Historisk arkiv

Milepæl for miljøet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Felleserklæringa mellom Sverige, Danmark og Norge om å stanse utkast av fisk i Skagerrak er også et betydelig skritt i samarbeidet med EU, som nå ser på sin egen fiskeripolitikk. Det skriver fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen som er vår gjesteskribent i desember.

Felleserklæringa mellom Sverige, Danmark og Norge om å stanse utkast av fisk i Skagerrak er også et betydelig skritt i samarbeidet med EU, som nå ser på sin egen fiskeripolitikk. Det skriver fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen som er vår gjesteskribent i desember.

I høst har vi fått et historisk gjennombrudd i arbeidet mot utkast av fisk. 23. november signerte jeg sammen med fiskeriministerne fra Sverige og Danmark en erklæring om et utkastforbud i Skagerrak. Det er en milepæl for miljøet og framtidens fiskebestander at vi nå sikrer bærekraftig forvaltning også i Skagerrak. 

Den felles erklæringa om å stanse utkast av fisk i Skagerrak er også et betydelig skritt i samarbeidet med EU, som nå ser på sin egen fiskeripolitikk. Mitt håp er at det som nå skjer i Skagerrak kan bane vei for en ny politikk i Europa.

Utkast av fisk er på ingen måte framtidsrettet fiskeriforvaltning. Å kaste fisk på havet er sløsing med ressursene, og en av de viktigste årsakene til overbeskatning og dårlig forvaltning av fiskebestander rundt om i verden. FNs matvareorganisasjon har anslått at det globalt kastes ut 7 millioner tonn fisk hvert år. Det er mer enn dobbelt så mye som totalt fiskes av norske fartøy.

Utkast er også et problem i Nordsjøen og Skagerrak. Norge har i mange år arbeidet aktivt for å få EU til å endre sin politikk på dette området. Nå er det håp om endring. Norge forvalter fiskebestandene i Nordsjøen og Skagerrak sammen med EU. Derfor er vi avhengige av hverandre for å oppnå bærekraftig høsting. Den største utfordringa i forvaltningssamarbeidet mellom Norge og EU har vært at vi forvalter våre felles fiskeressurser på til dels ulik måte.

Norske fiskefartøyer – uansett hvor de fisker – har plikt til å føre i land all sin fangst. Dette innebærer et forbud mot utkast av fisk. Men et forbud er ikke nok i seg selv. Derfor har utkastforbudet blitt fulgt av effektive virkemidler for å unngå uønsket fangst. Den beste måten å hindre utkast på er faktisk å unngå at problematisk fangst, som fisk under minstemål, kommer om bord i båten. Vi har derfor krav om både sorteringsrist og seleksjon i redskapene, vi stenger fiskefelt og vi sørger for at fartøyene har balanserte kvotegrunnlag. Alle disse tiltakene støtter opp om utkastforbudet, og gjør at det er mulig å etterleve i praksis.

Det er avgjørende for å lykkes med utkastpolitikken at fiskerne selv både aksepterer og forstår at utkast undergraver deres eget næringsgrunnlag. Utkast kan være vanskelig å oppdage, og vi kan ikke kontrollere all fiskeriaktivitet. Derfor er holdningene hos den enkelte fisker og i fiskernes organisasjoner så viktig. I tillegg må vi sørge for at regelverket er forståelig og kan håndheves blant dem som skal etterleve det ute på havet. Dialog og vilje til å finne praktiske løsninger er sentrale stikkord i god fiskeriforvaltning.

Over tid har arbeidet vi har gjort i Norge gitt gode resultater. Det vil være naivt å tro at det ikke forekommer utkast av fisk i norske fiskerier, men vi har all grunn til å tro at problemet er langt mindre enn det har vært. Jeg har også vært helt klar på at systematisk dumping av fisk er grov miljøkriminalitet som det skal reageres strengt på.

EU har i flere tiår ført en helt motsatt utkastpolitikk av det vi har gjort her til lands. Mens vi altså har hatt et forbud, har EUs fiskere vært pålagt å kaste ut fisk som de ikke har kvote på, eller fisk som er for liten. Dette forvaltningssystemet skjuler den reelle beskatninga av bestandene og er sløsing med ressursene. Jeg kan ikke i beste mening forstå hvordan utkast av god sjømat satt i system på denne måten kan være fornuftig. Det er derfor gledelig å se at det etter hvert er stadig flere som deler vårt synspunkt – også innenfor EU.

I felleserklæringa mellom Sverige, Danmark og Norge er vi enige om å forby utkast av fisk i Skagerrak fra og med 2013. Dette er et stort steg for fiskeriforvaltninga i Skagerrak. Vi har nå fått på plass en bred, felles front mot utkast av fisk. Skagerrak-erklæringa er også et tydelig politisk signal til resten av EU, som nå er i gang med å reformere sin felles fiskeripolitikk. Innholdet i reformen peker i retning av forbud mot utkast av fisk. Når Norge sammen med Sverige og Danmark innfører et forbud mot utkast i Skagerrak, kan det forhåpentligvis bane vei for at det også i resten av EU kommer på plass et regelverk som ikke legger opp til utkast av fisk.

Noen er bekymret for hvordan et utkastforbud vil virke, hvordan det skal håndheves og hvordan fiskerne vil tilpasse seg. I Norge har vi vist at disse spørsmålene lar seg løse, og at vi er i stand til å finne pragmatiske løsninger som ivaretar hensynene til aktørene på havet og forholdet til våre naboland. Vi skal i fellesskap bruke 2012 til å finne gode, praktiske løsninger for Skagerrak.

Mitt politiske budskap er at utkast av fisk ikke er forenelig med en moderne og bærekraftig ressursforvaltning. Fornybare ressurser som fisk og sjømat må forvaltes i evighetens perspektiv. Vi har plikt til å ta vare på disse ressursene.

Denne kronikken stod også på trykk i Fiskeribladet Fiskaren 9. desember 2011.