Samarbeid om krisehåndtering i Europa

Av Ragnhild Sjoner Syrstad, EU-delegasjonen

Overvåking av brannfaren i Vest- og Midt-Norge fylte storskjermene i EUs krisehåndteringssenter i Brussel da den norske krisestøtteenheten nylig var på besøk.

Nasjonal ekspert Per-Øyvind Semb viser illustrasjon av brannfaren i Trøndelag i EUs krisehåndteringssenter. Foto: Ragnhild Sjoner Syrstad

Enheten fikk en faglig gjennomgang av det europeiske samarbeidet om krisehåndtering og beredskap hos Europakommisjonens generaldirektorat for humanitær bistand og sivil beredskap (DG ECHO) som krisehåndteringssenteret er en del av. Orienteringen var en del av et todagersprogram i Brussel for å studere EUs arbeid med krisehåndtering og beredskap.

Nyttig oppdatering
Krisestøtteenheten fikk et innblikk i hvordan krisehåndteringen i øvrige institusjoner i EU som for eksempel EUs utenrikstjeneste og Generaldirektoratet for innenrikssaker er bygget opp, spesielt når flere medlemsland er rammet av en større uønsket hendelse.

– Dette har vært en god faglig oppdatering. Jeg merket meg at samarbeid om øvelser og erfaringer, kartdata og utveksling av kompetanse er noe vi kan hente mer av fra EU, sier Malin Nossum som leder Krisestøtteenheten.

– Norge er nok også en attraktiv samarbeidspartner fordi vi har brukt ressurser på å systematisere arbeidet og gjennomføre evalueringer etter både kriser og øvelser, sier kollega Liv Margareth Thorkelsen.

Krisestøtteenhetens oppgaver
Krisestøtteenheten er en sentral del av det norske beredskapsapparatet ved sivile, nasjonale kriser. Krisestøtteenheten er tilgjengelig hele døgnet og administrerer en beredskapsgruppe bestående av personell fra departementene med relevant bakgrunn innen beredskap og kriseinformasjon.

Under en krise bidrar Krisestøtteenheten med kompetanse i form av rådgivning og faglig bistand til Kriserådet og lederdepartement under krisehåndteringen. Krisestøtteenheten bistår også i utvikling av planverk, øvelser og evaluering av øvelser og reelle hendelser. Enheten er organisatorisk plassert som en enhet i Avdeling for krisehåndtering og sikkerhet i Justis- og beredskapsdepartementet.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Krisestøtteenheten er en sentral del av det norske beredskapsapparatet ved sivile, nasjonale kriser. Foto: Ragnhild Sjoner Syrstad
Krisestøtteenheten er en sentral del av det norske beredskapsapparatet ved sivile, nasjonale kriser. Her fra besøket til EUs krisehåndteringssenter sammen med EU-delegasjonens justisråder og helseråd. Foto: Ragnhild Sjoner Syrstad (EU-delegasjonen)


Utveksler erfaring om krisehåndtering

Regjeringen mener at kunnskap om andre lands systemer for sentral krisehåndtering er viktig i videreutviklingen av norske krisehåndteringskonsept. Krisestøtteenheten og nordiske søsterorganisasjoner møtes derfor årlig, og det arbeides med sikte på et tettere nordisk samarbeid i forbindelse med øvelser. Regjeringen legger vekt på å styrke samarbeidet også med andre land.

– Elementer som er spesielt nyttige for Norge gjennom medlemskapet i "The European Civil Protection Mechanism", eller bare "mekanismen" på norsk, er assistanse ved store katastrofer der norske ressurser skulle vise seg å være utilstrekkelige, kurs og utveksling av eksperter, finansiering av øvelser og prosjekter samt kart og kartillustrasjoner, sier Per-Øyvind Semb. Han arbeider som norsk nasjonal ekspert i Generaldirektorat for humanitær bistand og sivil beredskap (DG ECHO).

Mekanismen støtter medlemsland ved kriser som for eksempel flom, skogbrann, sivile opptøyer. Den sivile mekanismen støtter også medlemslandenes arbeid med forebygging og planlegging for eventuelle store kriser.

Støtte ved nasjonale kriser og til øvelser
Norge har mulighet til å få assistanse ved store nasjonale kriser gjennom medlemskapet i mekanismen samt å søke om økonomisk støtte fra DG ECHO for å organisere øvelser eller prosjekter innenfor krisehåndtering og beredskap.

– Alle 32 medlemmer av den sivile beskyttelsesmekanismen er likeverdige. Derfor kan alle land få assistanse gjennom mekanismen ved behov. For enkelte land ligger nok listen høyt for å be om assistanse via mekanismen i en krisesituasjon, fordi en anmodning om assistanse vil kunne bli oppfattet som en indikasjon på at landets egne ressurser ikke er tilstrekkelige, sier Per Øivind Semb.

Orientering om EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk
Under studiebesøket til Brussel fikk Krisestøtteenheten også orienteringer om EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk (CSDP), helhetlig tilnærming til krisehåndtering (Comprehensive Approach) og samarbeidet EU-NATO ved forsvarsråd Barbro Hugaas.

Justisråd Thomas Hansen orienterte om arbeidet med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering i EU som en del av unionens forberedelser til det nye femårsprogrammet innen justis- og innenriksfeltet, det såkalte post-Stockholmprogrammet.

Besøket inkluderte også en fagdag ved NATO der både den norske delegasjonen til hovedkvarteret og militærmisjonen ga orienteringer.