Historisk arkiv

Redegjørelse om fugleinfluensa

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Statsråd Sylvia Brustad redegjorde i Stortinget 7. mars om fugleinfluensa.

Redegjørelse om fugleinfluensa, Stortinget 7. mars 2006 av Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

President

Det er ikke påvist fugleinfluensa i Norge. Fugleinfluensa er en dyresykdom. Fugleinfluensavirus kan i sjeldne tilfeller smitte mennesker – og gi sykdom. Ekspertene våre regner med at de rådene vi gir og de tiltakene vi setter i verk, vil være tilstrekkelige til at ingen mennesker skal bli smittet i Norge.

Tiltakene som settes i verk på dyrehelsesiden har som mål å forhindre at det kommer smittestoff inn i tam­fugl­bestanden vår, og er i stor grad basert på internasjonale regler. Det er også et omfattende internasjonalt sam­arbeid på folkehelsesiden – for å håndtere dagens fugleinfluensa­situasjon og en eventuell framtidig pandemisituasjon. Norge del­tar aktivt i dette samarbeidet. Dette er et område der vi ser nødvendigheten og nytten av å møte utfordringene over landegrensene – som fuglene og virusene ikke kjenner.

Dagens fugleinfluensasituasjon må ikke blandes sammen med en situasjon der vi har såkalt pandemisk influensa. En pandemisk influensa er en verdensomspennende epidemi forårsaket av et nytt influensavirus som smitter mellom mennesker. Det har lenge vært diskutert om et endret fugleinfluensavirus vil kunne være årsak til en mulig pandemi. I følge våre eksperter er det i dag ikke noe som tyder på at fugleinfluensaviruset er i ferd med å endre seg slik at det får økt evne til å smitte mellom fugler og mennesker - eller mellom mennesker. Det er svært lite sannsynlig at en slik endring av viruset vil skje i Norge. Når den neste pandemien kommer, og hva som eventuelt vil være smittestoffet, er fortsatt usikkert. Men vi er også forberedt på å håndtere en eventuell pandemi.

Smitte av fugleinfluensavirus fra dyr til mennesker forekommer svært sjelden. Sykdom har kun vært observert blant mennesker som har hatt svært nær kontakt med tamfugl. De aller fleste tilfellene har oppstått i land der fugler og mennesker lever tett innpå hverandre og der helsesituasjonen, ernæringen og hygienen er en annen enn i Norge.

Mens over 150 millioner fugler er døde eller avlivet som følge av fugleinfluensa, er under 100 mennesker i verden døde av fugleinfluensasmitte de siste tre årene – hoved­saklig i Asia. Så langt vi vet, er ingen av disse menneskene smittet av ville fugler eller andre dyr som kan være bærere av fugleinfluensavirus, for eksempel gris, hund og katt. Dette viser at fugleinfluensaviruset til nå har liten evne til å gi sykdom hos mennesker.

Men det er viktig ikke å bagatellisere situasjonen. Det er stort behov for god og saklig informasjon til hele befolkningen – både for å spre kunnskap og for å skape trygghet. Blir fugle­influensa påvist i Norge, vil vi innrette tiltakene, og ikke minst informasjonen, ut fra om funnstedet er i bystrøk, på bygda eller i villmarka.

Fagorganene – Mattilsynet, Veterinærinstituttet, Folkehelseinstituttet og Sosial- og helse­direktoratet – har kommet med en rekke råd til folk. Disse rådene er til­gjenge­lige på Internett. Alle instansene arbeider aktivt med å spre informasjon, både gjennom media og ved direkte kontakt med publikum og fagfolk. Hele tiden er det lagt stor vekt på at alle fagorganene – både på dyrehelsesiden og folkehelsesiden – skal være godt samkjørte når det gjelder tiltak, råd og informasjon. Det er satt i gang informa­sjons­arbeid rettet mot kommunehelsetjenesten, fastlegene, skolevesenet og barnehagene. Det er også grunn til å sette i verk fornuftige tiltak for å være sikre på å unngå at folk blir syke av fugleinfluensaviruset – dersom det kommer til landet. Dette vil, i dagens situasjon, være enkle forebyggende tiltak som folk selv må sette i verk i dagliglivet.

Jeg vil kort nevne de viktigste rådene:

Smitte med fugleinfluensavirus gjennom mat eller drikkevann er svært lite sannsynlig, og er ingen kjent årsak i land med stort smittepress og dårligere hygiene enn i Norge. Vanlige hygieneregler som å vaske hendene, unngå urenset drikkevann og å håndtere maten på renslig vis, vil hindre at smittestoff over­lever og smitter til mennesker.

De som mater ville fugler, bør vaske hendene etterpå, også når de har stelt fugle­brettet. Vi har også understreket at man ikke bør ta på døde fugler. Disse rådene anses å være tilstrekkelige i dagens situasjon. Ville fugler er bærere av mange sykdomsfremkallende organismer, f.eks. salmonella, noe som gjør at vi uansett skal være forsiktige med å ta på fuglene – og unngå berøring med avføringen fra dem. Dersom vi kommer over flere døde fugler innenfor et avgrenset område, skal det lokale Mattilsynet kontaktes.

