EU legger ny miljøhandlingsplan

Norge har bidratt til at EUs nye miljøhandlingsprogram åpner for økt kunnskap og kontroll med miljø- og helseskadelige stoffer.

Europakommisjonen har lagt fram sitt nye forslag til miljøhandlingsprogram, som tar for seg miljøpolitiske mål og strategier fram til 2020.

– Forslaget inneholder ikke så mye konkret nytt, men gir en god analyse av utfordringene EU står overfor, sier miljøråd Ulla Hegg ved EU-delegasjonen.

Miljøhandlingsprogrammet legges til EØS-avtalen, og rommer i sin nåværende form ingen bindende vedtak, men kan danne utgangspunkt for senere rettsakter som kan bli bindende for Norge.

Nye fokusområder i EUs miljøpolitikk
Miljøhandlingsprogrammet inneholder blant annet et forslag om å se mer samlet på tiltak som kan fremme bærekraftig produksjon og forbruk. I dette ligger også å se nærmere på hvordan EUs eget forbruk påvirker miljøsituasjonen i verden utenfor Europa, som et bidrag til internasjonale diskusjoner om grønn økonomi.

– For Norge var det spesielt viktig at miljøhandlingsprogrammet måtte varsle økt kunnskap og kontroll med miljø- og helsefarlige effekter av nanomaterialer, hormonforstyrrende stoffer og kombinasjonseffekter av kjemikalier. Disse spørsmålene ligger nå inne i Europakommisjonens forslag, blant annet i form av et forslag om å lage en EU-strategi for et giftfritt miljø, sier Hegg.

Europakommisjonen løfter i tillegg fram ni innsatsområder med underpunkter som kan peke på mulige områder for ny politikkutvikling.  Blant disse er behovet for å se nærmere på målsettinger for henholdsvis fiskebestander og luftkvalitet utover 2020, samt å vurdere et EU-mål for marint søppel. Det varsles en EU-strategi på skog, og en mer strategisk tilnærming til jordvern og arealbruksspørsmål, samt virkemiddelutvikling for å sikre en mer effektiv bruk av vann.

Byer i fokus
Europakommisjonen har løftet fram bærekraftige byer som et prioriteringstema. Det foreslås at europeiske byer innen 2020 bør ha en politikk for bærekraftig byplanlegging og -utforming. Kommisjonen ønsker videre å komme fram til et sett med kriterier som kan benyttes til å måle byers miljøtiltak, og å sikre at byer har tilgang til finansiering til støtte for bærekrafttiltak.

– Også i Norge har vi fått et økt fokus på byer og urbane områder i miljøsammenheng, så dette er noe vi vil følge med interesse, sier Hegg.

Legger vekt på gjennomføring
Europakommisjonen vil ha et fortsatt sterkt fokus på oppfølging av det regelverket som allerede eksisterer på miljø. Det foreslås å se nærmere på kriterier for effektivt nasjonalt tilsyn og overvåking av EU-regler, koblet med mulige støttefunksjoner som kan bygges opp på EU-nivå for å hjelpe landene på rett spor.

– Det er til dels store forskjeller i hvor godt landene følger opp EUs miljøpolitikk i praksis, så en sterkere grad av etterlevelse vil slå positivt ut på miljøtilstanden, sier Hegg.

Visjon mot 2050
Miljøhandlingsprogrammet inneholder også en langtidsvisjon, som går ut på at Europas innbyggere i 2050 skal leve i en rik og ren natur, som er resultat av en innovativ økonomi hvor ingen ressurser sløses, og hvor naturressursene forvaltes på måter som styrker økologisk motstandskraft. EUs lavkarbonvekst skal være frakoblet ressursbruk, som bidrag til en global bærekraftig økonomi.

– Visjonen gir et godt bilde av den rådende tenkningen rundt miljøpolitikken, med fokus på koblingene til ressursbruk og økonomi, sier Hegg.

Miljøhandlingsprogrammet står på dagsorden når EUs miljøvernministre møtes 17. desember i Brussel. Det er også blant temaene som det påtroppende irske formannskapet i EU vil følge opp på miljøområdet.