Rådsmøte for landbruksministrene, juni 2009

Rådsmøtet (jordbruk og fiskeri) fant sted i går, mandag 22. juni i Luxemburg. Landbruksråd Bjørn Eidem og matråd Harald Ribe rapporterer.

Følgende saker sto på dagsordenen: Direktestøtte og CAPs utvikling etter 2013, forordning om beskyttelse av dyr på slaktetidspunktet (vedlagt uoffisielt dok), kvalitetsregler for jordbruksproduksjon (vedlagt), regelverket for LFA-støtte (vedlagt), merkeforordningen og forordning om novel foods og laboratoriedyr.  I tillegg ble det behandlet saker vedrørende enkeltproduksjoner og –stoffer.

I. Markedet for melk og meieriprodukter
Men nok en gang, den viktigste saken av alle politisk sett, ble situasjonen i markedet for melk og meieriprodukter. Dette var en av de desiderte toppsakene på EU-toppmøtet før helga, hvor Angela Merkel tok saken opp sammen med andre viktige saker som: Irland og folkeavstemningen om Lisboatraktaten, Barrosos nye femårsperiode, økonomien og klimaspørsmål med forberedelser til København.
 
Landbrukskommissær Mariann Fischer Boel (MFB) kommenterte på pressekonferansen i Luxemburg mandag kveld at det var viktig for henne, at toppmøtevedtaket sier at helsesjekk-vedtakene skal respekteres. Når Kommisjonen, ved DG Agri, nå i løpet av to måneder skal utarbeide en grundig analyse av forholdene i markedet for melk og meieriprodukter, og om mulig komme med forslag til regulering, ligger det ikke an til en endring av kvoteordningen eller tilgjengelige virkemidler under CAP, understreker hun.

MFB signaliserte at det er gjort mye på tilbudssiden, og hun var redd for å skape urealistiske forventninger til ”trylleslag” med tradisjonelle landbrukspolitiske virkemidler (”I have no magic wand”). Hun mente at det nå er riktig å fokusere på etterspørselssiden, med bl.a. skolemelk-ordning og eksportpromosjon til tredjelandsmarkeder. På pressekonferansen viste hun bl.a. til eksportframstøt i Kina under slagordet ”tasty Europe” og hevdet at det finnes en rekke interessante eksportmarkeder som kan utvikles. [Norge ble ikke eksplisitt nevnt i denne omgang]. Hun redegjorde også for EUs finansieringsmodell for generisk markedsføring som er 50 % kommisjonen, 30 % nasjonale myndigheter og 20 % de enkelte organisasjoner. Hun understreket at EU ikke kan støtte promosjon av enkelte produkter eller merkevarer direkte, men kan allikevel koordinere sitt arbeid med private kommersielle framstøt.  

På pressekonferansen la hun også stort fokus på arbeidet med å gjennomgå matvarekjeden og dagligvarekjedenes makt og markedsatferd. Hun understreker at det ikke er tale om å fastsette eller ta kontroll over priser i butikk. Det som er målsettinger, er å sørge for kunnskap om verdikjedens funksjon, og innsikt i prisdannelsen. Hun avviste at hun truet dagligvarekjedene, men sa at hun ønsket å ”send a strong signal”. ”We want to have a transparent system so that we can see where the added value is disappearing”. Hennes talleksempel på pressekonferansen var at siden pristoppen, har melkeprisene i gjennomsnitt falt mer enn 17 %, mens pris i butikk bare har falt med 2 %. Kommisjonens undersøkelse vil nå konsentrere seg om forholdene i markedene for melkeprodukter og produkter av svin.

Når det gjelder mulig regulering av dagligvarekjedenes atferd, refererte MFB til at en del land hadde foreslått å vurdere en såkalt ”code of conduct”.

