Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

T-1278 B Miljøvernforvaltningens arbeid med lokal Agenda 21

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Miljøverndepartementet

Strateginotat

Forord

Lokal AgendaDette notatet trekker opp rammene for miljøvernforvaltningens arbeid med lokal Agenda 21. Notatet vil også ha informasjonsverdi for andre som ønsker å arbeide med lokal Agenda 21 - myndigheter, frivillige organisasjoner og aktører innen næringsliv og arbeidsliv.

Miljøverndepartementet har et overordnet koordineringsansvar for arbeidet med lokal Agenda 21 på nasjonalt nivå. Fra høsten 1997 er det etablert et sekretariat (LA21-enheten) i stabsenhet i Avdeling for regional planlegging, areal- og kartpolitikk (PAK) for å støtte og stimulere lokal Agenda 21 prosesser og tiltak på lokalt og regionalt nivå.

I miljøvernforvaltningens planlegging av egen virksomhet forventes det at alle avdelinger og underliggende etater innarbeider perspektiver fra lokal Agenda 21 i relevante aktiviteter og oppgaver med særlig vekt på de prioriteringer som er gitt i budsjettproposisjonen for Miljøverndepartementet ( se kap 1 i St.prp.nr.1 (1998-99)).

Første utgave av strateginotatet forelå til Fredrikstad-konferansen om lokal Agenda 21 i februar 1998. Dette er en revidert utgave basert på evaluering av arbeidet i 1998. Overordnet mål og hovedgrepene for arbeidet er beholdt. Notatet gir en kort oppsummering av resultater oppnådd i 1998, og de viktigste arbeidsmålene for 1999 presenteres. Som vedlegg er tatt med et sammendrag av miljødirektoratenes arbeid med lokal Agenda 21 (Statens forurensingstilsyn, Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren). Som vedlegg følger også oversikt over litteratur om lokal Agenda 21, nyttige adresser og Miljøverndepartementets egne publikasjoner som er relevante for dette arbeidet.

Visjon

1. Fra Rio til lokal Agenda 21

Lokal Agenda 21 er arbeid for bærekraftig utvikling

Agenda 21 eller "Dagsorden for det 21.århundret" er et handlingsprogram for bærekraftig utvikling i det neste århundre. Det er ett av flere sluttdokumenter fra FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro 1992. Agenda 21 består av fire hovedbolker: (1) hvordan dekke dagens behov for flertallet av verdens mennesker, (2) hvordan sikre livsgrunnlaget for kommende generasjoner, (3) betydningen av at alle grupper i samfunnet deltar aktivt i å utforme politikken for en bærekraftig utvikling og (4) midler for gjennomføring. Agenda 21 er basert på forutsetningen om partnerskap, dvs samarbeid mellom likeverdige parter, erfaringsutveksling og gjensidig læring som metode.

Agenda 21 er altså et program for å fremme en bærekraftig samfunnsutvikling. Dette er en krevende oppgave fordi det er nødvendig å skape en forståelse for og en felles enighet om

  • hva bærekraftig utvikling innebærer på kort og lang sikt
  • hvilke utviklingstrekk som er negative i forholdet til målet om en bærekraftig utvikling
  • hvilke alternative løsningsretninger som er mulige

Lokal Agenda 21 (LA 21) er kapittel 28 i Agenda 21.

Her rettes oppmerksomheten særskilt mot lokale myndigheter og den betydning lokale aktiviteter og lokal deltakelse har for å nå målet om en bærekraftig utvikling. Lokal Agenda 21 er en oppfordring til lokale myndigheter om å gå i dialog med sine innbyggere, frivillige organisasjoner og næringsliv for å sette igang prosesser for en bærekraftig utvikling. Kapittel 26 i Agenda 21 retter oppmerksomheten mot styrking av urfolks rolle og aktive deltakelse i arbeid som angår forvaltning av ressurser og utviklingsprosesser som berører dem og deres interesser.

