Bedriftsdemokratinemndas protokoll 4/2014

Vedtak ble truffet i følgende saker: BDN 14/715 Harding Holding II AS, BDN 14/762 SAS Ground Handling Norway AS, BDN 14/1314 Tafjord Kraft AS

Protokoll 4/2014 – Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalgs møte 27. mai 2014

Vedtak ble truffet i:

  • Sak BDN 14/715 Harding Holding II AS
  • Sak BDN 14/762 SAS Ground Handling Norway AS
  • Sak BDN 14/1314 Tafjord Kraft AS

Følgende deltok i behandlingen av sakene:

  • Gudmund Knudsen
  • Halvor E. Sigurdsen
  • Gro Granden

Siri Stangeland og Bodil Stueflaten deltok fra sekretariatet.

Møtet varte fra klokken 1030 - 1200.

1. Sak 14/715 Harding Holding II AS

I brev 12.02.14 søker Harding Holding II/ Harding Safety AS om en konsernordning etter aksjeloven § 6-5 som innebærer at ansatte i Harding Safety AS har stemmerett og er valgbare til styret i Harding Holding II. Det fremgår av søknaden at selskapene søker om en ordning hvoretter de ansatte skal være representert med to styremedlemmer etter aksjeloven § 6-4 (2) og ett ytterligere medlem etter aksjeloven § 6-4 (3) i Harding Holding II AS’ styre. Det søkes også om unntak fra kravet om ansatterepresentasjon i Harding Safety AS. Det fremgår at dette er i samsvar med den ordning som praktiseres i dag.

Harding Safety AS er et heleid datterselskap av Harding Holding II. Harding Holding II AS er et rent holdingselskap uten ansatte. Harding Safety AS har datterselskapene Harding Eiendom AS og Noreq Fender AS samt flere utenlandske datterselskaper. Konsernet driver virksomhet innen utvikling, produksjon, salg og service av livbåter, redningsbåter og tilhørende utstyr. Harding Safety AS har 264 ansatte, Noreq Fender AS 3 ansatte og Harding Eiendom AS ingen ansatte.

Harding Safety AS har plikt til å opprette bedriftsforsamling. Det fremgår imidlertid at selskapet har gjort henvendelse til de ansatte om ikke å opprette bedriftsforsamling og at det er avholdt avstemning blant de ansatte der et flertall av de ansatte har stemt for dette og i stedet ha utvidet styrerepresentasjon.

Bakgrunnen for ønsket om en konsernordning er at både selskapene og fagforeningene mener at det i realiteten er i morselskapet alle avgjørelser av betydning for datterselskapet og dets ansatte treffes.

Selskapene mener imidlertid at det, slik selskapene er organisert i forhold til hverandre, ikke er behov for å opprette ansatterepresentasjon i Harding Safety AS når det opprettes konsernordning. Selskapet ber derfor om at det gjøres unntak fra kravet om ansatterepresentasjon i Harding Safety AS, mot at de ansatte gis utvidet representasjonsrett i morselskapet. Det vises til at en slik ordning vil bidra til en effektivisert og forenklet styrebehandling samtidig som at de ansatte fullt ut vil være deltakende i bedriftsdemokratiet gjennom sin representasjon i Harding Holding II AS.

Det er opplyst at søknaden ikke omfatter de norske datterselskapene Noreq Fender AS og Harding Eiendom AS. Når det gjelder Noreq Fender har dette sin bakgrunn i at dette selskapet driver en virksomhet som ikke er tilknyttet og driftsmessig er atskilt fra konsernets øvrige virksomhet. Det vises til at Noreq Fender er rettet inn mot ett annet produktsegment enn Harding Safety AS (fendere i motsetning til redningsutstyr) og at det ikke utøves tjenesteyting i relasjon til produksjon og salg mellom Noreq Fender AS og den øvrige delen av konsernet. Det opplyses videre at de ansatte i Noreq Fender AS ikke er organisert i fagforeninger. Når det gjelder Harding Eiendom AS sies det at selskapet er et rent driftsselskap og bedriver intern utleie av eiendom til øvrige selskaper i Harding-konsernet. Eventuelle vesentlige forhold vedrørende eiendommene vil uansett bli foreholdt og besluttet i styret til Harding Holding II AS, da eiendommene er sentrale driftsmidler.  Harding Eiendom AS har ingen ansatte.  Bakgrunnen for at disse er eid i et eget selskap er utelukkende finansielle og risikomessige betraktninger. Heller ikke de utenlandske datterselskapene omfattes da disse i stor grad opererer på egen hånd i forhold til resten av konsernet og har rett til representasjon etter aksjelovgivningen i respektive land.

