Norge vil ha mer EU-samarbeid!

<p>Det ligger et EU-filter over mesteparten av det politiske Norge,&nbsp;et filter som gjør at øynene lukkes. Det mener Grete Berget, generalsekretær i Europabevegelsen, som står bak denne utgaven av "Månedens penn". </p>

Det ligger et EU-filter over mesteparten av det politiske Norge. Et filter som forenkler prosjektet ”Vi holder Norge utenfor EU”. For de fleste politiske partier og organisasjoner er det nemlig best å slippe og forholde seg til det stadig tettere samarbeidet med EU. Øynene lukkes, EU-filteret brukes og så kan vi fortsette i forestillingenes verden om at vi er best, vi er utenforlandet og vi bestemmer selv!

På den andre siden av EU-filteret har vi to partier i Regjeringen Stoltenberg som sier de er klare EU- og EØS-motstandere, men som i virkelighetens verden bygger Norge tettere og tettere samarbeid med EU. Hver dag. Det blir mer, ikke mindre EU-samarbeid for Norges del.

Selvsagt er det gledelig å kunne slå fast at det blir mer, ikke mindre samarbeid med EU. Det er jo i det europeiske samarbeidet vi hører hjemme. Jeg har spådd 2007 som et bra år for jasiden i Norge:

• Det blir ikke bruk av reservasjonsretten når tjenestedirektivet skal godtas. Regjeringen godtar tjenestedirektivet, selv om både statsråd Haga og statsråd Halvorsen har raslet med våpnene.
• Det blir ikke bruk av reservasjonsretten når kjemikaliedirektivet skal tas inn i norsk lovverk. Regjeringen godtar REACH, selv om Bjørnøy har raslet med ”veto”.
• Det blir ingen kritisk gjennomgang av Schengen-avtalen, mer enn gjennomgangen i Europameldingen. Denne gjennomgangen konkluderte med at Norge ønsker mer Schengen, ikke mindre. Nærmere en hyllest av Schengen-samarbeidet kommer man ikke.
• Det er Norge som strekker seg etter EUs miljø og klimamål, ikke omvendt. EU er blitt pådriver i miljøpolitikken.
• Det blir ikke mindre samarbeid om kvotehandel. Det blir mer. Norge ba i mars i fjor om å få være med på EUs kvotehandel, men EØS-kameratene Island og Lichtenstein vegret seg. Nå har Island gitt seg og Norge satser på å få være med fra nyttår 2008. Finansministeren hevder hardnakket at Norges opplegg er så mye bedre enn EUs. Det er mer som indremedisin enn realitet. Norges kvoteopplegg er en god EU-etterlignelse, bygget på EUs ideer og erfaringer. Nå skal EU godkjenne Norges ordning.
•  Norge ber om å få være med i byråer hvor EØS-medlemskapet ikke gir Norge rett til deltakelse. Et eksempel er kjemikaliebyrået som bygges opp i Helsinki som en del av gjennomføringen av EUs nye kjemikalielovgivning REACH. Norge søker om å få være med og presiserer at det er uten stemmerett.

På område etter område brenner norske statsråder, enten de er ja eller nei, om å få være med, om å påvirke og ha innflytelse. Enten statsråden heter Åslaug Haga eller Kristin Halvorsen, Helen Bjørnøy, Odd Roger Enoksen eller Øystein Djupedal ser de at det er nødvendig med et bredt samarbeid med EU, og at det er i Norges interesse at de deltar aktivt. Det handler om viktige områder som miljø, energi, velferd, helsepolitikk, utdanning, forskning, kjemikalielovgivning, tjenestedirektivet osv. De opplever alle sammen at EØS-medlemskapet begrenser muligheten til påvirkning og innflytelse.

Når miljøvernministeren Helen Bjørnøy innrømmer og sier ”takk og pris for at EU finnes”, da er vi et godt stykke inn i nyorientering i virkelighetens verden.

Nei-siden har satt motstand mot tjenestedirektivet, REACH og Schengen på topp som sine prioriterte saker. De taper dem alle sammen.

Vi i Europabevegelsen gleder oss over et stadig tettere samarbeid mellom Norge og EU, økt synliggjøring av dagliglivets saker som preges av EØS-medlemskapet og EUs aktive og ledende rolle i miljøarbeidet. Det er EU som er kraften i arbeidet for å redusere klimautslippene og som fører an med nødvendige og omfattende miljøinitiativ, for å nevne en aktuell sak.

Men vi setter et krav om stemmerett i Europa. EØS-medlemskapet gir oss ikke formell og reell påvirkning og innflytelse. EØS-medlemskap er og blir innbilt påvirkning, og over tid fører EØS-medlemskapet til forvitring av det norske demokratiet. Men så lenge vi klarer oss ganske bra og det går godt for Norge, vil mange slå seg til ro med EØS. Slik sett er det fristende å skrive om et slagord fra EU-kampen i 1972; EØS du står i veien for sola!