Historisk arkiv

Sjømatens plass i et bedre kosthold

Næringsmiddeldagene 2018

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Fiskeriministerens innlegg under Næringsmiddeldagene 25. januar 2018

 Sjekkes mot fremføring

Ja, så var jeg her igjen!

Det er veldig hyggelig å være tilbake her hos dere på Teknologisk Matforum.

Som alltid har jeg viktige ting på hjertet.  

I dag er det handlingsplanen for bedre kosthold som er tema.

Hvordan påvirker handlingsplanen mat og drikkeprodusentene? Og hvordan følger vi opp tiltakene i handlingsplanen?

Dette er viktige temaer.

Det er mye glede i god mat. Dette vet alle vi som er glade i å lage [god] mat og alle vi som vet å sette pris på et godt måltid.

De fleste av oss vet at vi bør spise sjømat fordi det er bra for helsa vår.  Sjømat inneholder mange viktige næringsstoffer som det er lite av i annen mat og den kan også erstatte annen mindre sunn mat.

I et sunt kosthold bør derfor sjømaten ha en sentral plass. Det ser vi nå dessverre stygge tendenser til at den ikke har her i landet.

Igjen må vi derfor framsnakke fisken.

I desember la Helsedirektoratet frem sin årlige rapport om utviklingen i norsk kosthold. Og det står ganske bra til med det norske kostholdet. Men alt er ikke perfekt.

Dessverre er det dystre tall for fiskeforbruket. Dette bekymrer meg som fiskeriminister. Og det burde bekymre flere.

Fra 2006- 2016 er fiskeforbruket gått ned 7%. Bare fra 2015-2016 er det redusert med 4%. Og sjømatforbruket er allerede lavere enn ønskelig ifølge helsemyndighetene.

Årsakene til nedgangen er sammensatte. Stikkord her er [manglende] kunnskap, produktbredde, pris, tilgjengelighet og generasjonseffekt.  

Det er særlig den yngre garde samt unge kvinner og gravide som får i seg for lite fisk. Dette på tross av at kjennskapen til kostholdsrådene er gode.

Disse harde fakta gjør derfor at vi fortsatt må jobbe for å få opp konsumet av fisk og sjømat.

Spørsmålet er derfor – hvordan gjør vi det?

I nasjonal handlingsplan for bedre kosthold er det satt mål om 20 % økning i forbruk av fisk og sjømat. Regjeringen har derfor flere tiltak for å fremme forbruket av fisk og sjømat i kostholdet. Men vi må gjøre dette sammen!

Flere av dere som sitter her er viktige for at planen skal lykkes.

 TILTAK

Produktutvikling

Å skaffe kunnskap er viktig. Men vi må også bruke kunnskapen. Folk vet at sjømat er sunt, men hvordan får vi folk til å spise den?

- Vi må skape valgmuligheter, smaksopplevelser og sjømatglede en sjømatnasjon verdig.

- Vi må tilby et fristende vareutvalg og som kan gi gode sjømatopplevelser som blir vanedannende.

Derfor bevilger vi forskningsmidler som legger til rette for god kvalitet og variert produktutvalg. Mangfoldet i havet kan utnyttes bedre, vi kan høste flere arter og bruke mer av det som høstes.

Å bidra til forskning og utvikling som legger til rette for god kvalitet og variert produktutvalg, er et tiltak i handlingsplanen.

Her vil jeg trekke frem Nofima. De forsker på sjømat gjennom hele verdikjeden. På forbrukerpreferanser, kvalitetsbevaring og råvareutnyttelse. På hva som hindrer og støtter suksess når nye produkter utvikles.

Regjeringen kan bevilge forskningsmidler.

Men dere må ta kunnskapen i bruk.

Vi må også videreutvikle kunnskap og sikre god dokumentasjon på sunn og trygg sjømat - det er viktig også for forbrukertillit. Havforskningsinstituttet har en viktig rolle her.

TILTAK

Kunnskap og bærekraft

Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge mulighetene til fremtidige generasjoner. Derfor må vi innhente kunnskap.

Havforskningsinstituttet gjør forskning og overvåkning knyttet til bærekraft. At maten er bærekraftig produsert er viktig for oss. Dette betyr også mye for mange forbrukere.

For at det skal bli nok mat til alle er det viktig å bruke den maten som er minst ressurskrevende å produsere. Produksjon av fisk, korn, frukt og grønnsaker krever mindre energi enn produksjon av kjøtt.