Fagforeningene er enige i at viktige beslutninger tas i morselskapet og gir sin tilslutning til at det skal etableres en konsernordning i Harding-konsernet med Harding Holding II AS som morselskap og Harding Safety AS, Harding Eiendom AS og Noreq Fender AS som datterselskaper. De ønsker imidlertid primært ordinær og utvidet representasjon (dvs tre styremedlemmer med varamedlemmer) både i Harding Holding II AS’ styre og i alle datterselskapenes styrer, herunder i Harding Safety AS. For det tilfelle at det kun kan opprettes utvidet representasjon i ett av selskapsstyrene, foretrekker fagforeningene utvidet representasjon i morselskapets styre. Fagforeningene ønsker også at det er de samme representantene som sitter i alle selskapenes styrer og at disse velges ved ett og samme valg. Det ses som hensiktsmessig at de samme ansatterepresentantene skal sitte både i morselskapet og datterselskapenes styrer slik at de ansattes meninger blir ivaretatt på alle nivåer i konsernet. Fagforeningene gir samtidig uttrykk for at det skal være et operasjonelt styre der strategiske, operasjonelle og viktige beslutninger blir tatt og at dette vil være styret i morselskapet Harding Holding II, slik det er tenkt fra konsernledelsens side.

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg viser til at det er enighet mellom partene om at de ansatte bør være representert i morselskapet Harding Holding II AS’ styre. Søknaden innebærer at datterselskapene Harding Eiendom AS og Noreq Fender AS ikke skal omfattes av konsernordningen. Nemndas utgangspunkt er at en konsernordning skal omfatte hele konsernet. Nemnda har i sin praksis lagt til grunn at unntak fra dette utgangspunktet forutsetter særskilt begrunnelse. I denne sammenheng har det betydning om de ansatte i selskaper som eventuelt skal unntas fra en felles representasjonsordning, er enige i dette. I denne saken er det ikke lagt fram noen slik uttalelse fra de ansatte. De lokale fagforeninger i Harding Safety AS går imidlertid inn for at alle selskaper skal være omfattet.  Det er videre tale om så vidt få ansatte at dette neppe vil ha noen innvirkning på valgresultatet og valggjennomføringen. Arbeidsutvalget tar derfor ikke denne delen av søknaden til følge. 

Arbeidsutvalget godkjenner etter dette en konsernordning som innebærer at de ansatte i Harding Holding II AS og datterselskaper av dette har stemmerett og er valgbare ved valg til styret i Harding Holding II AS, dvs at de kan velge to representanter jf. aksjeloven § 6-4 (2).

Det søkes videre om unntak fra representasjon i datterselskapet Harding Safety AS.

Arbeidsutvalget vil bemerke at den lov- og forskriftsfastsatte ordning er at representasjon i morselskapets styre kommer i tillegg til representasjon i eget selskaps styre. Det gis bare rent unntaksvis dispensasjon fra aksjeloven § 6-4 om de ansattes rett til å velge styremedlemmer. Dette gjelder for så vidt enten partene er enige om dette eller ikke.

Harding Safety AS har mer enn 200 ansatte, og det er inngått avtale om at det ikke skal etableres bedriftsforsamling. I slike tilfeller følger det av aksjeloven § 6-4 (3) at de ansatte skal velge ett styremedlem med varamedlem eller to observatører i tillegg til den representasjonen som følger av bestemmelsens andre ledd. Nemnda kan i saken her ikke se at det gjør seg gjeldende særlige forhold som tilsier at de ansatte i Harding Safety AS skal fratas den retten de etter loven har til representasjon i sitt eget styre. Det er ikke noe spesielt at sentrale spørsmål som gjelder et heleid datterselskap i realiteten blir avgjort i morselskapet. Dette betyr imidlertid ikke at styrerepresentasjon i Harding Safety AS er uten realitet. Selv om det er slik at saker behandles i morselskapet, er det etter aksjeloven § 6-12 slik at styret i Harding Safety AS har et selvstendig ansvar og må behandle og avgjøre dette selskapets saker. Arbeidsutvalget avslår derfor denne delen av søknaden.

Fagforeningene gir uttrykk for at de ønsker representasjon også i de øvrige datterselskapenes styrer. Imidlertid oppfyller verken Noreq Fender AS eller Harding Eiendom AS aksjelovens vilkår for rett til representasjon i eget selskaps styre.

