Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Statsminister Kjell Magne Bondevik

Ytringsfrihet - fundamentet for demokratiet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Statsministerens kontor

Artikkel av statssekretær Gunnar Kvassheim, Stavanger Aftenblad 13. april 2004

Statssekretær Gunnar Kvassheim, Venstre

Ytringsfrihet – fundamentet for demokratiet

Artikkel i Stavanger Aftenblad 13. april 2004

Ytringsfrihet er et krevende prinsipp. Krevende fordi vi risikerer å bli konfrontert med budskap vi sterkt misliker eller føler ubehag for. Det er viktig med vid toleranse for ulike type ytringer. Det finnes rikelig med eksempler på at ”forbudte” eller ”farlige” ytringer har drevet samfunnsutviklingen i positiv retning og gitt ny innsikt.

Regjeringen har lagt fram en egen stortingsmelding om ytringsfrihet. Justisminister Odd Einar Dørum, som ansvarlig fagstatsråd har fått meget positiv respons på meldingen. Sosial-liberaleren Odd Einar Dørum på sitt beste, skrev en avis på lederplass.

Det er viktig at Ytringsfrihets-meldingen utløser en debatt, som kan bidra til bedre kår for ytringsfriheten. Behandlingen i Stortinget gjenstår og flere av regjeringens forslag krever økt bevissthet rundt de verdiene meldingen bygger på. Derfor er det positivt at redaktørforeningene setter søkelys på meldingen og legger opp til debatt mellom politikere og redaktører. Dette er tema når Rogaland og Agder Redaktørforening samles til møte i Stavanger 16. april.

Ytringsfriheten står sentralt i Norge. Den er styrket ved utviklingen i rettspraksis i nyere tid, der Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) er gitt større gjennomslagskraft enn før. Poenget med en ny grunnlovsbestemmelse er bl.a. at en del av de avveiningene som er uttrykt i rettspraksis også bør blir beskyttet i Grunnloven.

Ansattes rettigheter

Tradisjonelt har staten vært ansett som den største trussel mot ytringsfriheten. I dagens grunnlovsbestemmelse er det bare vern mot at staten – eller det offentlige – innskrenker ytringsfriheten, men det er også en fare i at andre private legger bånd på ytringsfriheten. Det er mest nærliggende å tenke på arbeidsgivere som begrenser arbeidstakernes ytringsfrihet ut fra ønske om lojalitet. En ny grunnlovsbestemmelse gir også vern mot slike inngrep. Justisministeren har gjort det klart at han ser det som verdifullt at ansatte – både i privat og offentlig sektor – i større grad enn i dag deltar i den offentlige debatt, også om tema som berører deres arbeid.

Regjeringen er positivt innstilt til lovbestemmelser som gjør at ansatte tør å bruke retten til å varsle allmennheten om sterkt kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, såkalt ”nødbremsing” eller ”whistle blowing”. Flere saker både fra Norge og utlandet de senere årene har aktualisert problemstillingen, eksempelvis korrupsjonssaker.

Et åpent samfunn

Stortingsmeldingen tar til orde for at offentlighetsprinsippet grunnlovfestes. Dette vil sikre borgernes adgang til møter i folkevalgte organer, for eksempel kommunestyrer, domstolenes hovedforhandlinger i sivile saker og straffesaker og ikke minst en rett til forvaltningens saksdokumenter

Blant de forslag som kan bli omdiskutert er forslaget om å oppheve dagens forbud mot politisk reklame. Kringkastingsloven har i dag forbud mot reklame for politiske budskap og livssyn i fjernsyn. Kan det rettferdiggjøres at politisk reklame kan finne sted i trykte medier men ikke i fjernsyn? Hvorfor skal eksempelvis et parti ikke kunne reklamere på TV Vest før et lokalvalg, når det er mulig å kjøpe helsides annonse i Stavanger Aftenblad? Skal endringer gjøres, er det betydelige fordeler ved å gjøre dette som et ledd i en bredere debatt om ytringsfrihet. Det bebudes at det skal vedtas reguleringer som demper mulige negative virkninger av slik reklame. Også andre ordninger kan være aktuelle. Et eksempel kan være det britiske systemet, der de politiske partiene har krav på en viss mengde egenredigert sendetid i visse fjernsynskanaler.

Vern mot rasisme

Den såkalte rasismeparagrafen illustrerer godt det dilemmaet en står overfor i konflikten mellom ytringsfriheten og andre interesser. Rasismeparagrafen er ment å gi et rettslig vern mot krenkende ytringer rettet mot bl.a. etnisk tilhørighet, homofil legning etc. Etter forslag fra regjeringen har Stortinget allerede vedtatt presisering av rasismeparagrafen til også å omfatte bruk av symboler. Nettopp fordi samfunnet må sette en grense for hvilke type krenkelser som skal tåles, særlig i det offentlige rom, går nå regjeringen inn for at en ny grunnlovsbestemmelse om ytringsfrihet bør gi rom for å skjerpe vernet mot rasediskriminerende og andre hatefulle ytringer rettet mot utsatte grupper i samfunnet. Dette vil bli fulgt opp med forslag til lovendringer. Loven vil imidlertid skille mellom det offentlige og det private rom. Vernet skjerpes altså i det offentlige rom, mens det private rom ikke omfattes av skjerpelsen.

Til toppen