Svar på skriftlig spørsmål om økning i fraktkostnadene til kraftfôr på Sør-Helgeland

Spm. nr. 1086 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Siv Mossleth - Vedr bønder på Sør-Helgeland som har fått en økning i fraktkostnadene til kraftfôr

Jeg viser til spørsmål nr. 1086 til skriftlig besvarelse oversendt fra Stortingets presidentskap. Spørsmålet er reist av representanten Siv Mossleth i brev av 27.01.21. Spørsmålet lyder som følger:

"Bønder på Sør-Helgeland har ved en forskriftsendring nylig fått en uforutsigbar økning i fraktkostnadene til kraftfôr. Dette har skjedd uten noen utredning, og uten at det er noen praktisk endring i hvor de får kraftfôr fra. Synes statsråden det er akseptabelt å ikke utrede konsekvensene av forskriftsendringen før den settes i verk, og hva betyr forskriftsendringen i økte kostnader for bøndene i området generelt, og hva betyr det i økte kostnader, eksempelvis for en grisebonde på Vega med en produksjon opp på konsesjonsgrensa?" 

Aller først vil jeg understreke at frakttilskudd for korn og kraftfôr er et viktig virkemiddel for å bidra til å utjevne regionale prisforskjeller på kraftfôr. Frakttilskuddet for kraftfôr ble styrket med 8 millioner kroner i jordbruksoppgjøret 2020 til 161 millioner kroner totalt.

Ordningen er bygd opp med frakttilskudd fra utvalgte produksjonsanlegg, kalt basisanlegg, til hver enkelt kommune der husdyrprodusenten har sin virksomhet. Når fraktkostnaden overskrider en beregnet egenfraktkostnad målt fra basisanlegget, er husdyrprodusenten berettiget et frakttilskudd.

Endrede frakttilskudd for husdyrprodusenter på Sør-Helgeland er knyttet til definering av Namdal kornsilo og mølle som basisanlegg fra 1. januar 2021. Ved fastsettelse av basisanlegg i 2013 var produksjonen ved Namdal kornsilo og Mølle ca 40 000 tonn per år, og Namdal kornsilo og mølle ble ikke definert som basisanlegg. Fram til 2019 hadde produksjonen ved anlegget økt med 50 prosent til mer enn 60 000 tonn. Dette er av Landbruksdirektoratet vurdert som en betydelig fôrproduksjon som kan betjene vesentlige deler av behovet i tilhørende markedsområder, og direktoratet mener anlegget av den grunn bør være basisanlegg. Konsekvensen av at et anlegg med så stor produksjon ikke er basisanlegg, er at frakt av kraftfôr i dette området vil kunne bli overkompensert på bekostning av resten av landet.

Landbruksdirektoratet sendte forslag til endring av satser for frakttilskudd av kraftfôr på høring 20. november 2020 med tre ukers høringsfrist. I høringsnotatet beskrives bakgrunnen for endrede satser i ordningen og de konkrete satsendringene per kommune er beregnet. Dagens ordning for frakttilskudd for kraftfôr ble forøvrig grundig gjennomgått i 2013. Jeg kan derfor ikke si meg enig i representantens beskrivelse av at endringen i satser for frakttilskudd kraftfôr ikke er utredet.

Avslutningsvis vil jeg legge til at frakttilskuddet for kraftfôr bygger på beregnede kostnadsforskjeller for levering til husdyrprodusenter i de enkelte kommuner. Det er likevel opp til hver leverandør av fôr å optimalisere sin produksjon og transport, samt å fastsette sine priser for dekning av frakt av kraftfôr til sine kunder. Hva endringene derfor betyr for den enkelte husdyrprodusent avhenger slik sett av vurderinger gjort av kraftfôrleverandøren.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad