Innlegg på møte i Europapolitisk forum

Statssekretær Jens Frølich Holtes innledning på møte i Europapolitisk forum - et samarbeidsforum mellom departementene på politisk nivå og folkevalgte fra fylkeskommuner, kommuner og Sametinget. Forumet møtes to ganger i året.

Sjekkes mot framføring

Det er andre gang jeg er med på et møte i dette Forumet - og ser fram til tett og godt samarbeid med dere.

Først noen ord om Europa nå og brexit.

Europa i brytningstid

EU, EØS og Europa har sjelden vært så aktuelt som det er nå. Mediebildet preges av brexit, av Trump, av flyktninger, av polarisering av (ytterliggående) politiske krefter og sosiale spenninger.

Men jeg føler at situasjonen er lysere enn den var. Valgene i Nederland, Frankrike og Tyskland er med på å slå ring rundt det europeisk byggverket. På den annen side ser vi land som Polen og Ungarn med signaler i en annen retning.

En handelspolitikk som setter 'America First' har også hatt sin effekt i Europa. Økt proteksjonisme og et svekket internasjonalt handelsregime vil undergrave norsk (og global) økonomi.

Brexit

På mange måter har brexit vært med på å synliggjøre hva det vil si å være med i det indre marked. Rettigheter og plikter håndheves på lik måte, ikke bare på nasjonalt nivå, men også for den enkelte bedrift og for den enkelte innbygger. Det er ikke mulig med en løsning 'stykkevis og delt' som splitter opp det indre marked.

Jeg vil signalisere at vi følger prosessen tett; både i Brussel og London. Det er viktig å finne løsningene mellom Storbritannia og EU som sikrer et fortsatt velfungerende indre marked i hele EØS-området. Dette perspektivet har vi tydeliggjort overfor EU, og det tar EU-siden med seg i sine forhandlingsdirektiver.

Men la meg understreke en ting: Vi må forvente at det blir mer krevende for Norge å handle med Storbritannia når britene velger å gå ut av det indre marked. Det er en realitet vi alle må forholde oss til. Dialog via regionale fora, som Nordsjøkommisjonen, blir derfor viktig i en slik ramme.

Regionreformen – fylkeskommunene som samfunnsutvikler

Regjeringens regionreform legger opp til at de nye fylkeskommunene som etableres fra og med 2020 skal ha en hovedrolle som regionale samfunnsutviklere.

Denne rollen vil bli helt sentral for fylkeskommunene og deres evne til å fylle denne rollen vil bli avgjørende for regionenes framtid. Europa er inne i en krevende omstillingsprosess, der brexit, migrasjon og trusler mot de tradisjonelle partistrukturene skaper usikkerhet og polarisering

Fylkeskommunenes evner til å møte omstillingene aktivt og positivt gjennom initiativ og gode samarbeidsprosesser vil kunne gi store gevinster når gamle strukturer er under press. Vi har sett blant fylkeskommunene at offensiv bruk av EUs programmer, som blant annet Horisont 2020, skaper kreative prosesser gjennom samarbeid med de mest aktive aktørene både hjemme og ute i Europa. Gjennom å møte samfunnsutfordringene i samarbeid med de beste kunnskapsmiljøene i Europa får vi en tyngde som er på høyde med de kravene utfordringene stiller. EUs programmer utfordrer oss, de gir oss førsteklasses samarbeidspartnere, og de gir oss ressurser til å gjennomføre prosjektene.

Jeg vil også trekke fram mulighetene for engasjement gjennom det regionale nordiske samarbeidet under Nordiske ministerråd hvor Norge i 2017 har formannskapet med prioriteringene Norden i omstilling, Norden i Europa og Norden i Verden. Ambisjonene er å styrke Nordens posisjon som verdens mest integrerte region, fremme grønn konkurransekraft og bidra med nordiske løsninger på globale problemer.

