Rapport fra EUs landbruksministermøte 19. juli 2021

På EUs landbruksministermøte presenterte Slovenia formannskapets arbeidsprogram for andre halvår 2021. Arbeid med omstilling av landbruket i en bærekraftig retning blir prioritert. Dette temaet ble også diskutert digitalt med USAs landbruksminister Tom Vilsack.

  • Ministrene er enige om målet om 25 prosent økologisk jordbruksareal i 2030. For å få dette til er medlemslandene enige om at alle land må bidra i omleggingen og at en må stimulere produksjon, forbruk og spesielt offentlig omsetning, og øke markedsføringen.
  • EUs handelsavtaler ble gjennomgått. For avtalen med Mercosur er det nødvendig å forhandle en supplerende avtale om klima og miljøforpliktelser. 
  • EU ønsker å ferdigstille en avtale i WTO om fiskerisubsidier. De har lite tro på noen løsninger knyttet til landbruk.
  • Ministrene var positive til at det utarbeides insentiver for å gjøre birøkt til et mer attraktivt yrke og dermed bidra til å reversere nedgangen i bipopulasjoner. Bier er viktig for å pollinere matproduserende planter.
  • Det var støtte til å gjennomføre utredninger med sikte på å forby hold av  høner, kaniner, gjess, ender, purker og kalver i bursystemer.
  • Det var støtte til behovet for å bedre velferden ved oppdrett av kalkuner.
  • Kommisjonen ble bedt om å gjennomføre en konsekvensutredning med sikte på avslutte praksisen med systematisk avliving av daggamle hannkyllinger ved produksjon av verpehøns.

1. Slovenias program for andre halvår 2021

Slovenia har utarbeidet et generelt program for sitt presidentskap i andre halvdel av 2021. Ut fra EUs generelle prioriteringer om klimanøytralitet i 2050, at EU skal bli grønnere, rettferdigere og med en sosial tilnærming, ønsker Slovenia å fortsette arbeidet med å utvikle  en bærekraftig matvarekjede for jordbruk og fiskeri. De ønsker at bonden skal få en sterkere rolle i verdikjeden på bekostning av grossister og dagligvarebutikker. Dette bør også gi seg utslag i økte inntekter for bøndene. Slovenia vil også arbeide for å utvikle et bærekraftig skogbruk som kan bidra til EUs klimanøytralitet i 2050.

For at EU skal bli mer bærekraftige, ønsker de å øke andelen av arealet som drives økologisk til 25 prosent av arealet. Det er derfor en prioritet å få vedtatt Rådets konklusjoner knyttet til økologisk jordbruk. Forslag til Rådskonklusjoner for økologisk jordbruk ble derfor satt på dagsorden for denne ukens landbruksministermøte.

Slovenia har også i sitt arbeidsprogram trukket fram FN - toppmøtet om bærekraftige matvaresystemer.  Etter deres mening er det viktig å drøfte endringer knyttet til matvaresikkerhet, samt produksjon, bearbeiding og forbruk av mat.

Den nye landbrukspolitikken til EU som blir iverksatt den 1. januar 2023 har store ambisjoner knyttet til klima og miljø.  Den er etter Slovenias mening det viktigste virkemidlet til å nå målsettingene i strategien fra jord til bord.

Slovenia ønsker også å fokusere på utfordringer for distriktene, digitalisering, demografi, kvinners rettigheter og bedre dialog mellom by og land.

Videre utvikling av regelverket for matvaremerking er sentralt. Slovenia ønsker også å drøfte hva en kan gjøre for å unngå alvorlige plantesykdommer.

Medlemslandene gav generelt sin støtte til arbeidsprogrammet for jordbruk og skogbruk.

2. Tiltaksplan for økologisk jordbruk

EU-Kommisjonen har et mål om at minst 25 % av EUs jordbruksareal skal være økologisk jordbruk innen 2030. For å nå dette målet har Kommisjonen lagt fram en handlingsplan for økologisk produksjon.

