Toppmøte uten krisestemning

EUs stats- og regjeringssjefer hadde fokus på økonomi, vekst og sysselsetting da de møttes i Brussel 1. og 2. mars. – Dette er det første møtet i Det europeiske råd på halvannet år som kan karakteriseres som et ”vanlig” møte uten krisestemning, sier nestleder ved EU-delegasjonen Niels Engelschiøn.

Vårens ordinære møte i Det europeiske råd gikk av stabelen i Brussel 1.-2. mars. Vårtoppmøtets fokus er normalt på vekst og sysselsetting og dette møtet skulle ikke være noe unntak. I tillegg sto kandidatlandstatus til Serbia, Schengen-diskusjon, utenrikspolitiske spørsmål, gjenvalg av Herman Van Rompuy som  rådspresident og valgt som president for eurogruppetoppmøtet på agendaen. I tillegg ble den såkalte Fiskalpakten (Treaty on Stability, Coordination and Governance in the Economic and Monetary Union) undertegnet av 25 land (Storbritannia og Tsjekkia undertegnet ikke).

Fiskalpakten ble undertegnet etter en kort seremoni, hvor rådspresident Van Rompuy i sin tale la vekt på de tre hovedelementene i avtalen – stabilitet, koordinering og styring. Han beklaget imidlertid at det ikke var mulig å få dette gjennom eksisterende traktatgrunnlag, og at det nå var opp til regjeringene å få avtalen ratifisert i alle euroland.  Minst 12 euroland må ratifisere pakten for at den skal tre i kraft.

– Det europeiske råd ble som antatt et mer ”normalt” vårtoppmøte preget av rolig stemning til tross for at situasjonen i mange EU-land er dramatisk. Det var denne gangen viktig å fokusere på mer fremtidsrettede tiltak enn på krisetiltak, sier Niels Engelschiøn. Som nestleder ved EU-delegasjonen følger han sammen med flere andre fagråder ved EU-delegasjonen møtene i Det europeiske råd tett.

Vekst og sysselsetting
Fokus på vekst og sysselsetting kommer i en tid med en stram budsjettsituasjon i alle EU-land, og statslederne diskuterte viktigheten av en balanse mellom innstramming og vekst. Konklusjonstekstene reflekterer også britiske og andre lands prioritering av det indre marked, frihandel og modernisering.

I de vedtatte konklusjonene var det på forhånd enighet om at de fem hovedmålene i Europa 2020-strategien – sysselsetting, forskning og innovasjon, klima/energi, utdanning og sosial inkludering – fortsatt er retningsgivende for konkrete tiltak. Samtidig er det økende behov for gjennomføring av reformer som gir vekstimpulser på kort sikt.

I konklusjonene bes medlemslandene på nasjonalt nivå om å reflektere følgende prioriteringer i nasjonale strukturreformprogram og stabilitets- og konvergensprogram:

  • Finansiell konsolidering med prioritering av investeringer i fremtidig vekst, særlig innen utdanning, forskning og innovasjon
  • Gjennomgang av skattesystemet for å begrense unødige unntak, utvide skattebasen, omprioritere skattlegging av arbeidskraft, mer effektiv skatteinnkreving og bedre håndtering av skatteunndragelser
  • Bedre tilrettelegging for ansettelse av arbeidskraft med nedbygging av barrierer for å skape nye arbeidsplasser og føre en aktiv arbeidsmarkedspolitikk

Mange av EUs tidligere prioriteringer gjentas, som etablering av det digitale indre marked innen 2015, forenkling av regelverk for små og mellomstore bedrifter og mikroselskaper og viktigheten av frihandel. Enighet om direktivet for energieffektivisering ønskes oppnådd innen juni. Rask fremgang for å definere videre skritt som leder til lavkarbonøkonomi innen 2050 og gjennomføring av veikartet mot et ressurseffektivt Europa vektlegges. Det ønskes også fremdrift i vurderingen av Kommisjonens forslag til energibeskatning, felles konsolidert basis for selskapsbeskatning og beskatning av finansielle transaksjoner.

EU-landene vektlegger igjen fullføring av både det indre energimarked og det europeiske forskningsområdet innen 2014.

Under møtet mellom EUs finansministre samme dag ble Hellas av mange av medlemslandene berømmet for viktige beslutninger i parlamentet den senere tid. Dette åpner for utløsning av støttepakken på 130 milliarder euro, noe som trolig blir vedtatt under finansministrenes telefonkonferanse 8. mars eller ordinært euromøte 12. mars.

Serbia, Schengen og Van Rompuy
Serbia fikk sin etterlengtede kandidatlandstatus av Det europeiske råd. Serbia søkte om EU-medlemskap i november 2009. På møtet ble også Herman Van Rompuy gjenvalgt som president for Det europeiske råd for en ny to og et halvt års periode.

– Van Rompuy fikk som ventet fornyet tillitt, og hans lederstil berømmes av de fleste, både i Brussel og i hovedstedene, sier Engelschiøn.Van Rompuys rolle som leder for eurotoppmøtene ble også formalisert.

Det ble på møtet ingen endelig avklaring om en Schengen-utvidelse til Romania og Bulgaria, men landene er enige om at justisministrene anmodes om å identifisere og gjennomføre tiltak som bidrar til bulgarsk og rumensk tiltredelse med sikte på beslutning i september 2012.

Fordømmelse av situasjonen i Syria
På dag to av toppmøtet ble også flere utenrikspolitiske saker diskutert. Stats- og regjeringssjefene kom med en kraftig fordømmelse av situasjonen i Syria. Situasjonen i Hviterussland ble også drøftet, og i konklusjonen uttrykkes sterk uro og utenriksministrene bes om å arbeide videre med ytterligere sanksjonstiltak.

Ikke møte før juni?
Det er nå håp om at det ikke blir flere toppmøter for de 27 EU-landene før de møtes til ordinært møte i juni.

– Det er begrenset hvor mye nytt som kan drøftes. Faren ved for mange møter er at gjentakelser og det at man ikke kommer til enighet og leverer får en negativ effekt, det være seg i befolkningen eller i markedene, sier Engelschiøn.

Les konklusjonene fra møtet i Det europeiske råd her.