Skal ikke bosette i områder med høy innvandrerandel

– For å hindre segregering og øke deltagelsen i det norske samfunnet, strammer vi inn styringen av hvor flyktninger skal bosettes. Vi stiller også strengere krav til resultater for kommunene, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

– For å sikre bedre integrering vil vi styre bosetting slik at flere kommer til kommuner med gode resultater i integreringsarbeidet, og der de kan få jobb og kvalifisering. Det er store variasjoner i kommunenes resultater på dette området. Det er viktig at flere flyktninger kommer i jobb, slik at de kan forsørge seg selv og bidra til verdiskapning og velferd.

Tydelige mål for bosettingspolitikken

– Vi må motvirke segregering, og sørge for at innvandrere blir integrert i små og store felleskap i det norske samfunnet, sier Sanner.

Som hovedregel skal det ikke bosettes flere flyktninger i områder med en høy andel med innvandrerbakgrunn.

– 80 prosent blir boende der de først blir bosatt. Derfor er også tydeligere styring av bosettingen viktig. Vi legger godt til rette for deltakelse og gir de som kommer til Norge muligheten til et godt liv, samtidig som vi stiller strengere krav, sier Sanner.

Det er nå Kunnskapsdepartementet som skal godkjenne kriteriene for hvor nyankomne flyktninger skal bosettes. Tidligere har dette vært delegert til Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger, der blant annet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og KS sitter.

Departementet har besluttet følgende kriterier for bosetting av flyktninger i kommunene, etter å ha mottatt innspill fra Nasjonalt utvalg for bosetting:

  • Flyktninger skal bosettes i alle landsdeler – styrt og spredt bosetting.
  • Resultater i introduksjonsprogrammet de siste tre årene samt muligheten for å få arbeid i regionen skal tillegges størst vekt.
  • Kommunens kapasitet og kompetanse til å sikre godt integreringsarbeid skal tas hensyn til ved anmodninger. Dette vurderes blant annet med utgangspunkt i kommunenes innbyggertall.
  • Ingen kommune skal anmodes om færre enn 10 personer, med mindre det foreligger særskilte forhold som barn og unges behov for nærhet til familie og nettverk.
  • Det skal tas hensyn til beredskap for opp- og nedbygging av bosettingskapasiteten, stabilitet i tjenestetilbudet og evne til rask omstilling.
  • Det skal som hovedregel ikke bosettes flyktninger i områder med særskilt høy andel innvandrerbefolkning.
  • Kommuner med integreringsmottak, inkludert randkommuner, skal vurderes særskilt for anmodning om bosetting.
  • Det skal i størst mulig grad sikres kontinuitet i bosettingsarbeidet.

Resultater i introduksjonsordningen og mulighet for arbeid skal vektes med om lag 60 prosent i vurderingen, noe som er betydelig høyrere enn dagens ordning.

Kommunenes kapasitet og kompetanse skal blant annet operasjonaliseres gjennom innbyggertall og vektes med omlag 40 prosent i vurderingen.

 

Til toppen