På Europaparlamentets dagsorden

Fremdriften i medlemskapsforhandlingene med Island, styrking av det indre marked, situasjonen i Nord-Afrika og atomsikkerhet i Europa var blant sakene Europaparlamentet debatterte i uken som var. Ambassaderåd Inge Thygesen oppsummerer plenumssamlingen i Strasbourg.

En rekke ulike saker var på dagsorden under Europaparlamentets aprilsesjon i Strasbourg. Her følger et sammendrag av inntrykk fra enkelte utvalgte saker:

 

·         Debatt om utfallet av Det europeiske råd 24. og 25. mars

 

Debatten brakte i seg selv ikke veldig mye nytt, men det kan være verdt å merke seg kritikken mot enkelte medlemslands lave satser for bedriftsbeskatning fra kristelig demokratenes gruppeleder Joseph Daul (EPP), samt advarselen om en mulig ny europeisk bankkrise fra de liberales Guy Verhofstadt. En tydelig provosert kommisjonspresident José Manuel Barroso forsvarte seg også mot kritikk fra flere hold i parlamentet ved klart å gi uttrykk for at han selv helst skulle sett tiltak som i mye større grad legger vekt på, og utvidet myndighet til, fellesskapsinstitusjonene. Les fyldigere omtale av dette tema i egen rapport her.

 

·        Kommisjonen presenterte en ny strategi for bedre integrasjon av Europas rombefolking.

 

Strategien inneholder klart definerte målsettinger innenfor fire hovedkategorier: utdanning, sysselsetting, tilgang til helsetjenester og bolig. Parlamentet understreket i sitt tilsvar at disse målsettingene må gjøres bindende for medlemsstatene, og at det må følge klare (økonomiske) sanksjoner for de statene som ikke klarere å oppfylle sine forpliktelser. Arbeidet med en strategi for romfolket er en av hovedprioritetene til det ungarske formannskapet, som vil ta denne saken videre for behandling i Rådet.

 

·        Tiltakspakke for styrking av EUs indre market (den såkalte Single Market Act)

 

Parlamentet vedtok en rekke resolusjoner som tilsvar på Kommisjonens arbeid med forslag til en slik pakke, hvor siste del vil bli fremlagt av kommissær for det indre marked Michel Barnier før påske. En resolusjon omhandler behovet for styrket politisk lederskap (”strenghteing governance”) og foreslår at kommisjonspresident Barroso selv skal gis en sentral rolle under lanseringen og oppfølgingen av de ulike tiltakene. To andre resolusjoner, om bedriftenes rammebetingelser og styrking av forbrukernes rettigheter, inneholder blant annet krav om endringer i regelverket om offentlige anskaffelser, forenklinger i reglene om gjensidig anerkjennelse av profesjonelle kvalifikasjoner og mye annet. 

 

·         Atomkraftsikkerhet i Europa etter katastrofen i Fukushima

 

Kommisjonen og Rådet redegjorde for forberedelsene til de såkalte ”stresstestene” av Europas kjernekraftanlegg. For tiden arbeides det med selve kriteriene for undersøkelsene, som vil foreligge i mai. Selve undersøkelsene vil bli gjennomført av respektive nasjonale tilsynsmyndigheter i løpet av sommeren, og resultatene vil bli offentliggjort før utgangen av året. Både energikommissær Günther Oettinger og den ungarske statssekretær Gyori sa at valget av energikilder er medlemsstatenes eget ansvar, og at det ikke var opp til EU-institusjonene å bestemme dette. På den annen side er det klart at sikkerheten til ulike kjernekraftinstallasjoner er et europeisk ansvar, og avgjørelsen om gjennomføring av såkalte stresstester må ses i lys av dette. Fra parlamentets side ble det rettet klar kritikk mot det faktum at selve gjennomføringen av testene er overlatt til de samme nasjonale sikkerhetsmyndighetene som inntil nå har hatt ansvaret for dette. Det ble dermed implisitt stilt spørsmål ved troverdigheten til hele testprosessen. For øvrig var debatten som forventet preget av ulike syn på kjernekraft som energikilde.

 

·         Debatt rundt situasjonen i Syria, Jemen og Bahrain

 

Den ungarske statssekretæren for utenrikssaker Nemeth orienterte på vegne av høyrepresentant Catherine Ashton. Statssekretæren understreket alvoret i situasjonen i disse landene, selv om landene må behandles forskjellig, basert på sine egne særegenheter. Ashton er i nærmest daglig kontakt med ulike nøkkelaktører i regionen, for å ha best mulig oversikt over utviklingen. Generelt sett baserer man seg fra EUs side på tre klare hovedprinsipper: 1) klar avvising av voldsutøvelse som svar på uro og demonstrasjoner, 2) vekt på bredest mulig dialog mellom alle parter i konflikten og 3) at gjennomgripende reformer av økonomisk og politisk karakter må komme innenfra i de ulike landene.

 

Fra parlamentets side var det til dels klar misnøye med uttalelsene fra Nemeth. Spesielt sosialistene i S&D og de liberale (ALDE) tok til orde for mer konkret handling i form av økonomiske sanksjoner og innføring av våpenblokade mot de ulike regimene. Beslaglegging av økonomiske midler i EU-land ble også nevnt som et mulig maktmiddel. I tillegg foreslo både den liberale gruppen og de grønne at EU bør bringe situasjonen i disse landene opp til diskusjon i menneskerettighetsrådet i Genève (HRC). Kravet om en mer aktiv politikk ble gjentatt av en lang rekke enkeltrepresentanter, også fra de andre politiske gruppene.

 

·         Fremdriftsrapport om medlemskapsforhandlingene med Island

 

Parlamentet godkjente med stort flertall en egen rapport om situasjonen i forhandlingene med Island. Både Kommisjonen og Rådet uttalte seg i positive ordelag om fremdriften i forhandlingene og om anstrengelsene som er gjort fra islandsk side, både i forhold til den såkalte screening-prosessen og i forhold til å formidle kunnskap om forhandlingsprosessen til den islandsk befolkningen (dette var før folkeavstemmingen om Icesave). Generelt virket det som både Kommisjonen og det store flertallet av parlamentarikerne hadde dannet seg et bilde av at den offentlige opinionen har endret seg det siste året, i retning av større åpenhet for forhandlingsprosessen og i siste instans til fordel for et eventuelt medlemskap. Enkelte sentrale medlemmer i fiskerikomiteen, blant dem Struan Stevenson (ECR) uttalte seg imidlertid langt mer kritisk til Island generelt og til forhandlingene mer spesielt, særlig sett på bakgrunn av den pågående striden rundt tildeling av kvoter for makrellfiske.

 

Neste plenumssesjon vil finne sted i Strasbourg i tidsrommet 9.-12. mai, og vil blant annet ha spesiell fokus på utenriksspørsmål. Delegasjonen vil dekke sesjonen på vanlig måte.