Søknadsskriving til Forskningsrådet er god tidsbruk

NIFU har kartlagt hvor mye tid og ressurser som brukes på å utarbeide søknader til Forskningsrådet. Kartleggingen viser at det også er verdifullt å bruke tid på søknader som ikke når opp.

– En av de viktigste oppgavene til Forskningsrådet er å bidra til kvalitet i norsk forskning. Ved at forskningsmidlene lyses ut i konkurranse sikrer vi at de beste prosjektene får støtte. Denne kartleggingen viser at systemet i det store og hele fungerer etter hensikten, sier statssekretær Bjørn Haugstad.

NIFU har kartlagt tids- og ressursbruk blant søkere til Forskningsrådets søknadsfrister i mai og september 2016. Kartleggingen er gjennomført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementet og er en del av arbeidet med områdegjennomgangen av Norges forskningsråd.

Karleggingen bygger på svar fra 1300 respondenter og viser at søkerne i snitt bruker om lag syv ukesverk på søknadene, hvorav prosjektbeskrivelsen utgjorde 70 pst.

Også når søknaden ikke når opp, kan søknadsprosessen ha en egen verdi. Over 70 pst. av respondentene svarer at arbeidet med søknaden hadde stor eller svært stor nytte for dem. Nytten kommer først og fremst gjennom at prosjektbeskrivelsen og erfaringen fra arbeidet kan gjenbrukes i framtidige søknadsprosesser.

Samtidig svarer 50 pst. at de har hatt stor nytte av arbeidet ved at det har generert ideer til framtidige prosjekter eller at det har stimulert til viktig faglig samarbeid.

Respondentene ble også bedt om å komme med forslag til forenklinger. Mer enn hver tredje søker oppgir at en totrinns prosess med enkle skisser i første runde kan forenkle og redusere tidsbruken i søknadsarbeidet.

Les mer på NIFUs hjemmesider.