Selskapene søker om at retten til utvidet representasjon etter aksjeloven § 6-4 (3) skal gjennomføres i morselskapets styre.  Fagforeningenes primære ønske er at det skal etableres en utvidet representasjon i styrene både i Harding Holding II AS og i Harding Safety AS.   Aksjelovens utgangspunkt er at den utvidete styrerepresentasjonen skal være i det selskapet det er inngått avtale om ikke å ha bedriftsforsamling. I saken her er dette Harding Safety AS. I saken her er imidlertid partene enighet om at det skal være utvidet representasjon i morselskapet, selv om dette altså ikke er lovens ordning. Det er nærliggende å forstå dette som en forutsetning om at det da ikke skal være utvidet representasjon i Harding Safety AS, i alle fall synes dette å være konsernets forutsetning. Arbeidsutvalget viser i denne sammenheng til at konsernets primære ønske er at det ikke skal være representasjon fra de ansatte i styret i Harding Safety AS i det hele tatt. Arbeidsutvalget har ut fra dette kommet til at det gjøres unntak fra plikten til å ha utvidet styrerepresentasjon i Harding Safety AS mot at det gis utvidet representasjon i morselskapets styre.

De lokale fagforeningene har fremmet ønske om gjennomgående styrerepresentasjon ved at det er de samme representantene som skal sitte i alle styrer og velges ved samme valg. Selskapene har uttalt seg positivt til en slik ordning dersom de ikke får gjennomslag for sitt primære ønske om at det kun skal være ansatterepresentasjon i morselskapet.

Hovedregelen etter aksjeloven er at ansattes representanter i styrende organer skal velges av og blant de ansatte i selskapet. En ordning med gjennomgående styrerepresentasjon er et unntak fra dette som krever særskilt vedtak av Bedriftsdemokratinemnda. Arbeidsutvalget viser til at det her er enighet mellom partene om ordningen og at også flere av de aksjonærvalgte representantene sitter i begge styrer. Arbeidsutvalget godkjenner på denne bakgrunn en ordning der det holdes ett felles valg av de ansatte styremedlemmer i Harding Holding II AS og Harding Safety AS. Det skal imidlertid være en ansattrepresentant mindre i Harding Safety AS´s styre. Dette kan gjennomføres ved at det sist innvalgte medlemmet i morselskapet blir varamedlem i Harding Safety AS´s styre.

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg fatter slikt

v e d t a k:

”I medhold av aksjeloven § 6-4 (4) og representasjonsforskriften §§ 5 og 6, samt Bedriftsdemokratinemndas vedtak 13. januar 2012 om delegasjon av nemndas myndighet, godkjenner arbeidsutvalget følgende konsernordning for Harding Holding II AS:

I

De ansatte i Harding Holding II AS og norske datterselskaper av dette, har stemmerett og er valgbare til styret i Harding Holding II AS.

II

De ansatte i Harding Holding II AS og norske datterselskaper av dette, har rett til å velge ett styremedlem i tillegg til det som følger av aksjeloven § 6-4 (2) til styret i Harding Holding II AS, jf. aksjeloven § 6-4 (3) i stedet for utvidet styrerepresentasjon i Harding Safety AS.

III

Det skal holdes ett valg av ansatterepresentanter til styrene i Harding Holding II AS og Harding Safety AS. De som velges skal være de ansattes representanter i begge selskapene, likevel slik at det styremedlemmet med færrest stemmer blir varamedlem til styret i Harding Safety AS.

IV

Etablerer eller overtar Harding Holding II AS nye selskaper forutsettes disse å bli innlemmet i den felles representasjonsordningen.

V

Ved vesentlige endringer forutsettes det at selskapet sender ny søknad til nemnda.

VI

For øvrig gjelder aksjelovens regler om ansattes rett til representasjon i styrende organer og representasjonsforskriftens regler om gjennomføring av valg.

VII

Godkjenningen gjelder inntil videre, jf. representasjonsforskriften §§ 5 og 6.”

2. Sak 14/762 SAS Ground Handling Norway AS

I e-post 20. januar 2014 fremsatte LO-forbundene SAS Handel og Kontor (SASHK) og Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) krav overfor valgstyret i SAS Ground Handling Norway AS (SASGH Norway AS) om at valget av ansatterepresentanter til styret i selskapet, må kjennes ugyldig, se side 4 i vedlegg 2. Klagen ble avvist av valgstyret i brev 23. januar 2014. De to forbundene oversendte derfor klagen direkte til Bedriftsdemokratinemnda i brev 3. februar, med kopi til selskapet. Faktum i saken er senere utdypet i e-post fra lederen i SAS HK sendt 24. mars 2014 og i e-post fra Karl Erik Tønsberg, som er medlem av valgstyret på vegne av de ansatte (Verkstedklubben), sendt 9. mai 2014 til Bedriftsdemokratinemndas sekretariat. Det har også vært telefonkontakt mellom tillitsvalgte, Tønsberg i valgstyret og nemndas sekretariat for å få belyst saken ytterligere. E-posten fra 9. mai ble sendt klager og leder av valgstyret. Ingen av disse har kommet med merknader til denne.