Denne kunnskapen er kjent. Norsk matproduksjon har vært "riktig" lenge før det ble moderne og vi står sterkere enn mange andre land. Derfor har Norge en god politikk på dette området.

Det å øke sjømatinntaket som tiltak for bærekraftig og miljøvennlig praksis er også et element i handlingsplanen.

I tillegg må vi jobbe videre for å løse utfordringer som lus og rømming.

Bærekraftig fiskeri og produksjon er selve grunnpilaren i norsk fiskeriforvaltning. Norge har internasjonalt anerkjent kunnskap på fiskeri- og havbruk og sunn og trygg sjømat. Dette har vi omsatt i forvaltningspraksis og teknologisk utvikling. Vi etablerer nå også et nettverk for bærekraftig mat fra havet for matsikkerhet og ernæring under FNs ernæringstiår (2015-2025).

Nasjonalt råd for ernæring la nylig frem en rapport om bærekraftig kosthold.

Rapporten er begynnelsen på et større arbeid for å kunne gi kostråd både ut fra hensyn til ernæring og bærekraft. Norge har tunge fagmiljøer som kan gi råd om bærekraftig sjømatproduksjon. Sammen med råd fra fagmiljø på ernæring kan miljøhensyn bli sentralt i fremtidige kostråd.

Vi må tenke bærekraft i hele verdikjeden.  Å bevare kvalitet er viktig for å redusere matsvinn. Nofima har nylig kommet fram til nye pakkemetoder som forlenger holdbarheten på torsk, gjennom god hygiene og en ny bakteriehemmende teknologi. Under årets skreifiske vil det også testes ut en ny produksjonslinje som skal fjerne bein ved bruk av vannjetstråler. Dette er eksempel på teknologi for bedre kvalitet.

 TILTAK

Barn og unge

Gode kostholdsvaner etableres tidlig i livet. Det er derfor i 2018 satt av 11,6 millioner kroner på NFDs budsjett til tiltak som kan gi barn og unge smaken på sjømat. Dette betyr videreføring av ernæringsprogrammet Fiskesprell -et vellykket program, som kurser ansatte i barnehage, SFO og skoler i å gi barn gode sjømatopplevelser.

Det innebærer også en pott for en rekke andre ulike sjømattiltak for barn og unge. I 2017 fikk over 50 små og store initiativ støtte fra disse midlene for å øke sjømatkonsumet blant barn og unge. Alt fra Liantunet, Geitmyra matkultursenter, matfestivaler og små og store idrettsarrangement med sjømatservering. Her er det ikke bare fokus på "spis fisk det er sunt". Smaksutvikling, matglede, matkultur, tilberedning er også viktige stikkord her.

Også samarbeid med frivillige organisasjoner er viktig for å øke sjømatkonsumet. Sjømatrådet kommer nå med kampanjen "3 i uka". Målet også her er å bidra til å øke sjømatkonsumet med 20 % innen 2021.

Avslutning

 Kjære forsamling,

I Norge er vi opptatt av helse, sunnhet og bærekraft. Det er derfor et paradoks at vi stadig spiser mindre sjømat. Faktisk er det slik at en gjennomsnittlig 8. klassing spiser mer godteri enn fisk. Dette er alarmerende!

Å satse på fremtidens sjømatkonsumenter – barn og unge- er derfor avgjørende.

Vi vet at holdninger og smakspreferanser utvikles i ung alder og vi voksne må være gode rollemodeller. Vi må rett og slett skjerpe oss!

Sunn og trygg sjømat kan gi hver og en av oss bedre helse.

Den nedadgående trenden i sjømatkonsumet bekymrer. God oppfølging og gjennomføring av tiltakene i handlingsplanen for bedre kosthold vil være viktig for å forsøke å snu den dårlige trenden.

Veldig mange av dere som er her i dag spiller en avgjørende rolle for at det norske folk velger sjømatprodukter og for at konsumet skal øke. Dere har et viktig ansvar for å sørge for gode råvarer, et mangfold av synlige og lett tilgjengelige sjømatprodukter og gode smaksopplevelser.

Vi fra myndighetene skal gjøre vårt og så må dere gi deres bidrag. Sammen står vi sterkere. Og sammen skal vi gi norsk sjømat den plassen den fortjener i det norske kostholdet.

Takk for meg, la oss debattere!

 



 

Til toppen