et husdyr. Dette har vi lykkes med fordi vi har prioritert ressurser til forskning, sikret god forvaltning og ikke minst fordi at vi på universiteter, i teknologibedrifter og på merdkanten har hatt mennesker med kreativitet og pågangsmot. I dag er Norge ledende innenfor havbruk. Vi har tilegnet oss god kunnskap på dette området. Kunnskap og erfaringer som vi mer enn gjerne deler med andre land. Det er ikke tvil om at oppdrettsnæringa er en spennende næring. Med store muligheter. Muligheter til å gjøre noe med de virkelig store utfordringene verden kommer til å møte i fremtiden: Mangel på mat. Med tanke på å sikre mat til nesten 10 milliarder mennesker i 2050 er det nettopp kunnskap om havbruk som kan bli et av Norge sitt viktigste bidrag.For noen dager siden var jeg i New York for å være med på lanseringen av FNs nye havpartnerskap med næringslivet. Verden er opptatt av mer bærekraftig bruk av havet. Det er jo ikke så rart. Havet er jo livsnødvendig for oss mennesker. Det er kilde til mat, medisiner og energi og vil bli enda viktigere i årene som kommer. Når befolkningen øker. Skal vi produsere mer mat fra havet, må vi sikre bærekraftig bruk av havet og at havet er rent. Vi må gjøre ting riktig. Vi må sørge for at utviklingen skjer i balanse med naturen. Og ikke på bekostning. Ellers kan det få katastrofale konsekvenser. For fisken. Ja, for alt livet i havet. Og for oss mennesker. Og som dere vet: Norge har allerede tatt ledertrøyen på. Vi ønsker å lede kampen for å ta vare på havet. Som en ledende havnasjon ønsker Norge å skape en internasjonal forståelse for at bærekraftig bruk av havet gir økt verdiskaping. Slik at verden kan få mer sjømat. Løsningen ligger i et bærekraftig havbruk, stanse forsøpling og bekjempe ulovlig fiske. Men norsk havbruk har sine utfordringer. Disse er vi nødt til å ta på alvor. Og samarbeide for å løse. Det er viktig at fisken vi produserer har det bra. Og at den er frisk. I dag brukes det minimalt med antibiotika i norsk oppdrett. Det har gode vaksiner sørget for. Noe som for øvrig også er lagt merke til utover Norges grenser. Og som har ført til utvikling av flere vaksiner for fiskearter i andre land.En av de store utfordringene næringa fortsatt sliter med, er den velkjente lakselusa. For mye lakselus i oppdrettsanleggene kan gi uakseptable påvirkninger på villaks og sjøørret. Dette er verken bra for villfisken eller for næringas omdømme. I mange år har næringa brukt legemidler for å bekjempe lusa. Og vi har brukt dem i store mengder. Det er hevet over tvil at mye av bruken ikke har vært forsvarlig. Resultatet er at lusa er blitt resistent mot legemidlene. Derfor er det nå helt nødvendig å finne nye metoder for å holde lusa under kontroll. Her pågår det en rivende utvikling. Oppdrett av rensefisk som rognkjeks og leppefisk har økt kraftig og etterspørselen etter disse små lusejegere er høy. Jeg ønsker å berømme næringa for å utvikle, prøve ut og iverksette nye tiltak for å bekjempe lusa. Men nye metoder bør ikke tas i bruk før de er testet ut skikkelig. Jeg er ikke tilhenger av "learning-by-doing" når vi har med levende dyr å gjøre. Det betyr at vi er på riktig vei. Selv om vi ikke er i mål – langt derifra. Regjeringa har hele tiden sagt at vi ønsker å legge til rette for vekst i oppdrettsnæringa så lenge veksten er miljømessig bærekraftig. Men, en ting er sikkert: Det blir ikke vekst hvis vi ikke får kontroll på lusa. Og her er det villaksen og sjøørreten som er trafikkonstabler. Ingen andre. Derfor har vi iverksatt det såkalte trafikklyssystemet i år. Det innebærer at vi har delt inn kysten i ulike områder etter hvordan områdene påvirker villaksen og sjøørreten. Oppdrettsfisken skal ha det bra. Og det skal villfisken og annet liv i havet også ha.Trafikklyssystemet har skapt debatt. Og det er selvfølgelig mange og delte meninger. Det har blant annet blitt stilt spørsmål hvorvidt kunnskapsgrunnlaget har vært godt nok. Det mener vi det har vært. Vi må alltid forvalte på grunnlag av den kunnskapen vi har. Og så vil det komme ny kunnskap. Slik at vi kan gjøre ting enda bedre enn det vi gjør i dag. Og da håper jeg at vi som myndigheter, næringa og forskningsmiljøene vil jobbe enda bedre sammen. Slik at vi sammen kan nå målet om en framtidsretta, og forsvarlig vekst i havbruksnæringa.Nå er det ikke bare lusa som skaper utfordringer. Vi sliter også med sykdommer som ILA og PD. Til tross for at vi har fått på plass et godt forvaltningssystem som takler sykdomsutbrudd på en god måte, er det fremdeles alt for høy dødelighet ved flere anlegg. Nå skal det sies at det er store variasjoner mellom anleggene. Noen klarer å holde dødeligheten på et lavt nivå. Men, mange ligger enda altfor høyt. Det må vi gjøre noe med. Det er flere årsaker til den høye dødeligheten. Vi vet blant annet at de nye mekaniske avlusningsmetodene, som nå er i utstrakt bruk, ikke nødvendigvis er bra for fisken. Det er med andre ord på sin plass å stille spørsmål ved om dyrevelferden er god nok.  Jeg er som dere skjønner svært opptatt av dette. Vi ser at oppmerksomheten rundt fiskevelferd øker, både nasjonalt og internasjonalt. Og jeg vil benytte denne anledningen til å oppfordre aktører i næringa til å dele erfaringer og hente lærdom hos de beste i klassen. God fiskevelferd og lav dødelighet er godt for økonomien og godt for sjømatnæringas omdømme! Norge har en langstrakt kystlinje som er godt egna for havbruk. Det er en næring vi skal fortsette å leve av. Og være ledende på. Det forutsetter imidlertid at forvaltningen av næringen er god. Det vil regjeringa legge til rette for. Og så har jeg stor tro på at vi skal klare å finne gode løsninger sammen. For havbruksnæringa er en fremoverlent næring. Med høy innovasjonstakt. Ja, innovasjonene står så å si i kø for en av landets største næring. Og så løser vi ikke alt på en gang. Vi er ikke i mål. Men vi jobber godt. Og vi er på god vei. Mot en forsvarlig vekst i havbruksnæringa. Jeg er ikke mer beskjeden at jeg vil påstå at Norge er med på å forme det som skjer i global havbruk. Og det som skjer er eventyrlig. Da er det ikke rart jeg har lyst til å være med på skrive dette fantastiske havbrukseventyret.
Dear all,Historically and today, Norway is a sea nation. We have always been a people of the ocean. The ocean has constantly encouraged us to meet new challenges. Without surrender. There is not a lot we know about the future. Nevertheless, one thing is for sure: The ocean will remain our fortune. An important source for the economy, our health, security and most importantly of all: Our existence.  Let's continue to create solutions to global challenges. Let's head into the future. Together. For mankind. Thank you for your attention.