I Brundtlandkommisjonens rapport "Vår felles framtid"(1987) er bærekraftig utvikling definert som: en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov."

I Stortingsmelding nr 58 (1996-97-) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling blir det vist til at bærekraftig utvikling må bygge på tre likeverdige perspektiver: (1) Det økologiske perspektivet, (2) generasjonsperspektivet og (3) velferdsperspektivet .

Det økologiske perspektivet gjelder opprettholdelse av økosystemene og er i hovedtrekk det de fleste kjenner som tradisjonelt natur- og miljøvernarbeid. Generasjons- og velferdsperspektivet gjelder spørsmål om mer rettferdig fordeling av goder mellom ulike generasjoner, og mellom dagens generasjon nasjonalt og globalt. I St meld nr 58 (1996-97) operasjonaliseres hva som ligger i det økologiske perspektivet på bærekraft. For kommunene, som er utfordret direkte fra Rio, blir det viktig å kunne forholde seg til hele bredden i begrepet bærekraftig utvikling. En hovedutfordring i lokal Agenda 21 arbeidet blir mao å gjøre globale miljø- og utviklingsproblemer relevant for lokal handling.

I lokal Agenda 21 er det imidlertid ikke bare av betydning at bærekraftig utvikling oppnås, men også hvorledes. Det stilles mao krav til arbeidsmåte. I lokal Agenda 21 ligger en målsetting om å skape en bred lokal bevissthet omkring bærekraftig utvikling og konsekvenser av valg både for miljøet og for menneskenes helse og livskvalitet. Oppfordringen fra Rio gjelder i bunn og grunn oss alle, vårt ansvar og våre muligheter til å bidra. Lokal Agenda 21 handler om vår tenkning og våre valg - på jobben, hjemme og i foreningslivet.

I denne prosessen kan ikke kommunen ha rollen som en tilbakelent myndighetsutøver. Kommunens oppgave er å innlede til dialog og samarbeid med aktører i lokalsamfunnet (lokalbefolkning, organisasjoner, lokalt næringsliv) for å identifisere muligheter og hindringer for en bærekraftig utvikling i kommunen. Det innebærer prosesser hvor problemer synliggjøres og prioriteres, ressurser identifiseres og ansvarlige aktører mobiliseres. Hvilke utfordringer eller temaer ulike kommuner og lokalsamfunn griper fatt i vil dermed variere ut fra geografiske, demografiske og økonomiske forhold.

Oppsummert kan vi si at lokal Agenda 21 setter fokus på:

  • Globalt ansvar. Lokal Agenda 21 er lokalsamfunnets bidrag til løsning av de globale miljø- og utviklingsproblemene som Agenda 21 behandler. En lokal Agenda 21 må derfor ta opp spørsmålet om hvordan lokalsamfunnet kan redusere sine belastninger på miljøet globalt og regionalt og hvordan det kan bidra til en rettferdig global ressursfordeling.
  • Langsiktig tidsperspektiv. Løsningen av de globale miljø- og utviklingsproblemene forutsetter at en legger et langsiktig tidsperspektiv til grunn, både for å forstå problemene og for å kunne utvikle realistiske strategier og løsninger. Man må tenke på hvilke omstillinger som må begynne i dag for at samfunnet kan bli bærekraftig om 50 og 100 år. Det er ikke nok å konsentrere seg om hvordan umiddelbart følte problem kan løses i løpet av de nærmeste 5-10 årene.
  • Helhetsyn og tverrsektoriell tenkning. Et langsiktig tidsperspektiv gjør at en i større grad kan frigjøre seg fra symptombehandling og reparasjoner. Ved å se flere deler av naturen, produksjonen, mennesket og samfunnet i sammenheng, kan man øke muligheten for å nå fram med varige løsninger. Tiltak som kanskje er ulønnsomme på ett område, kan være svært lønnsomme når de sees i sammenheng med virkningene på andre sider ved samfunnet. Bærekraftig utvikling krever mao helhet og retning i sektorpolitikken.
  • Medvirkning for å sikre "nedenfra og opp"-perspektiver. Lokal Agenda 21 skal være en prosess der hele lokalsamfunnet deltar, både i utformingen av dagsorden og i gjennomføringen. Nødvendige endringer kan ikke gjennomføres hvis de ikke utvikles ut fra lokale muligheter og forutsetninger; tiltakene må oppleves som meningsfylte av de som skal bidra. Kommunene må legge til rette for en dialog som kan resultere i vilje til gjennomføring i praksis.
  • Økt kunnskap om samspillet i naturen og ulik fordeling. Kunnskap om naturens kretsløp er viktig for å se sammenhenger og bærekraftige løsninger innenfor produksjon og forbruk. Samtidig kreves kunnskap om de globale fordelingsproblemene og deres lokale årsaker og virkninger.

