Svar på skriftlig spørsmål om import av storfekjøtt

Svar på spm. nr. 2269 fra stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand - Import av storfekjøtt 

Representanten Marit Knutsdatter Strand stiller følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til landbruks- og matministeren:

"Regjeringa har åpnet for økt import av storfekjøtt fra EU uten toll, fra 900 til 2500 tonn. Samtidig har deler av landbruket hatt en utfordrende sommer, og måttet slakte flere storfe enn planlagt. Matvarekjeder har varslet fokus på salg av norsk kjøtt. Hvordan evner statsråden til enhver tid å følge utviklinga i landbruket med tiltak og reguleringer, med mål om økt matproduksjon i Norge på norske ressurser, i sammenheng med andre faktorer som svekker produksjonen?"

Den nye artikkel 19-avtalen med EU om økt handel med landbruksvarer blir iverksatt 1. oktober 2018. Avtalen innebærer blant annet at importkvoten for storfekjøtt øker fra 900 tonn til 2500 tonn. Et stort flertall gav sin tilslutning til avtalen i Stortinget. 

Representanten Strand stiller spørsmål ved hvorvidt kvoteøkningen for storfekjøtt skaper problemer i det norske markedet, blant annet sett i lys av framskyndet slakting som følge av tørke og redusert grôvfortilgang for husdyrprodusentene.  

Det norske forbruket av storfekjøtt dekkes både gjennom norsk produksjon og import.  Importen skjer gjennom importkvoter Norge har åpnet i WTO, EFTAs frihandelsavtaler, EØS-avtalen (artikkel 19) og i GSP-systemet, der Norge har åpnet tollfrie kvoter for import fra u-land, i første rekke fra det sørlige Afrika.

Den norske produksjonen supplert med importkvoter, har over lang tid ikke dekket det norske forbruket av storfekjøtt. Landbruksdirektoratet har derfor de senere årene, i enkelte perioder, satt ned de ordinære tollsatsene for storfekjøtt for å legge til rette for import utover importkvotene. Dette for å dekke det norske forbruket. I 2017 ble det eksempelvis importert til sammen 10 500 tonn storfekjøtt med nedsatte tollsatser.  

Norturas prognoser fra mars 2018 over importbehov i tillegg til importkvotene, viste et underskudd i markedet på 8000 tonn. Direktoratet satte derfor ned tollen på storfekjøtt med virkning fra 26. juni til 6. august. Etter at konsekvensene av tørken ble tydeligere utover i juli, besluttet direktoratet å avslutte tollnedsettelsen allerede 17. juli. Vurderingen var da at tørken kunne medføre framskyndet nedslakting, og at det derfor kunne komme mer norsk kjøtt på markedet utover høsten enn prognosert.  

Nortura har nylig lagt fram oppdaterte prognoser for markedsbalanse for storfekjøtt. Den viser et underskudd i markedet for 2018 på 3300 tonn, mens prognosen for 2019 tilsier et underskudd på 5000 tonn. I disse tallene er lagt til grunn utnytting av alle importkvotene, også økningen i artikkel 19-kvoten fra 1. oktober. 

Regjeringen har gjennom flere tiltak bidratt til å dempe de negative konsekvensene av tørken for jordbruket. Staten og jordbruket har inngått en avtale om erstatning for avlingsskade. Det er videre gjort administrative tilpasninger som vil øke tilgangen på grovfôr. Fram til 1. januar er det tollfrihet ved import av høy, halm og annet grovfôr. Denne fristen kan bli forlenget.

Tørkesommeren var ikke mulig å forutse. Jeg mener likevel at myndighetenes håndtering av tørken, sammen med næringas store innsats for å sikre tilgjengelig grovfôr, har bidratt til å stabilisere situasjonen og redusere behovet for nedslakting. Basert på siste prognoser er det ikke noe som tyder på at iverksettelsen av artikkel 19-avtalen vil skape avsetningsproblemer for norsk storfekjøtt.

Med hilsen

Bård Hoksrud