Ministrene uttrykte sin støtte til Kommisjonens handlingsplan i tråd med forslag utarbeidet av Spesialkomiteen for landbruk. Mange delegasjoner tok ordet for å kommentere planen, herunder behovet for å øke etterspørselen etter økologiske produkter. Dette burde skje ved å øke bevisstheten blant forbrukerne og oppmuntre offentlige institusjoner som bl.a. skoler til å servere økologisk mat i kantiner. Flere medlemsstater minte om at det er ulikt omfang av økologisk produksjon i medlemslandene i dag og mente at det er behov for å ta hensyn til disse forskjellene, men samtidig oppmuntre alle medlemsland til å øke andelen av økologisk produksjon.

3. Handelsspørsmål

Kommisjonen redegjorde for de siste inngåtte handelsavtalene. EU inngikk i desember 2020 en handelsavtale med Storbritannia. Selv om avtalen gir full toll- og kvotefrihet, har handelen blitt vanskeligere etter at Storbritannia meldte seg ut av EU.

EU og Mercosur holder på med en juridisk gjennomgang av den ferdigforhandlede avtalen. Medlemslandene vil ikke ta stilling til avtalen før det også er forhandlet fram en supplerende avtale om klima- og miljøforpliktelser.

EU og Mexico ble enige om en avtale i begynnelsen av 2020. Det er sikret ytterligere liberalisering av handelen og tjenester. EU er fornøyd med de bestemmelser som er forhandlet fram knyttet til bærekraft og arbeidstakerrettigheter. En håper å få iverksatt avtalen rundt årsskiftet 2021/2022.

EU har også startet reforhandling av sin avtale med Chile. Videre pågår det forhandlinger om en frihandelsavtale med Australia og New Zealand. Begge disse forhandlingene ble startet i 2018. Overfor begge land har en hatt 11 forhandlingsrunder. Kommisjonen håper at en kan få til en avtale med Australia og New Zealand i løpet av 2022.

EU og India ble i mai enige om å gjenoppta forhandlingene om en handelsavtale. EU har også ambisjoner om videre framgang i forhandlingene med Filippinene, Indonesia, Malaysia og Thailand.

Angående WTO påpekte Kommisjonen at det største problemet er mangel på fremgang knyttet til tvisteløsningsmekanismen. For neste ministermøte i WTO (MC12) håper en å finne løsninger knyttet til fiskerisubsidier. Det er ikke stor tro på at det skal være mulig å finne noen felles løsninger knyttet til landbruk.

4. Støtte til birøkt

Den ungarske delegasjonen orienterte på vegne av Kroatia, Frankrike, Hellas, Ungarn, Italia og Romania om betydningen av å innføre tiltak for å støtte hold av bier i medlemslandene. Bier er viktig for å pollinere matproduserende planter. Pollinatorer er også sentrale for å ivareta biologisk mangfold. Masseødeleggelse av ville pollinatorer, spesielt bier, har blitt et alvorlig problem de siste årene.

Uten pollinatorer vil det ikke være økonomisk forsvarlig å dyrke produkter som epler, fersken, kirsebær, mandler, agurk, gulrøtter eller lusern. Innsektbestøving er også avgjørende for produksjon av gresskar og meloner, samt en del fôr. Nedgangen i naturlige pollinatorer kan oppveies av økt birøkting, med flere birøktere som holder flere bier.

Forslagsstillerne hevdet at det trengs insentiver for å gjøre birøkt til et mer attraktivt yrke og dermed bidra til å reversere nedgangen i bipopulasjoner. Birøkt er i dag en hoved- eller sekundær-inntektskilde for mer enn 600 000 EU-borgere.

