Ålesund - Kommunal veg, Ålesund sentrum (havn)

Avgjørelse i innsigelsessak, 17.03.2000

Ålesund – Kommunal veg, Ålesund sentrum

Ålesund kommune – Innsigelse fra Kystverket 3. distrikt til reguleringsplan for Ålesund sentrum

Vi viser til fylkesmannens brev hit av 9. juni 1999 vedrørende ovennevnte sak.

Saken er i henhold til plan- og bygningslovens § 27-2 nr. 2 oversendt Miljøverndepartementet for avgjørelse fordi Kystverket 3. distrikt har reist innsigelse til reguleringsplanen for Ålesund sentrum slik kommunestyret har vedtatt den.

Miljøverndepartementet stadfester i medhold av plan- og bygningslovens § 27-2 nr. 2 vedtak i Ålesund kommunestyre den 4. juni 1998 om reguleringsplan for Ålesund sentrum og tilhørende reguleringsbestemmelser med noen endringer foretatt av departementet. Innsigelsen fra Kystverket er frafalt.

Bakgrunn for saken:

Ålesund kommune startet revidering av reguleringsplanen for sentrum i slutten av 1994. Under planprosessen har man bl.a. fastlagt ny hovedvegtrasè sør for sentrum slik at den går på sørsiden av Rutebilstasjonen, over Brosundet og vestover mot Aspøya. Vegtrasèen avviker dermed noe fra kommunedelplanen for Hessa – Aspøy – Nørvøy av 3. februar 1994, som legger opp til at hovedvegen skal føres på nordsiden av Rutebilstasjonen. Kommunedelplanen viser bl.a. eksisterende kaiareal som areal for "trafikk og service".

Kystverket 3. distrikt har ved brev av 2. februar 1998 reist innsigelse til planens valg av trasé for hovedveg på sørsiden av Rutebilstasjonen, langs Storneskaia før kryssing av Brosundet. I forbindelse ned innsigelsen er det vist til at Ålesund har status som regional havn og at gjennomføring av planforslaget vil vanskeliggjøre en effektiv havnevirksomhet på Storneskaia, samt legge beslag på havnevesenets areal på Prestebrygga. For sin del ønsker Kystverket at hovedvegen anlegges i forlengelse av Keiser Wilhelmsgate i tråd med det kommunedelplanen la opp til.

Kjernen i konflikten er eksisterende lasterampe på Storneskaia. Denne er tilrettelagt for at lasten kan kjøres horisontalt av og på skip, og slik bruk vil bli avskåret ved bygging av hovedveg slik reguleringsplanen legger opp til.

Fylkesmannen avholdt mekling i saken den 7. desember1998 uten at det kom til enighet mellom partene.

Ålesund kommune vedtok deretter planen med tilhørende reguleringsbestemmelser i møte den 4. juni 1998 uten at innsigelsen var imøtekommet. Kommunen viser til at hovedveg på sørsiden av Rutebilstasjonen gir den beste totale løsningen for byfunksjonen generelt og kommunikasjoner spesielt.

Fylkesmannen konkluderer i sitt oversendelsesbrev hit med at slik saken nå foreligger, finner han å måtte legge avgjørende vekt på de interessene som ligger til grunn for kommunens helhetlige valg av hovedvegtrasè. Fylkesmannen tilrår at departementet stadfester reguleringsplanen for Ålesund sentrum.

Befaring i saken ble gjennomført 19. oktober 1999 med representanter fra Ålesund kommune, fylkesmannen, fylkeskommunen, Kystdirektoratet, Kystverket, Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen Møre og Romsdal og Miljøverndepartementet. Under befaringen kom det til uttrykk et ønske fra partene om fornyet kontakt for om mulig å komme fram til enighet i saken. Det ble i den forbindelse pekt på at erstatning for tapt havneareal på sørsiden av Rutebilstasjonen kan bli utlagt på Flatholmen ved byggingen av Akslatunnelen. Denne skulle etter planen påbegynnes senhøsten 1999.