Smitte av virus fra kjæledyr til mennesker er svært lite sannsynlig – selv om vi har sett at katter kan bli smittet av fugleinfluensavirus og utvikle sykdom. Også her gjelder det generelle rådet – utvis god hygiene i omgang med hunder og katter. I europeiske land der fugleinfluensa er påvist, råder man folk som bor i observasjons­sonen, altså 10 km rundt stedet der fugleinfluensaviruset ble påvist, til å holde kattene inne slik at de ikke kommer borti syke eller døde fugler. Dette rådet er gitt for å være på den sikre siden. Det er ikke grunnlag for spesielle tiltak i kontakt med hunder.

Det er gitt råd til folk som skal ut og reise. Det er ikke advart mot å reise til noen land, heller ikke de landene der forekomsten av fugleinfluensa har vært høyest de siste åra. Men vi har tilrådd at folk unngår å oppsøke fjørfebesetninger eller fuglemarkeder. Vanlige råd for god hygiene når vi reiser til varmere land, har selvfølgelig heller ikke blitt mindre viktige å følge nå.

Vi har sett bilder, blant annet fra Sverige, av avsperrede områder og personell som bruker beskyttelsesutstyr. Tiltakene er i første rekke for å hindre videre smitte til dyr, hovedsaklig profesjonelt fjørfehold. Dette kan lett se skremmende ut for folk, og kan skape misforståelser. Vi må innstille oss på at fugleinfluensa blant ville fugler kan bli en situasjon vi må leve med, også i Norge.

Jeg har til nå redegjort for råd og tiltak på folkehelsesiden ut fra at vi i dag har å gjøre med dyre­sykdommen fugleinfluensa. Det er – naturlig nok – dyrehelsemyndighetene som er i førersetet for håndteringen.

Nå vil jeg gå over til den generelle beredskapen vi har mot en even­tuell pandemisk influensa. Dette er beredskap mot et virus som ennå ikke har oppstått, men vi har allerede nå planer og tiltak på plass.

Den 16. februar i år la Helse- og omsorgsdepartementet fram den tredje versjonen av Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa. Vi har helt siden 2001 hatt en slik beredskapsplan. Både EU og Verdens helseorganisasjon har anbefalt sine medlemsland å oppdatere beredskapsplaner for influensapandemier og om å inngå tettere sam­arbeid mellom dyrehelse- og folkehelsemyndighetene. Et utkast til plan ble brukt under EU-øvelsen Common Ground i november 2005, som Norge var med på, og erfaringene derfra er innarbeidet.

Den nasjonale Pandemiplanen bygger på faser fastsatt av Verdens helseorganisasjon, og deles i tre hovedperioder: Perioden mellom to pandemier (interpandemisk periode), pandemisk årvåkenhets­periode og til slutt når pandemien er her (pandemisk periode).

I dag er verden, og Norge, i det laveste nivået i den pandemiske årvåkenhets­perioden. Vi står overfor en situasjon hvor H5N1-viruset finnes hos fugler i andre land, og hvor H5N1-viruset i svært sjeldne tilfeller har smittet fra fugl til mennesker ved nær kontakt.

I planleggingen av beredskap mot et virus som ennå ikke har oppstått, har vi gjort flere forberedelsestiltak:

Det er kjøpt inn og lagret 1,4 millioner doser av legemidlet Tamiflu som kan distribueres til befolk­ningen i en første fase av en pandemi i Norge. Dette beredskapslageret er ment å dekke behovet for behandling av alle i Norge som blir syke med pandemisk influensa, samt forebygging hos nøkkelpersonell. I tillegg anskaffes et annet medikament beregnet til forebygging hos om lag 300 000 mennesker i seks uker. Dette er gjort fordi en ny vaksine til mennesker ikke vil være tilgjengelig før ca. 4 - 6 måneder etter at en pandemisk influensa har brutt ut.

Det er inngått en leveranseavtale med et nederlandsk firma om levering av en pandemivaksine til hele befolkningen så snart slik vaksine blir tilgjengelig.

Den årlige vaksineringen mot sesonginfluensa er intensivert. At vi har et system for massevaksinering vil i seg selv bidra til at vaksinering mot en eventuell pandemisk influensa kan forløpe så enkelt som mulig.

Nordisk Ministerråd har vedtatt å utrede muligheten for felles produksjon av influensavaksine. Dette utredningsarbeidet pågår nå.

Regjeringen vil følge situasjonen fra dag til dag, og snakker hver dag med mange mennesker som er opptatt av disse spørsmålene. Det forstår jeg ! Jeg ser at det er et stort – nesten ube­grenset – behov for informasjon. Jeg er opptatt av at folk til enhver tid skal ha tilgang til oppdatert informasjon, både om dagens situasjon og om en fremtidig influensapandemi. Alle fagorganene har oppdaterte sider på Internett. Vi har holdt pressekonferanser der dyrehelse- og folkehelse­myndighetene har deltatt sammen. Medarbeiderne i våre fag­organer er hele tiden svært aktive i media. Pandemiplanen er sendt til alle landets kommuner, kommuneleger og fastleger, som har ansvar for den operative beredskapen.

Til slutt vil jeg gi ros til alle som arbeider aktivt på alle nivåer slik at vi har god bered­skap, både i dagens situasjon med fugleinfluensa og dersom det skulle oppstå et nytt eller endret virus som kan føre til en influensapandemi.

Til toppen