Det fremgår av klagen at valget ble avholdt 16., 17. og 18. desember 2013. Valgresultatet forelå først 6. januar 2014, klager mener derfor klagen av 20. januar 2014 må anses rettidig.

Valget ble kunngjort 25. oktober 2013, og i kunngjøringen ble det informert om at valget skulle foregå 16., 17. og 18. desember. Det ble samtidig informert om at fristen for å foreslå kandidater var 25. november 2013, og hvordan forslagene kunne fremsettes. Det ble også redegjort for vilkårene for å kreve forholdstallsvalg og valgkretser, og at valgstyret ville komme nærmere tilbake med informasjon om den praktiske gjennomføringen av valget samtidig med at de foreslåtte kandidatene ble kunngjort.

Det framgår av e-post fra lederne i SASHK og FLT at det er ca 2 200 ansatte i SASGH Norway AS spredt på 15 forskjellige flyplasser. De ansatte på de forskjellige flyplassene er spredt på ulike avdelinger; administrasjon, terminalarbeid, arbeid ute ved flyene etc.

I brevet 23. januar 2014 har valgstyret oppgitt at 660 av de ansatte avga stemme ved valget.

I klagen er det vist til at tilbakemeldinger fra forskjellige stemmesteder viste at det var gitt varierende med informasjon om valget på noen arbeidsplasser. Det gjaldt både at det skulle være valg, hvem som var kandidater, hvor og når det skulle stemmes etc. På valgdagen sendte derfor SASHK og FTL ut en e-post til samtlige av sine medlemmer med informasjon om valget. Ettersom medlemmene av de to organisasjonene alle jobber skift, er det i følge klagen vanskelig å fastslå hvor mange av dem som fikk lest e-posten i tide, slik at de fikk avgitt stemme. Det fremgår av klagen at flere ikke fikk stemt fordi de ikke fant noen stemmeurne.

Feilene som ble gjort i forbindelse med valget førte i følge klagen til at mange ikke fikk stemt, og at valgresultatet kunne ha blitt et annet dersom valget var blitt gjennomført på riktig måte.

I klagen er det særlig vist til situasjonen på arbeidsstedet Spirit, som er en egen avdeling i Cargobygget på Oslo Lufthavn. På denne arbeidsplassen hevder klager at det ikke var satt ut stemmeurner i det hele tatt, og at dermed ingen fikk avgitt stemme. I følge e-post 9. mai 2014 fra valgstyret sto stemmeurnen inne på leders kontor, og det var meningen at tillitsvalgte skulle gå rundt med den to av valgdagene for å samle inn stemmer. Det ble ikke gjort, noe som også beklages fra valgstyrets side.

I e-posten fra valgstyret 9. mai 2014 er det opplyst at det er ca. 170 ansatte på Spirit Air Cargo, hvorav 14 avga stemme ved valget. Nemndas sekretariat har fått opplyst fra Tønsberg i valgstyret at ingen av de ansatte innenfor Verkstedklubbens område fikk avgitt stemme. De 14 som avga stemme var alle blant de kontoransatte, og fikk kun anledning til å stemme da en av valgkomiteens medlemmer var i avdelingen og satte frem stemmeurnen.

Det fremgår av klagen og e-postutveksling mellom sentrale tillitsvalgte og lokale tillitsvalgte under valget, at stemmeurnene ble etterlyst på valgdagene flere steder. Blant annet gjaldt det A- laget og B-laget på checkin OSL, samt ansatte i Longyearbyen.

Den fremgår av e-posten fra valgstyret at det er 9 ansatte i Longyearbyen. Det fremgår ikke hvor mange som er ansatt på A- og B-laget på checkin OSL.

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg viser til at klagerne er klageberettigede og har rettslig klageinteresse etter representasjonsforskriften § 42 andre ledd.

Representasjonsforskriften § 42 tredje ledd lyder: ”Fristen for klage er 14 dager fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til den som har klagerett etter andre ledd, dog senest 14 dager etter valgdagen.”.

Valget i SAS Ground Handling Norway AS ble gjennomført 16., 17. og 18. desember 2013, men valgresultatet forelå først 6. januar 2014.

Etter bestemmelsens ordlyd løper klagefristen ut 14 dager etter valgdagen. Etter arbeidsutvalgets syn kan ikke bestemmelsen forstås etter ordlyden i et tilfelle som dette der de ansatte først ble informert om valgresultatet den 6. januar 2014. Det ville bety at klageadgangen i praksis ville være nærmest avskåret. Arbeidsutvalget legger til grunn at i et tilfelle her begynte klagefristen først å løpe den 6. januar 2014 da valgresultatet ble kjent. Dermed er klagen fremsatt innen 14 dagersfristen.

