Van Rompuy om økonomi og utenrikspolitikk

President Herman Van Rompuy var onsdag 24. februar i Europaparlamentet for å orientere om utfallet av det uformelle toppmøtet i begynnelsen av februar. Innlegget fokuserte mest på den økonomiske politikken, mens han dagen etter talte til Europa-studenter både om økonomi og utenrikspolitikk. Rapport fra Inge Hausken Thygesen ved EU-delegasjonen.

President Herman Van Rompuy var onsdag ettermiddag i Europaparlamentet, hvor han under sitt første offisielle innlegg siden tiltredelsen i desember ga en orientering om utfallet av det uformelle toppmøtet i begynnelsen av februar. Dagen etter var han i Brugge, hvor han ga en åpen gjesteforelesning ved College of Europe. Mens innlegget i Europaparlamentet i hovedsak omhandlet økonomisk politkk, var talen i Brugge også fokusert på utenrikspolitikk og ”Europas plass i verden”.

Europaparlamentet

Van Rompuy var invitert for å gi en orientering fra det uformelle toppmøtet i Solvay-biblioteket, sammen med kommisjonspresident Barroso. Dette var, som nevnt, Van Rompuys første formelle opptreden i parlamentet siden tiltredelsen.

Han innledet sitt innlegg med å gi noen stikkord om hvordan han selv ser sin rolle som president. Han understreket at han ikke er valgt til å være noen form for ”utøvende” president, a la Sarkozy eller Obama, men at rollen er begrenset til å være leder for Det Europeiske Råd (DER) og derigjennom å representere synet til de 27 stats- og regjeringssjefene. På den annen side vil han heller ikke begrense seg til å være en ren møteleder, men at han vil ha ambisjoner om å påvirke DER, både mht. politisk retning og arbeidsform. Han viste til at han i sin rolle ville representere en ny kontinuitet og langsiktighet, og at han, i motsetning til statslederen i det roterende formannskapslandet, kan vie hele sin tid til arbeidet med å lede, og representere, institusjonen DER.

Resten av tiden ble viet resultatene av det uformelle toppmøtet, samt forberedelsene til toppmøtet i mars. I begge tilfeller er det den økonomiske politikken generelt, og oppfølgeren til Lisboastrategien – Europa 2020 – som står sentralt. Van Rompuy la vekt på at han mener at DER må stå sentralt både i utformingen og oppfølgingen av denne strategien, og at ansvaret for å koordinere økonomisk politikk i større grad må ligge på europeisk nivå.

Kommisjonen vil presentere sitt utspill til Europa 2020 den 3. mars, og president Barroso ga i sitt innlegg et lite innblikk i hovedelementene i dette forslaget. Som tidligere annonsert vil den nye strategien være langt mer fokusert enn det tilfellet var med Lisboa-strategien, med kun et fåtall sentrale parametre. Videre vil strategien være fokusert på innovasjon, grønn teknologi og bedre utdanningstjenester, sammen med tiltak for sosial utjevning. Den overordnede strategien vil bli supplert med en rekke konkrete initiativ, slik som ”digital aganda”, ”grønn vekst” og fattigdomsbekjempelse. Han undertreket også betydningen av en forsterket ”europeisk tilnærming”, uten å gå i detalj på hva han mente med dette.

De ulike gruppelederne i parlamentet var i tillegg til Europa 2020 også interessert i den aktuelle krisen i euroområdet, med spesiell og naturlig vekt på situajonen i Hellas. Lederen for EPP, Joseph Daul lanserte ideen (som også har vært fremmet fra annet hold i franske medier) om at nasjonale statsbudsjett i fremtiden vil måtte fremlegges for godkjenning i eurogruppen, før de oversendes nasjonale parlament. Guy Verhofstadt, lederen i ALDE (den liberale gruppen) foreslo at parlamentet burde arrangere en åpen høring for å finne ut av hva som egentlig har skjedd i Hellas, og ikke minst hvordan dette kunne pågå i så mange år uten at dette ble avslørt/oppdaget i Brussel. Han understreket videre at hovedproblemet med den feilslåtte Lisboastrategien har vært i den såkalte åpne koordineringsmetoden, og at man i mye større grad trenger overordnet europeisk styring med den økonomiske politikken.