Dette åpner store muligheter for samarbeid både for fylkeskommuner og kommuner i Norden for å utveksle erfaringer, utnytte vår felles kunnskapsbase og innovasjonsevne til å fremme grønn omstilling og å utvikle våre nordiske velferdssamfunn på en bærekraftig måte. Initiativ til samarbeid er tatt på en rekke områder som helse, smarte byer, klima/miljø - herunder grønne transport- og energiløsninger, digitalisering, innovasjon og næringsutvikling, arbeidsliv og integrering.

Østersjøsamarbeidet gir et videre regionalt perspektiv, hvor det også er muligheter til engasjement gjennom EUs ulike interregprogram.

Reisen fra Kirkenes

Det var et spennende Europapolitisk forum-møte i Kirkenes i september i fjor. På bakgrunn av gode diskusjoner ble kontaktgruppen bedt om å se nærmere på gode modeller for dialog, samhandling og informasjonsutveksling mellom forvaltingsnivåene.

Jeg mener at vi har vært på en reise etter Kirkenes. Første stopp var Brussel, der tidligere EØS- og EU-minister Vik Aspaker besøkte regionkontorene i oktober og deltok på seminar med fokus på Regionenes rolle for Europas framtid. Hun la vekt på den verdifulle jobben regionkontorene og KS Brussel utfører for å koble lokalt nivå opp til EUs arbeid.

I januar kom rapporten om Fylkeskommunenes europeiske arbeid. Den ble utarbeidet i godt samarbeid med fylkeskommunene. Den beskriver viktige områder der det europapolitiske perspektivet kan styrke fylkeskommunenes rolle som samfunnsutvikler. Rapporten anbefaler blant annet tettere samarbeid mellom fylkeskommunene for å gjøre det internasjonale arbeidet så effektivt som mulig, og mobilisering av kommuner og andre aktører i eget fylke til EUs programmer for å utvikle satsingsområder eller løse aktuelle utfordringer. Den angir også en rekke eksempler på god praksis.

Reisen gikk tilbake til Brussel, der Forumet for første gang hadde sitt møte i mars i år. Interessant og bredt program. Samlingen la vekt på betydningen av å styrke norske regioners aktivitet i europeiske nettverk og programmer, bl.a. for å kunne gi tidlige innspill til EUs prosesser. Dette er viktig siden EU har en direkte og indirekte påvirkning på kjerneoppgavene i kommuner og fylkeskommuner.

Diskusjonen om fylkeskommunenes europapolitiske arbeid ble videreført på Regjeringens kontaktkonferanse i mai, det Frank Bakke-Jensen innledet om 'De nye fylkeskommunenes rolle i Norges europeiske samarbeid.'

Det er viktig å omsette de gode målsettingene om mobilisering til EUs programmer, bedre bruk av nettverk, og spredning av gode, praktiske resultater.

Dialog

Vi har derfor i UDs dialog med forvaltningen benyttet våre møteplasser. Ett eksempel er at KS' styreleder deltok på møte i Koordineringsutvalget for EØS-saker i april. Hun poengterte på en god måte fylkeskommunenes og kommunenes europapolitiske arbeid når det gjelder å bygge gode samfunn. Som en god dialogarena mellom staten, fylkeskommunene og deres samarbeidspartnere, vil jeg også nevne Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) "Verksted for regional utvikling" som ble arrangert i september.

Vi har også aktivt fulgt opp ønskene fra Kirkenes om klarer forventinger til forvaltningen om å gi tidligere innspill til EUs prosesser gjennom en oppdatering av Veilederen til Utredningsinstruksen. Vi vil nå eksplisitt trekke fram at 'Norske kommuner og regioner er aktivt involvert i europeisk arbeid'. Og at 'Der hvor disse antas å bli berørt, bør deres samarbeidsorgan konsulteres så tidlig som mulig, og involveres så langt som mulig'. Dette budskapet følger vi nå aktivt opp.

