Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ny samarbeidsstrategi for barn i lavinntektsfamilier

– Vi må tenke nytt, sier barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland. Hun vil ha større samarbeid mellom sosiale entreprenører, frivillige, næringslivet og det offentlige.

I kjelleren på en blokk på Solfjellshøgda på Nordstrand i Oslo, har det ankommet et lass med flatpakkede ikeamøbler. Nabolaget har møtt opp for å bygge ferdig det nye klubblokalet. Det har også barneminister Linda Hofstad Helleland. Ungdommene hun møter er en del av satsningen TimeKred, et samarbeidsprosjekt mellom bydelen, NAV og sosiale entreprenører.

Ved å jobbe frivillig og bruke egne ressurser kan unge og voksne tjene Kred, en sosial valuta, som kan brukes på kulturtilbud og opplevelser. Resultatet er et mer sosialt miljø i de tre naboblokkene, og at barn og unge blir inkludert i aktiviteter mange av familiene med lav inntekt ikke har råd til.

– ­Aldri har vi vært mer sammen og på flere aktiviteter enn det siste året, sier frivillig og TimeKredambassadør Ajat Ahmed Al-Taey.

Hun har bodd på Solfjellshøgda i 17 år, og savnet et tilbud som dette i barndommen.

– Mange er mye hjemme. Det er mye bedre og komme seg ut, sier Ahmed Al-Taey.

Det er prosjekter som dette ministeren vil se mer av. Rundt 100.000 barn i Norge vokser opp i familier med lav inntekt, og tallet har økt siden 2001.

– Jeg er bekymret for denne utviklingen og håper samarbeidsstrategien vil få flere lokalsamfunn til å ta i bruk nye, kreative metoder, sier Helleland.

Regjeringens strategi mot barnefattigdom utløp ved årsskiftet 2017/2018.  Regjeringen vil i løpet av 2019 legge frem en ny samarbeidsstrategi som fremmer deltakelse og styrker mulighetene for barns sosiale mobilitet.

Hun vil invitere næringslivet, frivilligheten, sosiale entreprenører og kommunene til samarbeid om tre hovedinnsatsområder:

  1. Øke foreldres engasjement og deltakelse i barn og unges oppvekstmiljø.
  2. Gjøre fritidsaktiviteter tilgjengelig for alle barn og unge, og styrke arbeidet med Fritidserklæringen.
  3. Skape en bred satsing for mer deltakelse og tilhørighet. Positiv tilknytning til nærmiljøet forebygger rekruttering til uheldige ungdomsmiljøer.

– Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt, sier Helleland.

Hun mener barns oppvekstmuligheter er en felles samfunnsoppgave, og å investere i deres fremtid angår alle sektorer. Denne innsatsen må skje innenfor og i samarbeid mellom alle samfunnssektorer.

– Vår regjering var den første som la fram en helhetlig og tverrfaglig strategi mot barnefattigdom, som gjaldt for perioden 2015-2017. Nå gleder jeg meg til å komme i gang med den nye samarbeidsstrategien, sier Helleland.

Klubblokalet på Solfjellshøgda begynner å ta form. Her ønsker ungdommene å arrangere leksehjelp, gaming, filmkvelder og andre aktiviteter.

– Jeg er imponert over hva de har fått til her, sier Helleland som håper flere vil la seg inspirere av prosjektet.

Til toppen