Informasjon om valget

Arbeidsutvalget viser til at det ble lagt ut kunngjøring om valget på selskapets nettportal 25. oktober 2013. Det er senere opplyst til nemndas sekretariat at alle ansatte har tilgang til datamaskin. 

I klagen er det vist til at det i kunngjøringen ble informert om at det skulle sendes ut ytterligere informasjon om den praktiske gjennomføringen av valget den 26. november 2013. Klager kan ikke se å ha mottatt slik informasjon slik at klager verken visste hvordan gjennomføringen av valget ble bekjentgjort eller hvem som var kandidater. I følge klager er det ikke tilstrekkelig at fagforeningene/ noen av fagforeningene ble gjort oppmerksom på dette.

I kunngjøringen som ble lagt ut på selskapets nettsider 25. oktober 2013 ble det informert om valget, datoene for valget, hvor mange styremedlemmer og varamedlemmer som skulle velges, frist for å foreslå kandidater og informasjon om fremsetting av krav om forholdstallsvalg og valgkretser og kunngjøring av foreslåtte kandidater.

I kunngjøringen ble det informert om at valgstyret skulle komme tilbake med informasjon om den praktiske gjennomføringen av valget, samtidig som foreslåtte kandidater skulle kunngjøres.

Det fremgår av brevet fra valgstyret 23. januar 2014 og til senere informasjon gitt til nemndas sekretariat at det ble sendt ut informasjon om den praktiske gjennomføringen til alle flyplassene v/ stasjonssjefene med ferdige oppslag til å henge opp og oppfordring om å ta kontakt med lokale tillitsvalgte for å kunne gjennomføre valget på best mulig måte. Den samme informasjonen ble ifølge Tønsberg i valgstyret også sendt alle fagforeningene.

Arbeidsutvalget legger til grunn at kunngjøringen av valget på selskapets nettportal inneholdt nødvendig informasjon om det forestående valget, samt var meddelt de ansatte på en hensiktsmessig måte. Senere informasjon skulle formidles via oppslag og gjennom fagforeningene. Det fremstår for arbeidsutvalget noe uklart hvorvidt informasjonen ble slått opp slik at den ble sett av alle ansatte.

Arbeidsutvalget legger til grunn at den lave valgoppslutningen ikke kan skyldes manglende informasjon om valget.

Gjennomføringen av valget på valgdagene

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg legger til grunn at klagers hovedinnvending til gjennomføringen av valget knytter seg til selve avstemmingen på enkelte av flyplassene. Det fremgår både av klagen, vedlegg til klagen hvor det fremgår at stemmeurner etterlyses flere steder på selve valgdagen og til e-post fra klagerne med utfyllende opplysninger til Bedriftsdemokratinemnda.

Klager har særlig vist til forholdene på Spirit Air Cargo, hvor bare 14 av ca. 170 ansatte avga stemme.

Arbeidsutvalget viser til at det synes å være enighet mellom klager og valgstyret om at stemmeurnen på dette arbeidsstedet sto inne på et kontor under valget, og ikke ble båret rundt slik som forutsatt. De 14 som avga stemme var alle blant de kontoransatte, og fikk kun anledning til å stemme fordi en av valgkomiteens medlemmer var i avdelingen og satte frem stemmeurnen.

Spørsmålet er om dette er en feil som kan ha hatt betydning for valgresultatet. Dersom det er begått feil under saksforberedelsen eller gjennomføringen av valget, er valget likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på valgresultatet. Det følger av forvaltningsloven § 41.

Arbeidsutvalget viser til at 660 ansatte, i følge valgstyret, avga stemmer ved valget totalt sett, og at mer enn 150 ansatte nærmest var avskåret fra å avgi stemme på arbeidsstedet Spirit Air Cargo.

Arbeidsutvalget konstaterer at saken ikke er behandlet av valgstyret, men med bakgrunn i klagen og e-posten 9. mai 2014 fra Tønsberg, synes det som om det er enighet om at valgresultatet kunne blitt et annet dersom alle på Spirit Air Cargo hadde hatt anledning til å stemme.

Arbeidsutvalget finner at valget må kjennes ugyldig og det må avholdes nytt valg i samsvar med representasjonsforskriftens regler.

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg fatter slikt:

v e d t a k:

”I medhold av aksjeloven § 6-4 fjerde ledd, jf. representasjonsforskriften § 42 og bedriftsdemokratinemndas delegasjonsvedtak 13. januar 2012, tas klagen fra SASHandel og Kontor og Forbundet for Ledelse og Teknikk til følge.

Valget av de ansattes representanter til styret i SAS Ground Handling Norway AS oppheves.