2. Nasjonal forankring av arbeidet med lokal Agenda 21 i Norge

Lokal Agenda 21 har etter hvert fått mange forankringspunkter nasjonalt. I Norge har Regjeringen og Stortinget sluttet seg til oppfordringen og har således forpliktet seg til å integrere målsettinger og tiltak for en bærekraftig utvikling i sin politikkutforming på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Nedenfor nevnes de mest sentrale dokumenter som gir føringer for miljøvernforvaltningens strategi for lokal Agenda 21 arbeidet:

  • St meld nr 4 (1996-97) "Langtidsprogrammet": Overordnet mål er at det skal sikres en utvikling lokalt i tråd med prinsippene for bærekraftig utvikling, noe som gir grunnlag for god livskvalitet for befolkningen.
  • St meld.nr 29 (1996-97) "Regional planlegging og arealpolitikk": Her framheves lokal Agenda 21 som "en strategi for vitalisering av lokaldemokratiet og den kommunale planleggingen".
  • Sentrumsregjeringens politiske plattform: Her heter det bl.a.: "Lokalt engasjement i miljøpolitikken er viktig. En sentrumsregjering vil legge opp til en forpliktende lokal oppfølging av Brundtlandkommisjonen gjennom lokale oppfølgingsplaner (lokale Agenda 21). Lokalmiljøer, frivillige organisasjoner og forbrukere må trekkes positivt med i arbeidet for en bedret miljøstatus.
  • St meld nr 58 (1996-97) "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling": Her utdypes det økologiske perspektivet ved en bærekraftig utvikling. Det skisseres hvordan bærekraftig utvikling kan operasjonaliseres på de mest prioriterte områdene, og hvordan de forskjellige aktørene kan samhandle for å komme over i en bærekraftig utvikling. Som særlige utfordringer anses arbeidet for bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet, tiltak for å begrense utslipp av klimagasser og miljøfarlige kjemikalier. Disse tre områdene peker seg også ut som spesielt viktige når det gjelder å utvikle en samhandlingsstrategi overfor andre sektorer. I meldingen understrekes ellers betydningen av en integrert oppfølging av helseaspektet i arbeidet med lokal Agenda 21. Videre drøftes betydningen av kommunenes, næringslivets og forbrukernes medvirkning i arbeidet for en bærekraftig utvikling. Programmet "Miljøvern i kommunene"(MIK) ga et viktig grunnlag for kommunenes arbeid med bærekraftig utvikling. Lokal Agenda 21 går imidlertid lenger og har en bredere innfallsvinkel til bærekraftig utvikling enn MIK-reformen.