Det er med glede vi merket oss at Østlandssamarbeidet har overtatt formannskapet og sekretariatet for Baltic Sea States Subregional Co-operation (BSSSC) i 2017 og 2018. Dette er en nettverksorganisasjon der alle regioner i landene rundt Østersjøen har mulighet til å delta. (Vi får rapport om dette under neste punkt). Men her vil jeg trekke fram at vi gikk igjennom aktuelle saker med Østlandsamarbeidet i UD. Dette gjaldt også ønsker om styrket kontakt med andre departement.

Fra UDs og KMDs side har vi satt stor pris på samarbeidet med fylkeskommunene gjennom nettverket mellom internasjonale koordinatorer. Uten denne kontakten ville rapporten om fylkeskommunens europeiske arbeid ikke blitt som den ble. Vi har også, i lys av ønsker fra nettverket, bedt våre nasjonale kontaktpunkt for EØS-midlene (programpartnerne) benytte dette fylkeskommunale nettverket for å spre informasjon. Fra vår side ser vi fram til neste møte i januar 2018, der det også vil komme et innspill om hvordan fylkeskommunene kan trekke kommunen mer med i europeisk arbeid.

Jeg kan derfor konstatere at mye skjer, og at vi er underveis. Men likevel, føler jeg at vi har mer å gå på. Vi kan bli flinkere til å spille på lag: Gi tidlig informasjon, invitere til dialog og bruke hverandres nettverk og derigjennom styrke hverandres arbeid slik at vi oppnår enda bedre resultater for norske interesser. Nettopp det vi ønsker å få til gjennom Team Norway. Dere som medlemmer av Forumet er sentral medspillere her.

Et samfunn i omstilling

I mine reiser rundt om i landet slås jeg av sterke omstillingskrav og dynamikk. Fylkeskommuner og kommuner er flinke til å benytte ny teknologi og nye arbeidsformer for å møte sentrale samfunnsutfordringer. Det arbeidet som skjer i fylkeskommuner og kommuner er med på gjennomføre de forpliktelser Norge påtar seg gjennom internasjonale avtaler – som Paris-avtalen og gjennom det løpende EØS-samarbeidet. Men dette faktum, kommer ikke like tydelig fram i departementet og etatene. Den omstilling som skjer ute, må vi bli flinkere til å trekke på i statlig sektor, for å lykkes som land.

Jeg har fått rapporter fra smartby-konferansen Nordic Edge – med over 4500 deltakere - i september som viser hvordan Stavanger kommune bruker ny teknologi for å løse dagens utfordringer. Kommunen trekker fram at det ikke først og fremst er planene – veikartet – som er det viktigste, men prosessene rundt. Innbyggerne er i sentrum, de må se nytten. Selve planene oppdateres hele tiden. Men det understrekes, arbeidet er ikke bare er for Stavanger kommune, men for hele regionen. Dette gir ringvirkninger, der en kommune som Time – med 18.600 innbygger – har fulgt opp både med en internasjonal strategi og en smartstrategi.

Dette er bare ett av mange eksempler, men jeg vil at vi som arbeider sentralt blir flinkere til å se det som skjer både rundt om i landet og i europeisk sammenheng. Jo mer vi vet, desto større forståelse for hvordan regionene bidrar, jo lettere blir samspillet.

En klar kandidat er Oslo som europeisk miljøhovedstad 2019. Oslo vil ha en rekke arrangementer der sentrale aktører i Europa vil delta. Dette er av interesse for forvaltningen, men åpner også en mulighet for å trekke fram god praksis fra andre regioner. En mulighet er derfor å bruke Oslo som miljøhovedstad som en pilot - som eksempel – på hvordan en region arbeider (med omstilling, det grønne skifte, innovasjon) for å møte de utfordringer en står overfor. Vi er her allerede i dialog.

Disse eksemplene viser at vi kan, når vi vil! Jeg vil oppfordre Forumet til å følge opp arbeidet langs de linjene som er skissert i 'Team Norway'-notatet som tydelig og tidlig identifikasjon og strategisk bruk av arenaer og nettverk for å utvikle den samfunnsutviklerrollen både fylkeskommuner og kommuner står overfor. Vi vil bidra så godt vi kan med å følge opp fra statens side.