Lokalvalgsundersøkelsen viser at lokaldemokratiet er sterkt i sammenslåtte kommuner

I dag ble boken Lokalvalget 2019: Nye kommuner – nye valg? lansert. Her blir resultatene fra lokalvalgsundersøkelsen i 2019 beskrevet og analysert.

Et tema i boken er hvordan kommunereformen har påvirket ulike sider ved lokaldemokratiet. Sammenslåtte kommuner er sammenlignet med kommuner som ikke er sammenslått. I tillegg er valgdeltagelsen og annet politisk engasjement undersøkt, i tillegg til hvordan det står til med tilliten til kommunene og lokale folkevalgte.

- Boken gir god innsikt i viktige sider ved tilstanden til lokaldemokratiet i Norge, og jeg er glad for å se at det står sterkt i sammenslåtte kommuner, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fått gjennomført tilsvarende undersøkelser etter hvert lokalvalg siden 1995, noe som gjør det mulig å følge utviklingen over mange år.

Lokalvalgsundersøkelsen viser blant annet:

Lokaldemokratiet er minst like vitalt i de nye kommunene som i andre kommuner.

  • Mange mente at lokaldemokratiet ville bli svekket på grunn av kommunereformen. Lokalvalgsundersøkelsen viser at det ikke har skjedd.
  • Den politiske interessen og engasjementet er større enn på lenge. Valgdeltagelsen var i 2019 den høyeste siden 1991 og er om lag på samme nivå i sammenslåtte og ikke sammenslåtte kommuner.
  • I de sammenslåtte kommunene ser vi et vitalt lokaldemokrati ved at velgerne har fått flere partier å velge mellom. I overkant av tre flere partier/lister stilte til valg i sammenslåtte kommuner sammenlignet med de andre kommunene i 2019.
  • De nye kommunene har flere partier/lister representert i kommunestyret.

Når partimangfoldet øker i de nye kommunene, betyr det at flere velgere blir representert.

  • Flere hevdet at nærheten mellom de folkevalgte og representantene ville bli svekket i de sammenslåtte kommunene. Det motsatte har skjedd. Flere velgere har fått et parti som målbærer sine interesser og synspunkter.
  • Undersøkelsen viser også at kommunesammenslåingen for mange lokale partier ble en mulighet til å utvide kandidatlisten og sikre bredere representasjon. Partiene hadde flere kandidater på valglistene ettersom kommunene ble større. Geografi ble et viktig kriterium når listene skulle settes sammen, uten at dette gikk på bekostning av representasjonen av for eksempel kvinner.

Små kommuner som slo seg sammen med større eller en stor kommune er godt representert i de nye kommunestyrene.

  • Flere mente at nærheten til lokalpolitikerne i de nye kommunene ville gå tapt i kommunesammenslåingene. Lokalvagsundersøkelsen viser at de nye kommunene har valgt å ha relativt store kommunestyrer for å sikre en god representasjon fra alle de gamle kommunene.
  • Undersøkelsen viser at partiene har prioritert representasjon fra alle deler av de nye kommunene.
  • I tillegg har velgerne i utkantene av de nye kommunene forsterket dette i sin personstemmegiving.

Bakgrunn:

Lokalvalgsundersøkelsen er en representativ spørreundersøkelse til stemmeberettigede ved lokalvalg i Norge, supplert med spørreundersøkelser til kommunestyre- og fylkestingsmedlemmer. Sammen med stortingsvalgundersøkelsen, utgjør det det norske valgforskingsprogrammet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har finansiert undersøkelsene siden 1995. Institutt for samfunnsforskning har hovedansvaret for undersøkelsene. Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, NORCE og Universitetet i Bergen, er viktige samarbeidspartnere.