Av særlig betydning for arbeidet med lokal Agenda 21 er de føringene meldingen gir for:

  • utvikling av innhold og form i dialogen mellom stat og kommune
  • utvikling av en målrettet infrastruktur for spredning av informasjon og kunnskap om bærekraftig utvikling
  • utvikling av de rammebetingelser og virkemidler staten benytter overfor kommunene.
  • St meld nr 29 (1997-98) Norges oppfølging av Kyotoprotokollen: Her heter det bl a at bærekraftig utvikling i energisektoren forutsetter at myndighetene klarer å utløse lokalt engasjement, ideer og prosjekter. Myndighetene vil - med utgangspunkt i lokal Agenda 21 - bidra til å styrke nettverket innad i fylkeskommunene og kommunene, mellom industri, enøk-sentrene, energiselskaper og renholdsverk for å realisere utnyttelse av lokale engergiressurser. Det vil også bli lagt vekt på erfaringsformidling mellom kommunene.
  • St meld nr 28 (1997-98) Oppfølging av HABITAT II: Her understrekes betydningen av å bruke lokal Agenda 21 som et sentralt instrument for å oppnå en by- og tettstedsutvikling og en utvikling av bolig- og byggsektoren som integrerer alle hensyn til en bærekraftig utvikling. Dette innebærer bl a at den kommunale boligpolitikken, i tillegg til sosiale hensyn, må legge til grunn økt presisjon i arealforvaltningen. Man må også sikte mot en mer miljøeffektiv boligbygging, der særlig redusert energibruk settes som mål for både nybygg og rehabilitering.
  • St meld 41 (1996-97) Om norsk samepolitikk: Her går det fram at en må finne hensiktsmessige former for samarbeid mellom miljøvernmyndighetene (lokalt, regionalt og sentralt), aktuelle organisasjoner og Sametinget i arbeidet med å følge opp Agenda 21.
  • St prp nr 1 (1998-99): Fra miljøvernforvaltningens side skal innsatsen rettes inn mot å gjøre det enkelt og lønnsomt å handle miljøvennlig. Det skal legges til rette slik at informasjon om dette blir lett tilgjengelig. I miljøvernforvaltningens arbeid med lokal Agenda 21 skal følgende temaområder prioriteres:
  • biologisk mangfold
  • energi og klima
  • materielt forbruksmønster, avfall og gjenvinning
  • helse- og miljøfarlige kjemikalier med særlig vekt på ren mat.

Dessuten skal friluftsliv og kulturminner settes i fokus som identitetskapende og ansvarsmobiliserende element i arbeidet med lokal Agenda 21.

  • Fredrikstaderklæringen: Fredrikstaderklæringen er en invitasjon fra Landskonferansen for lokal Agenda 21 til alle landets kommuner, lokalsamfunn, næringsliv og organisasjoner om å ta i bruk virkemidler de selv rår over for å nå målet om en bærekraftig utvikling. Konferansen ble holdt i Fredrikstad fra 9. - 11. februar 1998 og samlet over 700 deltagere fra statsforvaltningen, kommuner, fylkeskommuner og organisasjoner. Fredrikstaderklæringens hovedbudskap er at kommunene nå må ta ansvar for å komme i gang med en lokal Agenda 21-prosess.

Prioriterte nasjonale miljøutfordringer er fanget opp i Fredrikstaderklæringen. Denne danner derfor et viktig grunnlag for samspill mellom stat og kommune i lokal Agenda 21 arbeidet.

Fredrikstaderklæringen

linkdoc022005-990023#doc(Link for print kun av denne side)

I

Vi er

kommuner, fylkeskommuner og organisasjoner som vil ta ansvar for at norske lokalsamfunn bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling og som derfor slutter oss til denne erklæringen.

II

Vårt mål er

  • en bærekraftig samfunnsutvikling som sikrer livskvalitet og livsgrunnlag både i dag og for kommende generasjoner,
  • at aktivitetene i våre lokalsamfunn skjer innenfor naturens bæreevne både lokalt og globalt og at vi derfor ønsker å redusere ressursforbruket og miljøbelastningen.