5. Hold av dyr i bur

Kommisjonen informerte ministrene om det europeiske borgerinitiativet «End the Cage Age». Målet med initiativet er å forby å holde en rekke husdyr i bur, herunder høner, kaniner, gjess, ender, purker og kalver. Etter at initiativet hadde fått ca. 1,4 millioner underskrifter, vedtok Kommisjonen 30.6.2021 en uttalelse om at de har som intensjon å forby bruk av bursystemer for de aktuelle artene. Tiltaket skal bygge på en utredning fra European Food Safety Authority og en konsekvensutredning hvor det også tas hensyn til konkurransesituasjonen i forhold til importerte produkter. Tiltaket vil bli sett i sammenheng med revisjonen av dyrevelferdslovgivningen som Kommisjonen har forpliktet seg til å gjennomføre innen siste kvartal 2023.

Ministrene uttrykte støtte til et forbud mot hold av dyr i bur. De forutsatte at det utarbeides en konsekvensvurdering, basert på en studie av de miljømessige og sosioøkonomiske konsekvensene av utfasing av bur, der det tas hensyn til dyrevelferdsfordelene, de sosiale og økonomiske konsekvensene for bøndene, den internasjonale handelsdimensjonen og miljøaspekter. Det må gis en rimelig overgangstid og ytes tilskudd for å lette omstillingen til oppstallingssystemer uten bruk av bur.

6. Dyrevelferd ved oppdrett av kalkun

Østerrike informerte på vegne av Belgia, Kypros, Tyskland, Luxembourg, Slovakia og Østerrike om behovet for å bedre velferden ved oppdrett av kalkuner. Selv om kalkuner er blant de mest vanlige husdyrene i EU, er det ingen obligatoriske velferdskrav for kalkunoppdrett på EU-nivå, og de nasjonale kravene varierer mellom medlemslandene.

Østerrike argumenterte for at det bør utarbeides ny felles lovgivning som legger til grunn vitenskapelige fakta og medlemslandenes egne erfaringer.

Østerrike viste også til at forbrukerne blir stadig mer bevisste på viktigheten av å forbedre dyrevelferden, noe som resulterer i en økende etterspørsel etter animalske produkter med en høyere standarder for dyrevelferd. EU bør derfor reflektere og oppmuntre til denne utviklingen.

7. Forbud mot systematisk avliving av hannkyllinger i verpehønssektoren

Frankrike og Tyskland, med støtte fra Østerrike, Irland, Luxemburg, Portugal og Spania, informerte ministrene om behovet for å forby systematisk avliving av hannkyllinger ved produksjon av verpehøns. Hvert år destrueres ca. 260 millioner hannkyllinger i EU. Medlemslandene mener at denne praksisen er etisk uakseptabel. De foreslo derfor å be Kommisjonen om å gjennomføre en konsekvensutredning med sikte på avslutte praksisen som en del av den kommende gjennomgangen av dyrevelferdslovgivningen.

Alternativer til dagens praksis kan være å kjønnsbestemme embryo med sikte på kun å klekke høne-embryo, eller å utvikle avlslinjer med god tilvekst som forsvarer økonomien i oppfôring av hanndyrene.

Mange delegasjoner ga uttrykk for sin støtte til disse tiltakene, samtidig som de understreket behovet for å basere alle tiltak på de nyeste vitenskapelige dataene og sikre at import fra land utenfor EU overholder de samme standardene.

8. Påvisning av afrikansk svinepest hos tamsvin i Tyskland og Estland

Den tyske delegasjonen informerte ministrene om nylig utbrudd av afrikansk svinepest hos tamsvin i Brandenburg og Sachsen. Den estiske delegasjonen tok også ordet for å opplyse om at afrikansk svinepest er oppdaget på to gårder nær Tallinn.

Skrevet av matråd Stein Ivar Ormsettrø og landbruksråd Magnar Sundfør.

Stein Ivar Ormsettrød.
Matråd ved EU-delegasjonen i Brüssel, Stein Ivar Ormsettrød. Foto: Norges delegasjon til EU.
Landbruksråd Magnar Sundfør ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel
Landbruksråd Magnar Sundfør ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel . Foto: Norges delegasjon til EU