Historisk arkiv

Ørland kommune - innsigelse til reguleringsplan for Ottersbo pukkverk (Kulturminnevern)

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Brev til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, 23.06.03

Ørland kommune – innsigelse til reguleringsplan for Ottersbo pukkverk

Det vises til fylkesmannens oversendelse av 20.06.2002.

Saken er i henhold til plan- og bygningsloven § 27-2 nr. 2 oversendt Miljøverndepartementet for avgjørelse fordi Sør-Trøndelag fylkeskommune har reist innsigelse. Planen tillater at høyden på bergtoppen Borgklinten reduseres, noe som er i konflikt med deler av det historiske kulturmiljøet som knytter seg til en bygdeborg på en nordenforliggende bergtopp.

Miljøverndepartementet stadfester ikke reguleringsplanen i foreliggende form, og innsigelsen fra fylkeskommunen tas delvis til følge. Å redusere høyden på bergtoppen Borgklinten slik planen forutsetter vil bl.a. gi direkte innsyn i steinbruddet fra toppen av Litj-Borgklinten der det finnes rester av en bygdeborg fra eldre jernalder. Dette vil skjemme kulturmiljøet i en grad som ikke anses akseptabelt. I ettertid har kommunen og bedriften kommet til enighet om en alternativ uttaksplan som etter departementets syn tar tilstrekkelig hensyn til kulturminneinteressene. Den alternative uttaksplanen kalt maksimumsalternativet vil endre det historiske landskapsbildet noe, men departementet mener at behovet for fortsatt langsiktig drift på Ottersbo veier tyngst. En revidert reguleringsplan i tråd med maksimums­alternativet vil derfor kunne aksepteres.

Bakgrunn for saken

Ottersbo pukkverk har vært i kontinuerlig drift siden 1962. Dagens bruddområde strekker seg fra Stjørnfjorden i sør og nordover inn mot bergtoppen Stor-Borgklinten, også kalt Borgklinten. Borgklintens sørlige fjellfot er allerede fjernet slik at sørsiden nå består av en vertikal bruddflate ca. 80 m høy. Foreliggende reguleringsplan tillater at hele Borgklintens topp kuttes ned til kote 40 mot nordvest og kote 80 mot nord.

I kommunedelplanen for Austrått vedtatt 15.12.1994 ble steinbruddet første gang avsatt som særskilt planformål, og i tråd med fylkeskommunens krav ble yttergrensen for uttaksområdet mot nord fastsatt langs foten av Borgklintens sørside. I særskilt planbestemmelse ble det satt krav om reguleringsplan for steinbruddet. Foreliggende reguleringsplan ble vedtatt av kommunestyret den 22.05.1997, og området som nå reguleres til steinbrudd er vesentlig utvidet i forhold til det som er avsatt i kommuneplanen. Fylkeskommunen har reist innsigelse fordi utvidelsen av bruddområdet er i konflikt med stedlige kulturminneinteresser.

På Ottersbo ligger 2 bergtopper nesten side ved side. På den nordligste bergtoppen, Litj-Borgklinten som er ca 107 m høy, er det rester av en gammel mur som viser at det her har vært en bygdeborg fra eldre jernalder. Innsigelsen er reist for å unngå at det kulturhistoriske landskapet i bygdeborgens umiddelbare nærhet endrer seg vesentlig. Dersom reguleringsplanen gjennomføres vil søsterbergtoppen, Borgklinten som er ca 119 m høy, reduseres i høyden til kote 40 i nord-vest og til kote 80 i nord. Utsikten fra toppen av Litj-Borgklinten vil endres både ved at man derfra får direkte innsyn i bruddet og fordi den historiske landskapssilhuetten endres. Bygdeborgens nære kulturmiljø vil således bli berørt, om enn ikke selve bygdeborgen.

Når det gjelder reguleringsplanens forankring i overordnet kommuneplan, registreres at verken bedriften eller Bergvesenet ble anmodet om å uttale seg før kommuneplanen ble vedtatt. Når det gjelder ønske om et omfattende videre uttak legges det særskilt vekt på at bergarten på Ottersbo har en unik styrkekvalitet og at forekomsten er sjelden i Midt-Norge. Den brukes bl.a. som asfalt-topplag på de mest trafikkbelastede veier og flyplasser og det hevdes at slitestyrken bidrar til å redusere svevestøvet. På Ottersbo tas det ut ca. 150 000 tonn pukk i året. 20 % brukes i kommunen mens resten eksporteres til Trøndelag, Mørekysten og Nordland.