III

Vårt utgangspunkt er

  • oppfordringen fra FNs miljøkonferanse i Rio i 1992 til lokale myndigheter om å mobilisere egne innbyggere, organisasjoner og næringsliv gjennom lokale handlingsplaner for en bærekraftig utvikling ( lokale Agenda 21 ),
  • at lokale myndigheter må ta ansvar for å engasjere innbyggerne i dette arbeidet og sikre aktiv deltakelse, medansvar og medbestemmelse,
  • at lokalsamfunn har en nøkkelrolle i å virkeliggjøre en bærekraftig utvikling og at miljø- og utviklingsspørsmål håndteres best ved deltakelse fra de som blir direkte berørt,
  • at utfordringen fra Rio også kan bidra til å fornye lokaldemokratiet i Norge.

IV

Vi vil

  • mobilisere innbyggerne, organisasjonene og partene i arbeidslivet til aktiv medvirkning i lokale Agenda 21-prosesser og etablere egnede møteplasser og nettverk,
  • legge til grunn at arbeidet for en bærekraftig utvikling er et ansvar for alle samfunnssektorer,
  • sikre at arbeidet for bærekraftig utvikling preges av langsiktighet, systematikk og ønske om kontinuerlig forbedring,
  • gjøre kommune- og fylkesplanleggingen og andre styrings- og rapporteringsdokumenter til praktiske og forpliktende verktøy i arbeidet for en bærekraftig samfunnsutvikling,
  • følge opp lokalsamfunnets arbeid knyttet til bærekraftig utvikling f.eks. ved bruk av miljøindikatorer,
  • arbeide for en åpen dialog og samhandling mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter for å sikre et samspill mellom lokale, regionale og nasjonale interesser.

V

Vi vil særlig rette innsatsen mot å

  • skape bevissthet om behovet for å ta miljøhensyn i alt forbruk og all produksjon,
  • klargjøre hva kretsløpstenkning innebærer i eget lokalsamfunn,
  • husholdere bedre med energi og gå over fra fossile til alternative og fornybare energikilder,
  • utvikle lokale utbyggingsmønstre, spesielt i byer og tettsteder, som reduserer behovet for bilbruk og forbruk av arealer,
  • sikre en lokal ressursforvaltning som både bevarer det biologiske mangfoldet og gir grunnlag for livskraftige lokalsamfunn,
  • synliggjøre sammenhengen mellom helse, miljø og trivsel,
  • finne fram til hvordan vi kan innrette egen virksomhet for å gå foran i arbeidet for redusert ressursforbruk og miljøbelastning,
  • gi miljøarbeidet et globalt perspektiv gjennom samhandling med mennesker fra andre land og kulturer,
  • ta vare på kulturminner og kulturmiljøer som en del av vår identitet og miljø.

VI

Vi oppfordrer

  • andre lokalsamfunn til å slutte seg til denne erklæringen i løpet av 1998,
  • statlige myndigheter til et samarbeid på dette grunnlag,
  • hverandre til å møtes i år 2000 for rapportere om arbeidet i eget lokalsamfunn og for å vurdere om denne erklæringen bør revideres.

3. Mange tar ansvar og bidrar i lokal Agenda 21 arbeidet i Norge

Nedenfor omtales noen av de mest sentrale aktørene for at arbeidet med lokal Agenda 21 i Norge skal lykkes.

Kommunene

Kommunen har rollen både som tjenesteprodusent, myndighetsutøver og som lokalpolitisk aktør. Oppfordringen i lokal Agenda 21 er rettet særskilt mot kommunen som lokalpolitisk aktør. Kapittel 28 i Agenda 21 oppfordrer til å anlegge nytt perspektiv på det som skjer i kommunen. Kommunenes oppgave i lokal Agenda 21 er dermed å ta utgangspunkt i sine tradisjonelle ansvarsområder og vurdere dem i forhold til målsettingen om en bærekraftig utvikling. Det er videre først og fremst kommunene som må bidra til at kvinner, barn og unge og de øvrige aktørgruppene faktisk blir med i en dialog om bærekraftig utvikling ­ enten dette skjer som ledd i planlegging eller har et annet utgangspunkt. Kommunene bør konsultere både skoler, frivillige organisasjoner og næringslivet om slike spørsmål.