Nytt valg avholdes i samsvar med representasjonsforskriftens regler.

De styremedlemmer og varamedlemmer som er valgt av og blant de ansatte ved siste valg fungerer til det er holdt nytt valg.”

3. Sak BDN 14/1314 Tafjord Kraft AS

I brev 3. mars 2014 søker de lokale fagforeningene EL & IT Forbundet, Nito og Tekna i Mørenett AS om at ansatte i Mørenett AS skal få bli en del av konsernordningen i Tafjord Kraft AS. De lokale fagforeningene representerer til sammen ca 210 av de 241 ansatte i Mørenett AS. Bakgrunnen for søknaden er at Tafjord Kraft AS eier 53,66 % av Mørenett AS og i følge søknaden dermed har bestemmende innflytelse over selskapet, jf. aksjeloven § 1-3 andre ledd. Bedriftsdemokratinemnda godkjente en konsernordning i Tafjord Kraft AS 1. november 2011 som innebærer at ansatte i Tafjord Kraft AS og datterselskaper av dette har stemmerett og er valgbare til styret i Tafjord Kraft AS. Det fremgår av vedtaket at nye selskaper som Tafjord Kraft AS etablerer eller overtar, forutsettes å bli innlemmet i den felles representasjonsordningen.

Det fremgår av uttalelse av 31. mars 2014 fra Tafjord Kraft AS at Tafjord-konsernet består av morselskapet Tafjord Kraft AS og datterselskapene Tafjord Kraftproduksjon AS, Tafjord Kraftvarme AS, Tafjord Fibernett AS og Tafjord Marked AS, som til sammen ca. 140 ansatte.

Det fremgår videre av uttalelsen at Mørenett AS er et resultat av en fusjon mellom nettvirksomheten i tidligere Tafjord Kraftnett AS og Tussa Nett AS (nå oppløst). Mørenett er eid av Tafjord Kraft AS og Tussa Kraft AS, med en eierfordeling på henholdsvis 53,66 og 46,34 %.

Det fremgår av søknaden fra de lokale fagforeningene i Mørenett AS at alle ansatte i Mørenett AS kommer fra de to konsernene Tafjord Kraft AS og Tussa Kraft AS. Det fremgår videre at Mørenett AS er nystiftet, og at de to konsernene vil ha sterk innflytelse på de premissene som Mørenett AS skal drives etter. Eksempelvis skal personalpolitikk utformes, og tjenester og personalytelser skal kjøpes fra konsernene. De lokale fagforeningene mener lovens intensjon tilsier at Mørenett AS skal være en del av det konsernet som eier mer enn 50 % av selskapet, dvs. Tafjord Kraft AS. I søknaden fra de tillitsvalgte vises det til at aksjonærene ikke har rett til å forhandle vekk medbestemmelse fra de ansatte i Mørenett AS, og at de ansatte i Mørenett AS må behandles som et konsernselskap. Fagforeningene viser også til aksjeloven § 6-5 andre ledd (gruppe av foretak) når det gjelder rett til konsernrepresentasjon.

Søknaden fra de lokale fagforeningene i Mørenett AS støttes verken av Tafjord Kraft AS, ledelsen i Mørenett AS eller de lokale fagforeningene i Tafjord Kraft AS.

I uttalelsen fra Tafjord Kraft AS vises det til Aksjonæravtale for Mørenett AS, inngått mellom Tafjord Kraft AS og Tussa Kraft AS, hvor det fremgår at selskapet skal være under felles kontroll av partene og betraktes som en felleskontrollert virksomhet. I følge avtalen innebærer det at alle viktige beslutninger krever enighet mellom partene, noe som skal oppnås ved at det i alle viktige beslutninger i styret kreves enstemmighet blant aksjonærvalgte styremedlemmer.

Tafjord Kraft AS viser til at selskapet i henhold til aksjonæravtalen ikke har bestemmende innflytelse over Mørenett AS. Tafjord Kraft AS viser også til vedtektene til Mørenett AS, hvor det fremgår at samtlige beslutninger i generalforsamlingen må fattes med 2/3 flertall. Tafjord Kraft AS viser videre til at de ansatte i Mørenett AS søker ansatterepresentasjon i Tafjord Kraft AS i medhold av aksjeloven § 6-5 andre ledd og ikke aksjeloven § 6-5 første ledd, og legger dermed til grunn at ”det foreligger enighet om at Mørenett AS ikke er et datterselskap i Tafjordkonsernet”. Tafjord Kraft AS viser også til at viktige og reelle beslutninger av betydning for de ansatte tas i Mørenett AS, hvor de ansatte er representert med fire representanter i styret.