Vegdirektoratet ga i brev av 21. oktober 1999 til Samferdselsdepartementet uttrykk for at de delte kommunens syn i valg av vegtrasè. Det er etter Vegdirektoratets mening åpenbare fordeler ved å legge riksvegen på sørsiden av Rutebilstasjonen. Rutebilstasjonen blir dermed mer innlemmet i sentrum og lettere tilgjengelig for brukerne. Å legge riksvegen i ytterkant av sentrum vil også være fordelaktig for andre sentrumsfunksjoner. Ulempen med løsningen er at all havnevirksomhet på sørsiden av Rutebilstasjonen må vike. Vegdirektoratet ser imidlertid på regulering av område ved Flatholmen til bl.a. havneformål som et meget godt alternativ for havnevirksomheten, også med hensyn til trafikkavviklingen. Den nært forestående byggingen av Akslatunnelen vil avlaste sentrum for trafikk mellom Flatholmen og E 136. Vegdirektoratet tilrår at reguleringsplanen for Ålesund sentrum stadfestes.

Hovedutvalget for plansaker fattet i møte 28. oktober 1999 enstemmig vedtak om å pålegge administrasjonen å prioritere arbeidet med ny reguleringsplan for Flatholmenområdet. Hovedutvalget forutsatte at reguleringsplanen er stadfestet og detaljplanene for havneutbyggingen på Flatholmen er avklart i god tid før tiltak kan igangsettes i "innsigelsesområdet" til sentrumsplanen, ved Stornespiren – Rutebilstasjonen.

Samferdselsdepartementet uttalte i brev hit av 11.november 1999 at kommunens alternativ G med vegtrasé sør for Rutebilstasjonen er den mest hensiktsmessige løsningen. Dette alternativet vil etter departementets syn også gi klare fordeler med hensyn til byens utviklingsmuligheter. Prestebrygga og Storneskaia vil fungere som en servicehavn slik den ble vedtatt av kommunen i 1994, og området rundt Hellebroa og Rådhuset blir skjermet for gjennomgangstrafikk

Samferdselsdepartementet kan se at alternativ G ikke er hensiktsmessig med hensyn til en effektiv havnevirksomhet på Storneskaia og Prestebrygga. Vegomleggingen krever store arealer av havna og ro-ro-rampen vil trolig ikke kunne fungere hensiktsmessig. Derimot vil en eventuell utbygging av en havn på Flatholmen og en flytting av havneaktivitet dit, kunne løse dette problemet. Den nye Akslatunnelen vil stå for vegtransport ut til Flatholmen og dermed avlaste E 136 for trafikk gjennom sentrum.

Samferdselsdepartementet vil ut ifra en samlet vurdering støtte Vegdirektoratets vurderinger

og tilrå at reguleringsplanen for Ålesund sentrum stadfestes, dvs. at innsigelsen fra Kystverket ikke tas til følge.

Kystdirektoratet ba i brev av 16. november 1999 til Ålesund kommune om at kommunestyret stadfestet hovedutvalgets vedtak om oppstart av reguleringsprosess med sikte på havneutvikling på Flatholmen.

Ålesundkommune opplyser i brev av 14. desember 1999 til Kystdirektoratet at bystyret i møte den 2. september 1999 vedtok å gi kommunal garanti for Akslatunnelen, særlig ut ifra et behov for å få "utløst attraktive nærings- og havneområder i Verpingsvika/Flatholmen". Ålesund formannskap har også i sak 250/99 i forbindelse med behandling av Nasjonal transportplan uttalt at det foreligger planer om havneutvidelser i nær framtid både i Skutvika og på Flatholmen.

Kystdirektoratet ga deretter i brev av 17. desember 1999 til Fiskeridepartementet en utførlig redegjørelse for sitt syn på reguleringsplanen for Ålesund sentrum, bl.a. om planprosessen, overordnet planavklaring og manglende virkemidler. Kystverket gir også en vurdering av saken og befaringen/møte i Ålesund, og konkluderer bl.a. med å registrere at det på nåværende tidspunkt ikke formelt er anledning til å trekke innsigelsen tilbake, selv om etaten delvis har oppnådd det en gjennom prosessen arbeidet for.