Fredrikstaderklæringen er et uttrykk for at norske kommuner vil ta ansvar for en bærekraftig utvikling.

Pr 1 januar 1999 har mer enn 100 kommuner sluttet seg til erklæringen.

Frivillige lag og organisasjoner

Med sitt mangfold og ulike innfallsvinkler representerer frivillige lag og organisasjoner verdifulle aktører i lokal Agenda 21 arbeidet. De kan med utgangspunkt i sine formålsparagrafer trolig finne grunnlag for å gripe fatt i både de økologiske, de sosiale og de fordelingsmessige sidene ved bærekraftig utvikling. De har mulighet til selv å definere sin rolle i arbeidet lokalt, de kan ta initiativ overfor sin kommune, både ved å etterspørre hva som skjer med lokal Agenda 21. arbeidet og ved å tilby sin særskilte kompetanse i arbeidet. Gjennom frivillige organisasjoner kan barn og kvinner aktiviseres slik at deres perspektiver i større grad kan komme til å prege samfunnsutviklingen.

Viktige oppgaver for organisasjonenes sentralledd vil være å drive opplæring og kompetanseutvikling i egen organisasjon i forhold til de nye utfordringene lokal Agenda 21 representerer. Videre er det viktig at det fra sentralt hold gis legitimitet til det arbeidet de lokale foreningene gjør i lys av lokal Agenda 21. Den største utfordringen er likevel knyttet til kontakt og samarbeid mellom organisasjoner som vanligvis ikke samarbeider, eller som så langt ikke har vært assosiert med arbeid for en bærekraftig utvikling. Det er mange eksempler på at det kan oppstå ny kreativitet og økt slagkraft når ulike parter former felles mål, kobler ressurser og staker ut kursen sammen.

Sentralleddet i flere landsdekkende organisasjoner har sluttet seg til Fredrikstaderklæringen, og mange er i gang med å drøfte sin rolle i lokal Agenda 21 arbeidet, særlig med tanke på å gjøre sine regionale og lokale ledd til aktive deltakere i lokal Agenda 21 i kommunene. ( Se rapporten "Lokal Agenda 21 og de frivillige organisasjonene" fra Miljøheimevernet.)

Fylkeskommunen

Fylkeskommunen har rollen både som tjenesteprodusent, myndighetsutøver og som regionalpolitisk aktør. Fylkeskommunen har et særskilt veilederansvar i forhold til kommunenes planlegging etter plan- og bygningsloven. Veiledning i forhold til mer inkluderende medvirkningsprosesser vil være en viktig oppgave framover. Skal miljøproblemer løses og en bærekraftig utvikling sikres, må ulike fagområder og ulike interessegrupper spille sammen og problemer analyseres ut fra en bred geografisk kontekst. Samarbeid på tvers av kommune- og fylkesgrenser vil i mange sammenhenger være nødvendig. Fylkeskommunen har en viktig rolle i å bringe sammen og skape dialog både mellom fagmyndigheter og mellom disse og den enkelte kommune.

15 fylkeskommuner har per 1 januar 1999 sluttet seg til Fredrikstaderklæringen, og over halvparten er i gang med en regional Agenda 21 som viser hvordan det regionale nivået selv vil arbeide med Agenda 21 og bærekraftig utvikling.

Fylkesmannen

Lokal Agenda 21 forsterker - og kan fornye - viktige elementer i statens eget arbeid på regionalt nivå ved å stille krav til arbeidsmåte og samarbeidsprosess, herunder

  • utvikle nye kommunikasjonsstrategier i tråd med hovedprinsippene i LA21
  • arbeide for at beslutningsprosesser tar befolkningens og organisasjonenes medvirkning på alvor
  • utvikle strategier for å involvere og ansvarliggjøre andre aktører
  • målrette informasjon og bistå med kompetanse og kunnskap, herunder verktøy og eksempelsamlinger

Fylkesmannens samordningsfunksjon i forhold til øvrig regional statsforvaltning kan bidra til å styrke og berike lokal Agenda 21 arbeidet i fylkene.