Tafjord Kraft AS er dermed av den oppfatning av at selskapet verken utøver bestemmende innflytelse over Mørenett AS eller at de to selskapene er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse som gjør det naturlig eller hensiktsmessig med konsernrepresentasjon.

Også i uttalelsen fra Mørenett AS er det vist til at det ikke foreligger en slik tilknytning mellom Mørenett AS og Tafjord Kraft AS, at de ansatte vil ha et berettiget behov for ansatterepresentasjon i Tafjord Kraft AS. Det er særlig vist til at Mørenett AS er en monopolregulert virksomhet; noe som stiller krav til nøytralitet mellom Mørenett AS som nettvirksomhet og Tafjord Kraft AS som produksjons- og omsetningsvirksomhet.

De lokale fagforeningene Nito, Tekna, Maskinistforbundet og EL & IT Forbundet i Tafjord Kraft AS er i mot at de ansatte i Mørenett AS skal være representert i styret i Tafjord Kraft AS. I uttalelsen fra de lokale fagforeningene er det vist til at Mørenett AS er en monoporegulert virksomhet med tilhørende krav til nøytralitet og funksjonelt skille opp mot virksomhet som driver produksjon og omsetning av kraft, og at de ansatte er representert i Mørenett AS’ styre hvor saker av betydning for de ansatte i dette selskapet blir besluttet. Det vises også til at ansatterepresentasjon for de ansatte i Mørenett AS i Tafjord Kraft AS’ styre vil gi de ansatte i Mørenett AS større innflytelse i dette styret enn de ”egentlige konsernansatte”, og at Mørenett AS’ kjernevirksomhet” er vidt forskjellig fra den virksomheten som drives i Tafjordkonsernet.

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg viser til at det er stor uenighet om søknaden.

Arbeidsutvalget legger til grunn at de lokale fagforeningene i Mørenett AS primært søker om konsernrepresentasjon i Tafjord Kraft AS etter aksjeloven § 6-5 første ledd, subsidiært søkes det om å bli innlemmet i den felles representasjonsordningen i Tafjord Kraft AS etter aksjeloven § 6-5 andre ledd.

Bedriftsdemokratinemnda godkjente en konsernordning i Tafjord Kraft AS i sitt vedtak av 1. november 2011. Det følger av vedtaket at ansatte i Tafjord Kraft AS og datterselskaper av dette har stemmerett og er valgbare til styret i Tafjord Kraft AS. Dersom Tafjord Kraft AS etablerer eller overtar nye selskaper, følger det av nemndas vedtak at ansatte i de nye selskapene forutsettes å bli innlemmet i den felles representasjonsordningen. 

De lokale fagforeningene i Mørenett AS mener selskapet ifølge aksjeloven § 1-3 andre ledd er et datterselskap av Tafjord Kraft AS, og følgelig skal innlemmes i den felles representasjonsordningen.

Etter aksjeloven § 1-3 andre ledd andre punktum nr. 1 er det et konsernforhold når et selskap eier så mange aksjer eller andeler i et annet selskap at de representerer flertallet av stemmene i det andre selskapet. Tafjord Kraft AS eier riktignok nærmere 54 % av aksjene i Mørenett AS, og har således flertallet av stemmene i Mørenett AS. Når arbeidsutvalget likevel ikke mener at Mørenett AS er et datterselskap til Tafjord Kraft AS er det fordi Tafjord Kraft AS ikke har en slik bestemmende innflytelse over Mørenett AS som et konsernforhold forutsetter. De to eierne av Mørenett AS har inngått en aksjonæravtale seg imellom. Etter avtalen punkt 6 skal selskapet være under felles kontroll av partene og være en felleskontrollert virksomhet. Alle viktige beslutninger krever enighet mellom partene, noe som etter avtalen punkt 6 oppnås ved at det i alle viktige beslutninger i styret kreves enstemmighet blant de aksjonærvalgte styremedlemmene. Etter avtalens punkt 9 skal hver av partene hver ha rett til å utpeke tre styremedlemmer med personlige varamedlemmer. Ingen av eierselskapene har således styreflertall.

Dersom det ikke oppnås enighet blant de aksjonærvalgte styremedlemmene, skal saken etter nærmere regler i avtalen avgjøres av generalforsamlingen. I generalforsamlingen har imidlertid hver av partene vetorett. Dette følger av vedtektene § 9 som fastsetter at beslutninger i generalforsamlingen krever flertall som for vedtektsendring, dvs. to tredels flertall.     

Arbeidsutvalget legger etter dette til grunn at Mørenett AS ikke er et datterselskap av Tafjord Kraft AS. Det eksisterer dermed ikke noe mor- datterselskapsforhold som kan gi de ansatte i Mørenett AS rett til å bli innlemmet i den felles konsernordningen i Tafjord Kraft AS.  

