Store forskjeller i datomerkningen mellom de nordiske landene

En ny rapport fra Nordisk Ministerråd viser at det er store forskjeller i datomerkningen mellom de nordiske landene. Dette til tross for at det er en felles lovgivning for holdbarhetsmerking som gjelder i hele EU og EØS-landene. Resultatene er fremkommet gjennom spørreundersøkelse og intervjuer av næringsmiddelbedrifter.

Prosjektet er en del av «grønn vekst» initiativet og har hatt representanter fra Fødevarestyrelsen i Danmark, Livsmedelverket i Sverige, Livsmedelssäkerhetsverket Evira i Finland og Mattilsynet, Nofima og Østfoldforskning i Norge. Landbruks- og matdepartementet er representert i styringsgruppen for prosjektet. 

Prosjektet fokuserte på bruken av datomerking "best før" eller "siste forbruksdag". Datomerking med "siste forbruksdag" refererer til både mattrygghet og produktkvalitet (mikrobiologisk), mens "best før" kun er rettet mot produktkvalitet. I intervjuer med utvalgte næringsmiddelprodusenter ble det blant annet spurt om holdbarhetstiden på visse produkter. Resultatene viste at det er stor variasjon i den påstemplede holdbarhetstiden. For kokt skinke varierte datomerkingen fra 21 – 45 dager. Det var også forskjellig bruk av "best før" og "siste forbruksdag". Tilsvarende forskjell ble funnet for røkt laks. En del av forklaringen på ulik bruk av datomerking er at svensk næringsmiddelindustri bruker "best før" merking mye oftere enn produsenter i de andre landene. Dette er sannsynligvis fordi det har vært en etablert praksis for svenske produsenter å bare bruke merket "siste forbruksdag" hvis produktet er inkludert i veiledningsdokument til Livsmedelverket. 

Kjøttdeig hadde enda større variasjon i påstemplet holdbarhetstid, men var merket med siste forbruksdag i alle de fire landene. Forskjellen i holdbarhet for kjøttdeig skyldes ulik bruk av pakkegass. I Norge er det brukt en gassblanding av 60% CO2/40% N2 som er vanlig for de fleste typer av rå, fersk kjøtt som gir lang mikrobiologisk holdbarhet. I Sverige og Danmark, er det vanlig å bruke høyoksygen som består av 70% O2/30% CO2. Pakkegass av høyoksygen gir en kortere holdbarhet og gir også for tidlig bruning i den indre del av kjøttet ved varmebehandling. 

Både spørreundersøkelsen og dybdeintervjuene har vist at det finnes ulike måter å tolke lovverket på ved valg av type datomerking. Resultatene indikerer at det er behov for bedre forståelse og veiledning om datomerking av næringsmidler, siden bedriftene har tolket lovgivningen forskjellig.

 

Fase 2 av prosjektet settes nå i gang. En viktig del av prosjektet blir å se på hvorfor det er så store forskjell i påstemplet holdbarhetstid. Det skal også ses på reglene for datomerking og hvordan de praktiseres og vurderes om det bør lages en felles nordisk uttalelse om dette. I tillegg skal det ses på holdbarheten av produkter i åpnede pakninger og det skal gjøres registreringer av matavfall som kastes på grunn av utgått dato både i produksjon, detaljhandel og hos forbruker.