Statssekretær Ane Hansdatter Kismuls innlegg under bioenergidagene

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Olje- og energidepartementet

Innlegg holdt under bioenergidagene på Hamar 5. november.

Sjekkes mot fremføringen

Takk for invitasjonen!

Det er hyggelig å komme til Hamar, og til et område med alle forutsetninger for å kunne utnytte potensialet knyttet til bioenergi.

Skog og bioenergi en del av løsningen på mange av utfordringene vi står overfor, både i Norge og resten av verden. Det bidrar til å sikre en robust energiforsyning. Det bidrar til å løse klimautfordringene. Og det gir verdiskaping og sysselsetting over hele landet. Dette er viktige grunner til at bioenergi kan og bør spille en viktig rolle i tida fremover.

For å sette det hele i perspektiv: Vi står nå overfor en situasjon der verden har et stort behov for mer energi.

En viktig grunn til at energietterspørselen øker, er at verdens befolkning øker og at mange løftes ut av fattigdom. Det er en nær sammenheng mellom energibruk og velstandsutvikling. Men det er også en nær sammenheng mellom energibruk og klimagassutslipp. Skal vi håndtere fattigdomsproblemet og klimautfordringen parallelt må vi få til økonomisk vekst uten samme vekst i energiforbruk og energirelaterte utslipp. Det vil kreve en betydelig omlegging av måten vi produserer og bruker energi.

Oppgaven er formidabel, og vi er nødt til å satse på flere områder parallelt. Denne grafen fra det internasjonale energibyrået er illustrerende; Vi er nødt til å satse på energieffektivisering, som har et stort potensial. Dernest må vi jobbe for å gjøre fossil energi renere, og her spiller utviklingen av teknologi for CO2-fangst og -lagring en viktig rolle. Og sist ikke minst – vi er nødt til å satse på fornybar energi. Det skjer mye på dette området, ikke minst her i landet.

Gjennom fornybardirektivet har vi påtatt oss et mål om å øke vår andel fornybar energi til 67,5 prosent i 2020. Dette er den klart høyeste andelen i Europa. Den nye elsertifikatordningen med Sverige – som trådte i kraft fra nyttår – fastsetter et mål på 26,4 TWh ny produksjon i Norge og Sverige innen 2020. Dette er svært ambisiøse mål: 26,4 TWh tilsvarer om lag 1/5 av dagens årsproduksjon i Norge.

Bioenergi er en viktig del av satsingen på energiomlegging, som vi har jobbet målrettet med gjennom mange år. Bioenergi er en klimavennlig energibærer. I tillegg bidrar det til økt forsyningssikkerhet. Selv om vi i øyeblikket har fulle magasiner og lave strømpriser, er det ikke bestandig det er slik. Tilsiget i norske vassdrag varierer fra 90 til 150 terrawatt timer i året. Da er det viktig at man har energikilder som er uavhengig av regnet, som for eksempel bioenergi.

Bioenergi bidrar til økt mangfold i energiforsyningen slik at vi i større grad kan veksle mellom energibærere. Vi har store ressurser av biomasse i Norge. Norske skoger kan bidra med økte leveranser av fornybart råstoff, siden dagens hogst er på under halvparten av tilveksten. Mulighetene knytter seg blant annet til å ta i bruk ressurser som greiner og topper. Fra jordbrukssektoren er det store muligheter for produksjon av biogass.

Vi har en rekke virkemidler for å stimulere til energiomlegging og økt bruk av bioenergi: Et viktig element er støtten som blir gitt gjennom Enova, noe jeg straks skal komme tilbake til. Vi har fått på plass elsertifikatordningen, som øker lønnsomheten ved utbygging av blant annet biokraftanlegg. Vi har avgifter på fossile brensler og elektrisitet. Plan- og bygningsloven har krav om at nye bygninger skal dekke oppvarmingsbehovet med andre energibærere enn elektrisitet og fossile brensler. Vi styrker innsatsen innenfor forskning og utvikling av fornybare energikilder og teknologier.

Under den rødgrønne regjeringen er bioenergisatsingen oppstrøms i verdikjeden styrket med 62 mill. kroner fra 2005 til 2013 – gjennom Bioenergiprogrammet og Energiflisordningen. Det har gitt store resultater. Det har vært høy og økende aktivitet under begge progammene. De to siste årene har midlene vært brukt opp lenge før året er omme. Dette tar vi som et signal på at satsingen er vellykket og treffer riktig i forhold til etterspørselen hos aktørene og i markedet.

Regjeringens mål er økt utbygging av bioenergi med inntil 14 TWh innen 2020. Virkemidlene er på plass. Det er viktig at dere i bransjen kjenner deres besøkelsestid, og utnytter mulighetene som ligger her.

Regjeringen har lagt forholdene godt til rette. Arbeidet med energiomlegging har pågått i mange år, og investeringene har økt voldsomt. En viktig del av dette er utbygging av fjernvarme og lokale varmesentraler. For 10 år siden ble det investert mellom 200 og 300 millioner i produksjonsanlegg og infrastruktur for fjernvarme årlig. Investeringsnivået økte til 3 milliarder i 2009, 3,6 milliarder i 2010. Her har det med andre ord vært et taktskifte.

Investeringene har gitt seg utslag i mer enn en dobling av produksjonen. I 2010 ble det levert 4,3 terrawatt timer med fjernvarme. Mye fjernvarme og lokale varmesentraler basert på bioenergi skal bygges ut i årene framover i følge Enovas prognoser.

