Forsiden

Historisk arkiv

Kulturdepartementets premiering av barne- og ungdomslitteratur 1999

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Kulturdepartementet

Kulturminister Anne Enger Lahnstein

Kulturdepartementets premiering av barne- og ungdomslitteratur 1999

Det Norske Medicinske Selskab, 23. april 1999

Ser vi på den hjemlige barne- og ungdomsbokproduksjonen, oppdager vi en kvalitet og et mangfold som burde tilsi god plass og mange bugnende salgsboder på opplevelses- og kunnskapsmarkedet. Men boka besitter ikke lenger den dominerende boden midt på denne markedsplassen. For her er det investert virkelig store penger i prangende paviljonger for videoen, for det verdensomspennende satellittfjernsynet og for Internett-underholdningen, for å nevne de største og mest synlige konkurrentene.

Det er beklagelig - og også et paradoks - at den gode barne- og ungdomsboka har blitt mindre synlig de siste årene. For mulighetene i vårt land for å skrive og få utgitt gode bøker for barn og ungdom er gunstige idet vi passerer tusenårsskiftet. Innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur for barn og ungdom ble sterkt utvidet for ti år siden. Og en ny innkjøpsordning for faglitteratur for de samme gruppene trådte i kraft i 1996 og er prolongert til og med 1999, for å bli evaluert neste år. Mange særlig unge kunstnere interesserer seg i dag for barnelitteratursjangeren og satser seriøst på å bli barnebokforfattere, illustratører og tegneserieskapere.

Man kan bare se på alle de navnene som er representert i katalogen over Kulturdepartementets prisvinnere de siste årene. De siste ti årene er 75 kunstnere premiert, og bare åtte av disse har fått mer enn én pris. I en kronikk i Dagbladet i 1997 kunne den daværende lederen av Norske barne- og ungdomsbokforfattere, Per Olav Kaldestad, skrive stolt at ”Look to Norway er blitt det nye slagordet på barnebokmesser rundt om i verda – og … kvar tredje norske barne- og ungdomsbok … blir omsett til eitt eller fleire framande språk.”

Samtidig er det et tegn på styrke når den nåværende lederen av foreninga, Dag Larsen, kort tid etter kunne gå offensivt ut blant sine egne og etterlyse en kritisk barnebokdebatt her i landet.

En av de store utfordringene i framtida for de som arbeider med kunstneriske uttrykk for barn må fortsatt være å møte barn på deres krav til form, men samtidig gi dem et innhold som holder. Gode barne- og ungdomsbøker skal gi viktige kunnskaper om livet. De som i dag får sine velfortjente priser er alle opptatt av dette, men hver på sitt vis. Både skrift- og formspråket er på barnas side. Sterkt til stede er for eksempel humoren, som barne- og ungdomskulturen har tilegnet seg og viderutviklet i full bredde i løpet av de siste generasjonene. Men samtidig tar hver av disse bøkene opp alvorlige temaer. Alt dette lover svært godt.

Jeg var inne på faglitteraturen for barn og ungdom. Her ligger en ekstra utfordring i disse Internett-tidene. Internett vil neppe i overskuelig framtid bli noe alternativ til den skjønnlitterære boka, verken for barn eller voksne. Det gjelder heller ikke den såkalte elektroniske boka. Flere versjoner av den har alt i mange år vært å finne på et tegnebrett og som prototyper. At ingen elektronisk bok ennå er kommet i handelen er et tegn på at romanen og diktsamlinga trykt på papir mellom to permer fortsatt har et langt liv. Riktignok er det mulig å få skrevet ut romaner over Nettet, og snart vil kanskje både bokhandlere og bibliotek ha maskiner som kan trykke og binde inn slike bøker for oss på noen få minutter. Men da handler det fortsatt om bøker på papir og om virksomhet fra bokforlagenes side.

Noe annet er det med faglitteraturen. Her kommer det store vellet av fargesprakende Internett-sider inn som en direkte konkurrent til papirutgaven, med bedre muligheter til oppdatering av faktaopplysninger og med innslag av både lyd, film og animasjoner. I tillegg til at mye er gratis på Nettet. Det er nylig konstatert at norske utgivelser i gruppa populærvitenskapelige bøker er redusert til nesten null fordi Internett ifølge en aviskommentar ”dekker behovet”. Det siste velger jeg å sette i anførselstegn, da det neppe er slik at Internett-tilbudet dekker behovet når det gjelder kvalitet. Det er også slik at vi i overskuelig framtid har behov for formidlinga av kunnskap til barn og unge gjennom boka. Boka har gjennom sitt format en bedre mulighet til å presentere en sammenhengende tankerekke. Og det er fortsatt mange som ikke har tilgang til Internett hjemme.

Når dette er sagt, er det en stor fornøyelse å se at juryen ved denne prisutdelingen har funnet fram til en svært kvalifisert vinner i gruppa faglitteratur. I Kulturdepartementet håper vi å kunne bidra til at det blir grunnlag for å gi priser i denne kategorien også i framtida.

Dagen i dag er i dobbelt forstand i barnas og bøkenes tegn. 23. april er nemlig Verdens bokdag. Denne begivenheten er også blitt en årlig tradisjon, riktignok ennå ikke med 51 år bak seg, som er tilfelle for Kulturdepartementets premiering av barne- og ungdomslitteraturen. Men på UNESCOs initiativ er det i år fjerde gang denne dagen markeres i alle verdensdeler. I fjor deltok 40 land i feiringen, og det er ikke dårlig for et så nytt tiltak.

Et stort antall organisasjoner og institusjoner på skole- og bibliotekområdet og de aktuelle kunstnerorganisasjonene støtter opp om arrangementer og tiltak denne dagen som skal bidra til at flest mulig, og særlig barn og ungdom, kan oppdage glede ved å lese. Og, som det står i UNESCOs offisielle erklæring: ”… oppnå fornyet respekt for de uerstattelige bidrag fra de som har fremmet menneskehetens sosiale og kulturelle fremskritt.” Dette forhåpentligvis akselerende årlige arrangementet bygger på en særdeles vakker tradisjon for Katalonia og Barcelona, der man i over 70 år feiret ”Bøkenes og rosenes dag” på Sankt Georgsdagen den 23. april. Tradisjonen krever at man denne dagen gir en bok og en rose til en man er glad i.

I dag har jeg på vegne av Kulturdepartementet gleden av å gi ikke bare roser, men også noe mer håndfaste påskjønnelser til sju forfattere og kunstnere som takk for de vakre, engasjerende og innsiktsfulle bøkene og tegneserien de har gitt oss alle i året som gikk.

Lagt inn 23. april 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen