Vil lede an i klimakampen

For få uker siden hadde jeg den store gleden av å representere Europakommisjonen på Fredsprisutdelingen i Oslo den 10. desember. Det var et rettidig valg å tildele Al Gore og International Panel of Climate Change (IPCC) ved Rajendra K. Pachauri Fredsprisen. Klimaforandringer vil i ytterste konsekvens påvirke levekår, migrasjonsmønstre, bruken av naturressurser og flere andre faktorer som bidrar til å skape konflikter og krig. Passende nok fant FNs miljøkonferanse på Bali sted samtidig som prisutdelingen.

Klimaspørsmålet er ikke lenger en fjerntliggende problemstilling, det berører oss alle. Det handler om sikkerhet og økonomisk utvikling, om fattigdom og rettferdighet - og som i alle kriger er det de fattigste som blir hardest rammet.

Kampen mot menneskeskapte klimaforandringer har lenge vært øverst på EUs dagsorden, og vi ønsker å fortsette å lede an i denne kampen. Hjørnesteinen for EUs klima- og energistrategi er et initiativ for globalt samarbeid om å redusere utslipp av CO2 og andre gasser med 30 prosent i forhold til 1990-nivået innen år 2020. Uansett har EU forpliktet seg til å redusere sine utslipp med minst 20 prosent. For å oppnå dette målet går vi inn for å bli den mest energieffektive regionen i verden, vi skal bruke mer av fornybare energikilder, og vi skal satse på teknologiutvikling på området – og vi må gjennomføre konkrete tiltak. Et viktig virkemiddel i denne sammenheng er kvotehandelssystemet som vi fikk på plass i januar 2005, hvor også Norge nå deltar. På det siste Kommisjonsmøtet i 2007 vedtok Kommisjonen et forslag om reduksjon av CO2-utslipp fra personbiler, og denne måneden skal vi diskutere en stor og utfordrende energipakke som blant annet fokuserer på fornybar energi. Målet er å skape en energipolitikk som er forenlig med klimakampen.

EUs miljøtiltak har globale virkninger, og det er viktig at alle parter bidrar og arbeider i samme retning for at vi skal lykkes med å begrense menneskeskapte klimaforandringer. Her er Norge er en viktig aktør og samarbeidspartner, både innen miljø og energi. Dette samarbeidet gjør seg ikke minst gjeldende for arbeidet i nordområdene hvor vi har felles interesser, utfordringer og ansvar. For å ivareta dette sårbare området er vi dessuten avhengige av et nært og godt samarbeid med både Island og Russland. EU og Norge samarbeider også nært på andre områder, som i fredsprosessene på Sri-Lanka og i Midtøsten. 

EU er i stadig utvikling, og har mye å ta fatt i også dette året. Lisboatraktaten ble underskrevet av medlemslandene 13. desember 2007 og må nå ratifiseres av alle 27 før den trer i kraft. Traktaten vil modernisere våre arbeidsmetoder, sikre mer åpenhet og demokrati, som igjen vil gjøre Unionen mer effektiv og ansvarliggjøre dens institusjoner i større grad. Vi har i denne sammenheng en viktig oppgave i å formidle og forklare traktaten til borgerne. Forhåpentligvis vil ratifiseringsprosessen gå fort, slik at vi kan legge de institusjonelle problemene bak oss og konsentrere oss om sak, om å levere resultater til borgerne, og om veien fremover. 

Godt nytt år!

Margot Wallström
Visepresident i Europakommisjonen