Ved utgangen av 2011 var det bygd prosjekter som gir ca 700 GWh/år varmeenergi fra flis. Fram til 2017 skal det bygges varmeanlegg som produserer ytterligere 1 700 GWh/år varmeenergi. En stor del av veksten forventes her på Østlandet der Enova skal bidra til bygging av anlegg med varmeleveranser fra flis på 1 200 GWh i 2017.

Det er gitt konsesjon til fjernvarmeanlegg i de aller fleste norske byer. Enova har gitt støtte til utbygging i 60 norske byer, deriblant Hamar. Av lokale prosjekter som fikk tilsagn fra Enova i fjor finner vi blant annet et fjernvarmeprosjekt i Brummundal i regi Moelven bioenergi. Et annet prosjekt er Eidsiva bioenergis prosjekt på CC stadion på Hamar. Eidsiva bioenergi satser svært ambisiøst, og har en ambisjon om 1 TWh bioenergiproduksjon i Innlandet.

Fortsatt er det avfallsforbrenning som gir det største bidraget i produksjonen av fjernvarme i Norge. Men i mindre fjernvarmeanlegg og lokale varmesentraler er flis ofte svært konkurransedyktig. I 2011 stod bioenergi, hovedsakelig flis, for 70 prosent av energiforsyningen i varmeprosjekter som inngikk avtale med Enova.

Blant utfordringer og muligheter bransjen nå må være oppmerksomme på, vil jeg særlig peke på: Mulighetene som ligger i å få etablert flere lokale varmesentraler basert på bioenergi. Konkurransen fra blant annet varmepumper må tas på alvor. At flismarkedene fortsatt må utvikles videre flere steder i landet. For at energiselskaper og byggeiere skal velge å fyre med flis er de avhengige av flisleveranser til en god pris, med riktig kvalitet og med god leveringssikkerhet. Bioenergiløsninger for energieffektive bygninger.

Det er oppmuntrende å se at ikke alt trenger myndighetenes hjelp for å gå riktig vei. Da tenker jeg blant annet på bioenergi i form av ved, og utskifting til rentbrennende ovner. Tallene viser en økning i vedforbruket de senere årene, samtidig som ovnene blir mer effektive. I fjor ble det brent i overkant av 1,2 millioner tonn ved i norske boliger. Året før – da vinteren var betydelig kaldere – gikk det med over 1,5 tonn.

Jeg konstaterer med glede at det nå brennes mer ved i nye rentbrennende ovner enn i gamle ovner. Utviklingen bidrar til at vi får mye mer varme per kubbe, vi får bedre luftkvalitet lokalt og vi får mindre sløsing med energi. Utskiftingen av vedovner skjer i stort omfang uten at myndighetene blander seg inn. Det er rett og slett lønnsomt å installere effektive rentbrennende ovner, og nedbetalingstiden er kort. Det heter seg at ”hvis det ikke er i stykker, hvorfor reparere det?” Ut fra samme tankegang ser jeg ingen grunn til at myndighetene skal blande seg inn i et marked som fungerer.

Biodrivstoff er viktig, vi jobber med avgiftssystemet for å få til mer bruk av biodrivstoff framover. I revidert nasjonalbudsjett har vi også lagt frem en tiltakspakke for treforedlingsindustrien, som også er viktig for omfanget av bioenergi. Målet til regjeringen er 14 TWh. Regjeringen har lagt på plass flere virkemidler. Statsråden har vært svært tydelig på at virkemidlene nå er lagt og at det er opp til bransjen å utnytte mulighetene. Jeg vil absolutt oppfordre bransjen til å gjøre nettopp det - å utnytte mulighetene. Jeg tror blant annet det er mulig å jobbe mer med markedsutvikling for å oppnå større verdiskapning.

Et annet viktig poeng er næringens omdømme. De siste årene har det pågått en viktig diskusjon knyttet til om skogen er en del av klimaløsningen eller ikke. Her burde bransjen ha deltatt mye mer aktivt. Debatten har i alle fall utviklet seg, og med klimameldingen har skogen for første gang fått sin rettmessige plass i klimadebatten. Vi har altfor lenge tatt skogen for gitt i Norge. Opptaket i skogen har vært høyt fordi det tidligere ble plantet mye. Her ligger det noen muligheter framover som vi ikke har råd til ikke å ta i bruk, hvis vi skal ta klimaproblemet på alvor.

Vi må hugge mer, vi må plante mer og vi må bruke mer fornybart tre i bygg og til energiformål. Her kommer det en viktig mulighet når oljefyrene skal fases ut. Da må alle i biobransjen være med på å presentere løsninger som gjør at bioenergi fremstår som enkelt og attraktivt å bruke.

For å avslutte der jeg begynte. Jeg mener altså at bioenergi kan og bør spille en viktig rolle i energiforsyningen fremover. Årsakene er åpenbare: Det bidrar til å sikre en robust energiforsyning. Det bidrar til å løse klimautfordringene. Det gir verdiskaping og sysselsetting over hele landet. Det bør med andre ord være mye å glede seg over for den som jobber med bioenergi. Nå handler det om å utnytte mulighetene, og her vil jeg spille ballen over til dere i bransjen! 

Takk for oppmerksomheten!