Alternative planskisser for uttak og reguleringsplanens løsning

På grunn av fylkeskommunens innsigelse har kommunen, regionale myndigheter og tiltakshaver over flere år søkt å finne en uttaksavgrensning som kan aksepteres av alle parter. Flere møter har vært gjennomført, men fylkesmannens siste meklingsmøte viste at man ikke kunne enes om noen løsninger. De ulike løsningene som baserer seg på inngrep i Borgklinten kan kort beskrives slik:

Minimumsalternativet
Her beholdes hele Borgklintens høyde sett fra nordsiden (som er utsikten fra Litj-Borgklinten). Fra Ørlandsiden vil man fremdeles få inntrykk av at det er 2 tvillingtopper, og det historiske landskapsbildet sett fra bygdeborgen vil fremstå uforandret. På sørsiden vil man gjøre et innhugg i Borgklintens front slik at man får en terrassert bruddside ca 100 meter høy. Alternativet vil gi ca 30 års drift, med fremtidig uttaksvolum på ca. 1,435 mill m 3> masse.

Maksimumsalternativet
Her kuttes toppen av Borgklinten fra 120 m ned til kote 86 på nordsiden, en høydekurve som beholdes mot nordvest. Dette alternativet vil hindre innsyn i bruddet sett fra Litj-Borgklinten. Opplevelsen av bygdeborgen i et historisk intakt landskap går imidlertid tapt, og Borgklinten vil ikke lenger verne bygdeborgen mot innsyn fra deler av sjøvegen. De to Borgklintene vil ikke lenger fremstå som tvillingtopper. Bedriften og kommunen aksepterer denne løsningen som vil gi ca 2,460 mill m 3 >masse og videre drift i minst 50 år. På møte med departementet tilkjennega bedriften at man ville kunne akseptere t.o.m. kote 90 for å være sikker på å unngå innsyn i bruddet fra Litj-Borgklinten.

Foreliggende reguleringsplan
Her kuttes Borgklintens topp ned til kote 80 på nordsiden, og mot nordvest avsluttes bruddet allerede på kote 40. Som for maksimumsalternativet vil det historiske landskapet i bygdeborgens umiddelbare nærhet reduseres, herunder vil sammenhengen mellom de to Borgklintene forsvinne, men i enda større grad. I tillegg vil dette alternativet medføre direkte innsyn i bruddet sett fra Litj-Borgklinten. Dette alternativet vil også gi innsyn fra vestlige områder. Bruddsiden mot sør blir lavere og mindre dominerende. Dette alternativet gir drift i 80 år, med totalt uttak på 4,2 mill m 3 >masse.

Ørland kommune mener at hensynet til kulturminnet på Litj-Borgklinten blir tilstrekkelig ivaretatt. Planen vil sikre driften og tiltrengte arbeidsplasser i lang tid fremover. Under befaringen understreket kommunen at de legger stor vekt på bevaring og skjøtsel av kulturminner som kulturhistorisk ressurs. En mente likevel at bygdeborgen som kulturminne ikke vil miste sin betydning vesentlig, spesielt ikke dersom maksimumsalternativet blir godkjent. Ulempene i forhold til kulturminneinteressene må veie mindre enn de fordeler som oppnås ved å utnytte kvalitetsmassen til veganlegg i regionen og å opprettholde arbeidsplassene. Bedriften inklusive asfaltverket gir ca 25 årsverk og i tillegg utløses en ikke ubetydelig sysselsetting i transportnæringen. Driften må opphøre innen 2 - 3 år dersom driftsområdet ikke utvides utover avgrensningen i kommuneplanen.