Dersom Mørenett AS ikke ses på som et datterselskap av Tafjord Kraft AS, søker de lokale fagforeningene i Mørenett AS om representasjon i Tafjord Kraft AS’ styre etter aksjeloven § 6-5 andre ledd. Denne bestemmelsen gir første ledd om konsern tilsvarende anvendelse når et selskap tilhører en gruppe av foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse.

Arbeidsutvalget vil innledningsvis peke på at bestemmelsen om foretaksgrupper i aksjeloven § 6-5 andre ledd kan gi rett til representasjon innen en gruppe som står under felles ledelse uten at noe selskap har et slikt overordningsforhold som et konsernforhold tilsier, jf. Ot. prp. nr. 19 (1974-75). Felles ledelse vil typisk foreligge der flertallet i de styrende organer består av de samme personer eller representanter for de samme interesser. Gruppebestemmelsen gjelder dessuten der selskaper er knyttet sammen gjennom eierinteresser. Dette alternativet vil typisk gjelde der flere sideordnete selskaper eies av de samme eierinteressene, så som der flere sideordnede selskaper eies av samme fysiske person, stiftelse, ansvarlig selskap mv., jf. Aarbakke m. fl. Aksjeloven og allmennaksjeloven. Kommentarutgave (2012) side 433

Nemnda (flertallet) brukte i et vedtak 17. desember 1992 gruppebestemmelsen, som nå fins i aksjeloven § 6-5 andre ledd, på et selskap med to eiere som eide 50 % av selskapet hver. Flertallet i saken viste til "eierforhold og den bestemmende innflytelse" i det aktuelle selskapet, og la vekt på "de spesielle saksbehandlings- og beslutningsregler mellom eierne". Disse omstendighetene ble ikke beskrevet nærmere i vedtaket.

Arbeidsutvalget har delt seg i et flertall og et mindretall når det gjelder spørsmålet om de ansatte i Mørenett AS faller inn under konsernordningen for Tafjord Kraft AS etter gruppebestemmelsen i aksjeloven § 6-5 andre ledd.

For arbeidsutvalgets flertall, medlemmene Knudsen og Sigurdsen, fremstår det som sentralt i avtaleforholdet mellom de to eierselskapene at ikke noen av dem skal ha styreflertall i Mørekraft AS. Ut fra det som er opplyst i uttalelsene fra Mørenett AS og Tafjord Kraft AS legger flertallet også til grunn at Mørenett AS har høy grad av administrativ selvstendighet slik at Mørekraft AS heller ikke administrativt er knyttet til Tafjord Kraft AS på en måte som gjør at selskapene står under felles ledelse. Flertallet viser i denne sammenhengen til aksjonæravtalen punkt 4 andre ledd der det bl. a. er avtalt at «Selskapet skal organiseres som et selvstendig selskap finansielt og driftsmessig.» Det er ikke holdepunkter for annet enn at denne bestemmelsen er fulgt opp i praksis.

Når det gjelder eierinteresser, viser flertallet til at eierinteressene i Tafjord Kraft AS er helt andre enn i Mørenett AS. Mørenett AS og Tafjord Kraft AS er derfor ikke knyttet sammen gjennom eierinteresser på en slik måte som gruppebestemmelsen i aksjeloven § 6-5 andre ledd forutsetter.

Flertallet har på bakgrunn av det som står over, kommet til at de ansatte i Mørenett AS heller ikke omfattes av den felles representasjonsordningen i Tafjord Kraft AS med grunnlag i gruppebestemmelsen i aksjeloven § 6-5 andre ledd.

Arbeidsutvalgets mindretall, medlemmet Granden, er av den oppfatning at eierforhold og bestemmende innflytelse i Mørenett AS er slik at selskapet omfattes av gruppebegrepet i aksjeloven § 6-5 andre ledd i forhold til Tafjord Kraft AS og Tussa Kraft AS. Mindretallet er videre av den oppfatning at avtalte spesielle saksbehandlings- og beslutningsregler mellom eierne om felleskontrollert virksomhet ikke kan være til hinder for at de ansatte i Mørekraft AS sikres deltakelse i beslutningsprosesser som er bestemmende for dette selskapet. De lokale fagforeningene i Mørenett AS har søkt om at de ansatte skal omfattes av vedtaket om felles representasjon i Tafjord Kraft AS. Mindretallet mener søknaden bør godkjennes.

Arbeidsutvalget fatter slikt

v e d t a k:

”I medhold av aksjeloven § 6-5, samt Bedriftsdemokratinemndas vedtak 13. januar 2012 om delegering av myndighet, avslår Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg søknaden fra lokale fagforeninger i Mørenett AS om styrerepresentasjon i Tafjord Kraft AS.”