Fiskeridepartementet peker i brev av 10. januar 2000 til Kystdirektoratet på at så vidt Fiskeridepartementet forstår, tilfredsstiller de opplysninger Ålesund kommune gir i sitt brev til Kystdirektoratet av 14. desember 1999, de ønsker og krav Kystdirektoratet på dette tidspunkt har i saken. For Fiskeridepartementet ser det derfor ut til at det er grunnløst å forfølge innsigelsessaken videre. Departementet ber derfor om at Kystdirektoratet trekker innsigelse i saken fra kystverkets 3. distrikt.

Kystdirektoratet trakk innsigelsen mot reguleringsplanen for Ålesund sentrum i brev av 12. januar 2000 til Miljøverndepartementet. I brevet bes Miljøverndepartementet merke seg enkelte forhold som fremhevet i direktoratets brev av 17. desember 1999 til Fiskeridepartementet:

"- Etter vår oppfatning har Ålesund kommune ennå et stykke vei å gå mht. å ivareta og

sikre tilfredsstillende rammevilkår for havne- og sjørettet aktivitet i årene framover,

selv om en nå har startet opp prosessen omkring regulering på Flatholmen til nytt

havneavsnitt.

  • Det bør presiseres overfor kommunen at dette begrensede området på ingen måte antas å dekke det framtidige behovet, og at det derfor er nødvendig å foreta planmessige vurderinger mht. å sikre en tilfredsstillende utvikling.
  • Det bemerkes dog at om det i en tidligere fase hadde vært mulig å få til en liknende løsning med prinsipielt politisk vedtak fra kommunens side, ville Kystverket etter alt å dømme ha trukket innsigelsen på et tidligere tidspunkt."

Miljøverndepartementet skal bemerke:

I rundskriv T-4/95 Retningslinjer for bruk av innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven har Miljøverndepartementet uttalt at en fremmet innsigelse når som helst kan trekkes tilbake av det organ som har fremmet innsigelsen. Gjøres dette før saken er sendt fra kommunen til Miljøverndepartementet vil kommunestyrets vedtak i saken bli å betrakte som et egengodkjenningsvedtak, og rettsvirkningstidspunktet for planen bli å regne fra kommunestyrets vedtak.

Dersom innsigelsen først trekkes etter at saken er kommet til Miljøverndepartementet, vil departementet foreta sluttbehandling av saken og foreta eventuell stadfesting, jfr. plan- og bygningslovens § 27-2 nr. 2. Rettsvirkningene av planen vil da tre i kraft ved departementets stadfestingsvedtak.

Innsigelsesorganets trekking av innsigelsen vil normalt ha stor betydning i departementets sluttbehandling.

I foreliggende sak finner Miljøverndepartementet å ville legge vekt på den enighet som er oppnådd mellom kommunen og Kystverket, samt de positive uttalelser til reguleringsplanen for Ålesund sentrum som er kommet fra Samferdselsdepartementet, Vegdirektoratet, fylkesmannen og fylkeskommunen.

Miljøverndepartementet finner derfor ikke grunn til å gå nærmere inn på realitetene i saken, men vil nøye oss med å vise til det som fremkommer om den fremtidige havneplanlegging i Ålesund i uttalelsen fra Kystdirektoratet. Departementet forutsetter videre at planleggingen og gjennomføringen av havneutbyggingen på Flatholmen prioriteres.

Vedtak:

I medhold av § 27-2 nr. 2 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 stadfester Miljøverndepartementet Ålesund kommunes vedtak i møte 4. juni 1998 om reguleringsplan for Ålesund sentrum og tilhørende reguleringsbestemmelser med noen endringer foretatt av departementet.

Den stadfestede reguleringsplan og bestemmelser følger vedlagt med påtegning om stadfestingen.

Om kunngjøring av stadfestet reguleringsplan viser vi til bestemmelsene i plan- og bygningslovens § 27-2 nr. 3.

Kommunen er orientert om departementets vedtak ved kopi av dette brev.

En del av sakens dokumenter følger vedlagt i retur.

Til toppen