Fylkeskommunen har i sin innsigelse mot planen bl.a. pekt på at det av hensyn til kulturminneinteressene må finnes løsninger som ikke berører Borgklinten. Sentrale deler av nærområdet til bygdeborgen ødelegges dersom planen gjennomføres. I 1967 ble bygdeborgen rangert blant de 6 viktigste fornminnene i Sør-Trøndelag. Som et automatisk fredet kulturminne er bygdeborgen et kulturminne av nasjonal verdi. I tråd med intensjonene i begrepet "kulturmiljø" er det også avgjørende å bevare de nærliggende områdene, deriblant Borgklinten som må sees på som en integrert del av nærmiljøet. Fylkeskommunen klargjorde i siste meklingsmøte at det var uaktuelt å godta noen av de skissemessige løsninger som senere er utarbeidet så lenge dette innebærer inngrep i Borgklinten.

Fylkesmannen påpeker i sin oversendelse av saken at det er viktige interesser som berøres av konflikten, men etter fylkesmannens mening bør hensynet til de store kulturminneverdiene i området tillegges betydelig vekt. Fylkesmannen tilrår derfor at innsigelsen tas til følge.

Befaring i området og møte i kommunen ble holdt 30. august 2002. Representanter fra kommunen, fylkesmannen, fylkeskommunen, Ottersbo pukkverk, Riksantikvaren, Direktoratet for naturforvaltning, Bergvesenet og Miljøverndepartementet var tilstede.
I forbindelse med departementets behandling av saken har Riksantikvaren, Direktoratet for naturforvaltning og Nærings- og handelsdepartementet med innspill fra Bergmesteren avgitt uttalelse.

Direktoratet for naturforvaltning anbefaler i brev av 19.09.2002 at innsigelsen fra fylkeskommunen tas til følge. Det påpekes at områdets generelt store miljøverdier og Litj-Borgklintens særlige verdi som kulturminne gjør at uttak som berører tvillingtoppen Stor-Borgklintens hovedform ikke bør aksepteres. Området er en særlig verdifull del av kulturlandskapet og fungerer som nærturområde. Som en styrt avslutning av uttaket bør det bare tillates at bruddet får en terrassering eller opprydning av bruddkanten mot sør, noe nær "minimumsalternativet".

Riksantikvaren anbefaler at innsigelsen blir tatt til følge. Bygdeborgen er trolig oppført en gang mellom år 0 og år 600 og var trolig samtidens største byggverk. Litj-Borgklinten ble første gang omtalt som kulturminne på 1700 tallet av historikeren Gerhard Schøning, og siden er den omtalt på slutten av 1800 tallet i årsberetningen til Fortidsminneforeningen i oversiktsverket "Faste fornlevninger og oldsagfund i nordre og søndre Throndhjems amter." Både opplevelsen og forståelsen av den nasjonalt viktige bygdeborgen på Litj-Borgklinten vil bli vesentlig redusert gjennom den planlagte utvidelsen av pukkverket. Det bør kunne arbeides videre med minimumsalternativet til man finner en akseptabel løsning.

Nærings- og handelsdepartementet og Bergvesenet anbefaler maksimumsløsningen, da minimumsløsningen synes å gi en for dårlig utnyttelse av forekomsten. Det legges betydelig vekt på at en vesentlig del av gjenværende masse er av særlig høy kvalitet og at det ikke finnes mange slike forekomster av finkornig kvartsdioritt. Den gode styrkekvaliteten gjør at den er velegnet i asfaltdekke på tungt trafikkerte veier. Dersom man må hente kvalitetsmasse fra Rogaland vil det innebære en betydelig merkostnad for vegbygging/ -vedlikehold i Midt-Norge.

Miljøverndepartementets vurdering

Departementet skal ta stilling til om kommunen har tatt tilstrekkelig hensyn til viktige regionale eller nasjonale kulturminneinteresser i foreliggende reguleringsplan.

Det tilligger planmyndighetene på alle nivåer å forvalte og ivareta et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer som gir anledning til historisk forståelse og opplevelse av vår fortid og felles kulturarv. Dette er nedfelt i St.meld. nr. 24 (2000-2001) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Bygdeborgen på Litj-Borgklinten er rangert som et av de 6 viktigste fornminnene i Sør-Trøndelag. Departementet er enig med Riksantikvaren i at den historiske opplevelsesverdien knyttet til bygdeborgen forsterkes gjennom bevaring av det nære landskapsbildet, og at innsyn i bruddområdet vil være skjemmende for kulturmiljøet.

