Om høyere strafferammer

Regjeringens forslag er imidlertid ikke begrunnet i allmennpreventive virkninger, som ofte vil være vanskelig å dokumentere. Det er heller ikke gitt at dagens maksimalstraff på 21 års fengsel er det som faktisk gir best mulig allmennpreventiv virkning. Hva som er riktig straff, er et politisk og verdimessig spørsmål som ikke bare kan besvares med hvilke nyttevirkninger et visst straffenivå kan antas å ha.

Jeg tror de færreste ville ønske et vesentlig lavere straffenivå for eksempel for seksuelle overgrep mot barn, selv om noen kunne dokumentert at et slik senket straffenivå ikke ville gitt dårligere preventiv virkning. Forslagene om skjerpet straffenivå og hevet maksimalstraff for flere lovbrudd bygger på forholdsmessighet - straffen skal stå i forhold til de krenkelsene som er begått.

Etter regjeringens syn innebærer dagens straffenivå at det gis en for stor strafferabatt når det er begått flere lovbrudd. Særlig gjelder det i saker om grove fysiske integritetskrenkelser, som for eksempel flere voldtekter. En voldtekt bør ikke straffes mildt bare fordi gjerningspersonen har begått flere voldtekter allerede. De foreslåtte endringene vil gi domstolene et klart signal om at straffenivået skal skjerpes i saker hvor gjerningspersonen har begått flere lovbrudd. Det foreslås også å heve maksimalstraffen i saker som gjelder flere alvorlige lovbrudd, til fengsel inntil 30 år.

Vi har allerede i dag en strafferamme på 30 års fengsel for enkelte svært alvorlige lovbrudd, slik som for enkelte krigsforbrytelser samt for grov terrorhandling. I saker hvor en person har begått for eksempel flere grusomme drap, kan maksimalstraffen på 21 år være nådd i straffeutmålingen allerede ved ett offer.

Regjeringen mener at det er rom for å skjerpe den utmålte straffen ytterligere når det blir flere ofre. Med en maksimalstraff på 30 års fengsel vil man «møte taket» i straffeutmålingen i svært alvorlige saker. Men det vil være i svært få saker - og færre saker enn de som møter taket på 21 års fengsel i dag.