Etablering av retningslinjer for private sikkerhetsselskaper

Bruken av private sikkerhetsselskaper i væpnet konflikt har økt kraftig. Det har vært flere episoder hvor private aktører har opptrådt i strid med folkerettens prinsipper. Norge og en gruppe land har derfor jobbet for å opprette et sett med retningslinjer for private sikkerhetsselskaper.

- Det er helt avgjørende å sikre at private sikkerhetsselskaper opptrer ansvarlig. En av hovedutfordringene så langt har vært at det ikke finnes internasjonale retningslinjer som regulerer bruk og utvelgelse av private, væpnede sikkerhetsvakter, sier utenriksminister Børge Brende.

Private vaktstyrker som ikke opptrer i henhold til menneskerettslige prinsipper vil ikke kunne regne med nye oppdrag. (Foto: FMS)

Norge, Sveits, Sverige, Storbritannia, USA og Australia står sammen om et sett med retningslinjer (The Association for the International Code of Conduct for Private Security Service Providers) som skal sikre at private, væpnede sikkerhetsselskaper opptrer i tråd med grunnleggende menneskerettslige og humanitærrettslige prinsipper.

Retningslinjene er ikke juridisk bindende, men etablerer en ordning hvor sikkerhetsselskaper må forplikte seg til å etterleve menneskerettslige og humanitærrettslige prinsipper og la seg kontrollere av uavhengige eksperter. Selskaper som bryter retningslinjene vil blant annet kunne offentligjøres. En rekke land og organisasjoner, blant annet FN, har gitt uttrykk for at de bare vil kjøpe sikkerhetstjenester av selskaper som har forpliktet seg etter ordningen.

- Dette initiativet er viktig både for å sette en standard for private sikkerhetsselskaper og for å skille mellom de seriøse og de useriøse aktørene i bransjen. Det er også et viktig bidrag for å beskytte sivilbefolkningen i konfliktområder mot overgrep fra sikkerhetsfirmaer, sier utenriksminister Børge Brende.