Reguleringsplanen slik den nå foreligger kutter av Borgklinten i en slik grad at det gir direkte innsyn i bruddområdet sett fra Litj-Borgklinten. I tillegg vil Borgklintens nordvestlige side kuttes så kraftig ned at også landskapsverdiene knyttet til vestlige boligområder forringes. Et inngrep av dette omfang vil skjemme et viktig kulturmiljø på en slik måte at det ikke kan godtas. Samtidig er det heller ikke nødvendig med et så massivt inngrep for å sikre langsiktig drift for pukkverket. På denne bakgrunn mener Miljøverndepartementet at reguleringsplanens uttaksløsning er uforenelig med nasjonale kulturminnehensyn og planen stadfestes ikke.

Når det gjelder de øvrige alternativene for uttak har bedriften og kommunen uttalt at maksimumsalternativet gir tilfredsstillende grunnlag for videre drift. Også Nærings- og handelsdepartementet anbefaler maksimumsalternativet og vektlegger bl.a. at forekomsten har en spesiell styrkekvalitet som gjør den velegnet som asfaltdekke på tungt trafikkerte veger. Det er i saken opplyst at det pr i dag ikke finnes andre kjente forekomster av denne type berggrunn i Midt-Norge. På lang sikt synes derfor alternativene for uttak på Ottersbo enten å være transport av tilsvarende type masse fra Rogaland, uttak av mulige nye forekomster eller bruk av mindre slitesterk masse i Midt-Norge.

Selv om de historiske landskapsprofilene sett fra Litj-Borgklinten i dag er uendret, har bergverks­driften allerede medført et betydelig landskapsinngrep på Borgklintens sørside. Nye brudd­områder i uberørt terreng vil ofte kunne utløse flere miljøulemper enn fortsatt drift av eksisterende massetak. Det er om lag 25 årsverk som er tilknyttet pukkverket og asfalt­produksjonen. I tillegg kommer en ikke ubetydelig sysselsetting som følge av utskiping og annen transport av massen. Departementet har forståelse for kommunens ønske om å sikre disse arbeidsplassene.

Maksimumsalternativet vil gi minst 50 nye driftsår med dagens uttaksvolum. Miljøvern­departementet mener at de samfunnsmessige fordelene ved en lang driftsperiode samlet sett veier tyngre enn de ulempene som knytter seg til at deler av det historiske landskapsbilde blir endret. Inngrepet i Borgklinten vil redusere det historiske landskapsbildet, men vil etter departementets oppfatning ikke være avgjørende for opplevelsen av bygdeborgens kulturmiljø. Departementet vil derfor kunne akseptere at reguleringsplanen revideres i tråd med maksimumsalternativet. Forutsetningen må dog være at siktlinjeberegningene gjennomgår en ny kvalitetssjekk og at nord- og nordvestsiden ikke kuttes lenger ned enn kote 90, eventuelt en høyere kote dersom nye målinger tilsier at det er nødvendig for å hindre innsyn i bruddet fra Litj-Borgklinten. For å unngå uheldige visuelle virkninger må det vedtas egnede reguleringsbestemmelser som sikrer en best mulig landskapstilpasset avslutning på toppen av Borgklinten, eventuelt med en fjellkant som sikringsgjerde, og at revegetering mot nord- og nordvest gjennomføres så snart det er mulig innenfor de driftstekniske rammene.


Vedtak

I medhold av § 27-2 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 stadfester departementet ikke reguleringsplanen for Ottersbo pukkverk slik den er vedtatt av Ørland kommunestyre i møte 22.05.1997.


Departementet vil kunne akseptere at reguleringsplanen revideres i tråd med maksimums­alternativet, med de begrensninger som fremgår overfor.

Med hilsen

Børge Brende


Kopi:
Ørland kommune, 7130 BREKSTAD
Sør-Trøndelag fylkeskommune
Kolo-Veidekke a/s, Ottersbo pukkverk, 7140 OPPHAUG
Bergvesenet
Riksantikvaren
Direktoratet for naturforvaltning
Nærings- og handelsdepartementet