I flere fylker er det inngått særskilt avtale om samarbeid mellom fylkesmannen, fylkeskommunen og KS-kretsen for å støtte opp om lokal Agenda 21 arbeidet lokalt og regionalt (jf kap 4).

Kommunenes Sentralforbund (KS)

KS har verdifulle erfaringer og nettverk fra arbeid med miljøvern internasjonalt og nasjonalt, og har direkte kontakt til og legitimitet overfor politisk og administrativ ledelse i kommunene. KS i fylkene er Sentralforbundets lokalavdelinger og organ for samarbeid mellom kommunene. De har ansvar for å følge opp landstingets og styrets vedtak og ivareta medlemmenes interesser gjennom sine lokale styrer. KS sentralt og regionalt har en viktig rolle i forhold til å stimulere kommunestyrer og fylkesting til å ta opp utfordringene fra Rio til bred debatt, og KS kan gi legitimitet til det arbeidet som gjøres i kommuner og fylker.

KS' landsting fattet i 1996 et vedtak der man ba kommunene om snarest å følge opp de forpliktelser Norge har påtatt seg ved å slutte seg til Agenda 21. Under landstinget i 1998 ble det vedtatt at KS skal forsterke arbeidet med lokal Agenda 21 i nært samarbeid med medlemmene. KS har sluttet seg til Fredrikstaderklæringen og har oppfordret alle kommuner til å gjøre det samme. KS fører statistikk over dette. KS har også gjennom samarbeidsavtale med MD ansvar for oppfølging av knutepunkt/møteplasser for lokal Agenda 21 i 13 fylker.

Næringsliv, fagbevegelse og forbrukere

Næringslivets og fagbevegelsens engasjement er avgjørende for å få til en bærekraftig utvikling. Statlige og private bedrifter, arbeidslivets organisasjoner, forbrukerorganisasjoner mv er derfor viktige samarbeidsparter i arbeidet med lokal Agenda 21.

En hovedutfordring for bedriftene vil være å utvikle kretsløpstenkning innenfor produksjonen ("vugge til vugge" perspektiv). I en del kommuner er det utviklet opplegg og metoder for å komme igang, og metodene spres bl a gjennom nettverk av næringssjefer og bransjer. At små og mellomstore bedrifter kommer i gang, er viktig i seg sjøl; det kan være første steg mot sertifisering etter etablerte standarder. Det er også viktig for store bedrifter å kunne sikre seg underleverandører som produserer miljøriktig. For å lykkes er det viktig at både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden er miljøbevisst og har en positiv holdning til endringsarbeid i egen organisasjon/arbeidsplass. De relasjonene som er etablert mellom partene i arbeidslivet for å følge opp intensjonene i forskriften om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid (HMS) i virksomheter, er et godt grunnlag å bygge videre på.

Forbrukerne - enten dette er enkeltindivider, husholdninger, organisasjoner eller offentlige instanser, kan utøve "forbrukermakt" gjennom å etterspørre miljøvennlige produkter.

LO og Norsk Kommuneforbund har sluttet seg til Fredrikstad-erklæringen.

Sametinget og samiske institusjoner

Sametinget har en viktig rolle som premissgiver overfor sentrale, regionale og lokale myndigheter i politikkutforming og informasjonsarbeid. Samiske kulturinstitusjoners engasjement er svært viktig for å fremme en utvikling som er bærekraftig både miljømessig og kulturelt.

For å koble kapittel 26 og kapittel 28 i Agenda 21 har Sametinget tatt initiativ til etablering av samisk knutepunkt for lokal Agenda 21.