College of Europe i Brugge

Det er en lang tradisjon for at sentrale politiske figurer gir gjesteforelesninger ved College of Europe i Brugge (et eliteuniversitet spesielt innrettet mot europeiske institusjoner) og listen over tidligere forelesere inkluderer alt fra Margaret Thatcher til Jaques Delores og (selvsagt) Jose Manuel Barroso. I går var det turen kommet til Herman Van Rompuy, og tittelen på talen var ”The challenges for Europe in a changing world”.  Van Rompuy brukte en del tid på å analysere den politiske og økonomiske situasjonen, og konklusjonen var ikke overraskende at Europa må finne sammen for å unngå å bli helt akterutseilt. Deretter tok han for seg det han varslet ville bli de to viktigste prioriteringene for DER i tiden fremover, økonomisk politikk og utenrikspolitikk.

I forhold til den økonomiske politikken tok Van Rompuy igjen utgangspunkt i resultatene fra det uformelle toppmøtet i Solvaybiblioteket, og han sa at samtlige statsledere hadde sagt seg enige i behovet for en sterkere og bedre koordinering, både på makro- og mikronivå. Han understreket at dette også måtte gjelde i forhold til mer kortsiktig politkk, spesielt når det gjelder budsjettdisiplin. Han sa videre at ambisjonen er at DER skal utvikle seg til å bli noe i nærheten av Unionens ”gouvernement economique” og at han vil jobbe tett med kommisjonspresident Barroso for å utarbeide utkast til den mer langsiktige strategien Europa 2020.

På utenriksfeltet understreket Van Rompuy viktigheten av at de europeiske landene må operere samlet for å kunne oppnå resultater, og han viste til erfaringene fra København-toppmøtet som eksempel på risikoen for å havne på sidelinjen dersom man ikke er i stand til å fremstå med én stemme utad. Han ga videre tilkjenne to prioriteter for sitt arbeid med disse spørsmålene fremover. Det første gjelder i forhold til arbeidet med ”global economic governance” spesielt innenfor rammene av G20, hvor Van Rompuy vil intensivere arbeidet med å koordinere synspunkt og standpunkt gjennom DER. Dette er noe som vil samsvare godt med ambisjonen om mer felles økonomisk styring internt. I tillegg signaliserte Van Rompuy at han vil legge vekt på en gjennomgang og styrking av en felles europeisk kontakt med, og politikk overfor nøkkelpartnere som for eksempel USA, Canada, Russland, Kina og India.

Kommentar

Det fremgår ovenfor at Van Rompuy har klare ambisjoner for sitt arbeid med Det Europeiske Råd, og at han ikke på noen måte vil være fornøyd med å være en litt avansert møteleder. Han vil være aktiv med å sette agendaen for Rådets arbeid, og har i den forbindelse signalisert at økonomi og utenrikspolitikk vil være de sentrale områdene. Som tidligere innrapportert har han varslet at han vil legge opp til hyppigere toppmøter. Innenfor den økonomiske politikken har Van Rompuy klare ambisjoner om å gjøre DER til et sentralt organ, hvor regjeringssjefene tar et klarere grep om politikkutformingen. Her vil han imidlertid være avhengig av drahjelp fra sentrale medlemsstater. Det samme er tilfelle på utenriksfeltet, hvor Van Rompuy også har klare ambisjoner om å få til bedre koordinering og samspill gjennom DER.

Vedlagt følger kopi av Van Rompuys tale til College of Europe i sin helhet.

Brussel, 26. februar  

Inge Hausken Thygesen