II.     Forordningen om beskyttelse av dyr på avlivningstidspunktet
Rådet nådde politisk enighet om "Rådsforordning om beskyttelse av dyr på avlivingstidspunktet". Nederland og Romania kunne ikke støtte forordningsteksten. Rådsfordningen ventes å tre i kraft 1. januar 2009. Forordningen er en del av kommisjonens målsetning om reduksjon av regelverksmengden og et bidrag til større harmonisering av regelverket i EU. Av hovedpunkter nevnes:

• Grunnprinsippet er at det skal være bedøving før slakting for alle dyr, og det kommer til å bli utviklet regler for hvordan dette skal nedfelles i utforming, innredning og drift av slakterier.
• Forordningen innfører prinsippet vi kjenner ifra "Hygienepakken" der virksomhetene gis økt ansvar. I dette tilfellet for dyrevelferden rundt avlivningstidspunktet. 
• Hvert slakteri skal ha en spesiell trent og sertifisert dyrevelferdsansvarlig på anlegget. Det blir stilt strengere krav om dyrevelferdskompetanse blant de slakteriansatte. Det stilles større krav til overvåkning av og utstyr for bedøvelse av slaktedyr.
• Medlemsland som har strengere regler rundt bedøving enn eksisterende regelverk, får beholde dette; jfr. Sverige. Det samme vil gjelde for Norge.
• Beslutningen gir medlemsland åpning for å avvike fra kravet om bedøvelse før avlivning knyttet opp til religiøse riter. Avlivningen skal foregå på slakteri.

III. Direktestøtte og CAPs utvikling etter 2013
I følge MFB var det seks land som hadde reservert seg mot formannskapets forslag til tekst om "direct payments". Det franske formannskapet prøvde i sin tid å legge føringer for de mellomlangsiktige utfordringene i CAP som må løses før 2013, på slutten av sitt formannskap og mislyktes. Også det tsjekkiske formannskapet har nå mislykkes her. Det er bl.a. striden mellom gamle og nye medlemmer knyttet til historisk basert eller ”flat rate” enkeltbruksstøtte. Sammen med dette faller striden om modulasjonstakt og bygdeutvikling og striden om deregulering eller fortsatt orientering mot samfunnsgoder. MFB bekreftet på nytt at første utkast til nye regler vil bli lagt fram av Kommisjonen i 2010, forslag til rettsakter vil komme i 2011. Det politiske sluttspillet kan dermed finne sted i slutten av 2012 og første del av 2013.

IV. Kvalitetsregler for jordbruksproduksjon
Rådskonklusjonene på dette området ble enstemmig vedtatt. Konklusjonene legger grunnlaget for at kommisjonen kan foreslå konkrete regler til neste år og dermed styrke arbeidet med produksjon, merking og markedsføring av produkter med særlig kvalitet.

V. Regelverket for LFA-støtte
Etter at Den europeiske revisjonsretten (ECA), som er ”EUs riksrevisjon”, for noen år siden grep fatt i at vikemiddelbruken under LFA-støtte (mellomkategorien) er fragmentert og uoversiktlig, har det vært arbeidet med nye regler som skal bøte på dette. Nye kriterier er klart relatert til klima- og jordforhold: hhv. lav temperatur, hetestress, drenering, jordforhold (nb stein i jorda), rotslagningsdybde, kjemisk sammensetning, jord/fukt-balanse og hellning (bratthet). Det ble et enstemmig vedtak i Rådet om at medlemslandene skal bidra til kartlegging av de ulike LFA-områdene før januar 2010. Den videre debatten om LFA-støtte foregripes imidlertid ikke.

VI. Merkeforordningen 
Det tsjekkiske presidentskapet redegjorde for status. Rådet venter ennå på Europaparlamentets første lesning (behandling) av forordningsforslaget. Det er håp om at Råd og Parlament kommer til enighet innen utgangen av året.

VII. Beskyttelse av laboratoriedyr
Det svenske formannskapet overtar ansvaret for å drive frem dette regelverket.