Historisk arkiv

Norske lavkarbonprosjekter forbilder i EU

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Forskningsinstituttet Tel-Tek og det regionale energikontoret Energiråd Innlandet er blitt gode eksempler på hvordan støtte fra EUs programmer kan frembringe innovative prosjekter i veien mot et lavkarbon-samfunn.

Forskningsinstituttet Tel-Tek og det regionale energikontoret Energiråd Innlandet er blitt gode eksempler på hvordan støtte fra EUs programmer kan frembringe innovative prosjekter i veien mot et lavkarbonsamfunn.

21. juni var de to norske aktørene i Brussel i forbindelse med Europakommisjonens energi-uke for å presentere henholdsvis et prosjekt for karbonfangst og en rådgivingstjeneste om energieffektivisering.

Det regionale nettverket for forskning og innovasjon (ERRIN) inviterte til heldagsseminar om innovative lavkarbonprosjekter, og Osloregionens kontor i Brussel hanket inn de norske aktørene til å vise hvordan EUs programmer effektivt kan brukes til finansiering av lavkarbonprosjekter. Allerede i 2009 uttrykte Europakommisjonen et klart behov for å støtte utvikling av lavkarbonteknologi frem mot 2020, og siden det har mange prosjekter i EØS-området fått hjelp fra EUs programmer.

Et av dem er det norske forskningsinstituttet Tel-Tek. Instittutet arbeider med å finne teknologiske løsninger på energieffektive produksjonsprosesser og lavutslipp. I 2009 igangsatte instituttet en mulighetsstudie for å se på muligheten til å fange, transportere og lagre klimagassen karbondioksid fra industrielle utslipp – det som blir kalt Carbon Capture and Storage (CCS) – i Skagerrak-Kattegat-området.

25 prosent fangst
Tel-Teks prosjekt fikk støtte fra lokal industri, regionale og nasjonale myndigheter samt fra EUs Interreg-program IVA i Skagerak/Kattegat-regionen. Interreg har som fremste mål å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene i form av regionalt samarbeid. Norge har deltatt i dette programmet siden 1996.

– Mulighetsstudien viser at CCS i Skagerak/Kattegat-området kan ta hånd om hele 25 prosent av CO2-utslippene fra fossile brensler som Sverige, Danmark og Norge har forpliktet seg til i henhold til EUs 2020-mål, sier Dag Bjørnsen, avdelingsleder i Tel-Tek.

Industrien avventende
Den endelige rapporten, skrevet i samarbeid med forskere ved universitetene i Oslo og Gøteborg, ble publisert i februar 2012. Prosjektet er tidligere blitt nevnt i Det internasjonale energibyråets (IEA) veikart, og instituttet håper nå å kunne utvikle prosjektresultatene videre, spesielt med tanke på å verifisere den lagringslokaliteten som er funnet. Arbeidet med å finne egnet sted for å etablere en injeksjonspilot er allerede satt i gang.

– Industrien som har bidratt med betydelige midler og kompetanse i prosjektet, er nå noe avventende med videre deltagelse i påvente av at lagringsmulighetene utvikles videre. Arbeidet med å utvikle egne og mer kostnadseffektive fangstmetoder vil ganske sikkert ende opp i akseptable løsninger. Den største barrieren er av politisk art. Dersom politikerne viser tilstrekkelig vilje, vil det neppe stoppe opp på grunn av mangel på teknologi, sier Dag Bjørnsen.

Veileder om energieffektivitet
Det ikke-kommersielle selskapet Energirådet Innlandet ble etablert i 2009 som et samarbeid mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner og Eidsiva Energi AS.

I dag holder selskapet til på Gjøvik med til sammen fire ansatte og gir informasjon og veiledning om energieffektivisering og miljøvennlig omlegging av energibruk til offentlige og private virksomheter samt husholdninger. Longva sier det er viktig for selskapet å være en del av et faglig nettverk i Europa hvor man deler kompetanse.

– Vi lærer mye av andre europeiske partnere, blant annet i Latvia og Sverige. Vi er fortsatt en liten aktør i det store bildet, sier han.

Viktig nettverk
Selskapet var det første regionale energikontoret i Norge som fikk finansiell støtte fra EUs Intelligent Energy Europe (IEE), og er per dags dato det eneste kontoret i Norge av sitt slag. IEE er Europakommisjonens program for å støtte tiltak som bidrar til EUs energi- og klimamål innen 2020. Både offentlige og private virksomheter kan delta som partnere. IEE har gitt Energirådet Innlandet støtte på til sammen 250 000 euro fordelt på tre år.

– Uten støtte fra Intelligent Energy Europe ville vi aldri eksistert, sier daglig leder Erik Longva i Energiråd Innlandet.