Nasjonale myndigheter

Nasjonale myndigheters rolle er først og fremst å være medhjelpere overfor kommuner og lokalsamfunn. Rundskriv med pålegg og forskrifter hører ikke hjemme i en lokal Agenda 21-prosess. Medhjelperrollen innebærer at departementer og direktorater:

  • innarbeider lokal Agenda 21 som perspektiv i virksomhetsplaner og politikkutforming
  • utvikler informasjonsmateriell og andre virkemidler innefor sine fagområder som kan støtte opp under lokal Agenda 21-prosesser rundt om i landet
  • vurderer i hvilken grad statlige rammebetingelser og virkemiddelbruk er til hinder for lokal Agenda 21- prosesser og -tiltak i kommunene
  • bestreber seg på å gi omforente signaler til lokalt nivå på tverrgående satsingsområder og medvirke slik at ulike virkemidler kan spille sammen med tanke på gode og helhetlige løsninger lokalt
  • stimulere til fokus og oppmerksomhet rundt de viktigste områdene for en bærekraftig utvikling
  • "feier for egen dør"

10 statlige virksomheter deltar i prosjektet "Grønn stat" for å prøve ut hvordan man best kan integrere miljøhensyn i driften og hvilke konsekvenser dette har. Departementene gjennomgår sin kommunerettede virksomhet, og skal rapportere om sitt lokal Agenda 21 arbeid i de sektorvise miljøhandlinsplanene gjennom dokumentet "Rikets miljøtilstand" og i KRD's redegjørelse til Stortinget om utviklingen i lokaldemokratiet.

4. Mål for miljøvernforvaltningens arbeid med lokal Agenda 21

Ovenfor har vi gitt et riss av de omgivelser som miljøvernforvaltningens arbeid med lokal Agenda 21 skal virke i. Helt grunnleggende er tanken om å bygge på eksisterende institusjoner/organisasjoner/nettverk og det potensialet disse har i forhold til nytenkning og endring i lys av utfordringene fra Rio. Vi baserer vårt arbeid på at det er interesse for bærekraftig utvikling i bred forstand og handlekraft i forhold til dette lokalt - blant enkeltpersoner, i foreningslivet, i arbeidslivet både innenfor offentlig sektor og i bedriftene. Det er denne positive interessen vi vil støtte opp under. Vi legger videre til grunn at lokalt engasjement kan bli en sterkere drivkraft i samfunnsutviklingen, gitt visse rammevilkår. Ett av disse er kunnskap om "at det går an" - mao at handlingsrommet for familien, for bedriften, for kommunen som organisasjon, kan utvides gjennom praktiske eksempler.

Lokalt engasjement er også en verdi i seg selv som fundament for demokratiutvikling. Lokalt engasjement kan også bidra til økt måloppnåelse i miljøpolitikken og på andre politikkområder. Arbeid på nasjonalt nivå for å støtte opp under det lokale engasjementet kan føre til økt fokus på rammebetingelser som hemmer eller fremmer folks medvirkning i utviklingen av eget lokalsamfunn.

Overordnet mål

Miljøvernforvaltningens arbeid med lokal Agenda 21 skal bidra til å realisere en miljøvennlig praksis i kommuner og lokalsamfunn, gjennom å synliggjøre og understøtte lokale handlingsalternativer som peker i bærekraftig retning.

For å nå dette målet arbeider Miljøverndepartementet etter følgende fire hovedgrep:

1. Sørge for at relevant informasjon og kunnskap er lett tilgjengelig for alle som ønsker å gjøre en innsats for å realisere målene i lokal Agenda 21.

2. Legge til rette for at det etableres knutepunkt/møteplasser for lokal Agenda 21 i alle fylker for å fremme erfaringsutveksling og informasjonspredning mellom kommuner, lokalt næringsliv og lokale organisasjoner.

3. Bidra til at miljøvernforvaltningen tar lokal Agenda 21 i bruk som redskap for økt måloppnåelse innenfor relevante resultatområder.

4. Medvirke til fornyet dialog med andre departementer med utgangspunkt i lokal Agenda 21 som felles utfordring.

De to første grepene er rettet mot å støtte opp under "sjølgående prosesser" ute, slik at alle dimensjoner ved bærekraftig utvikling kan bli operasjonalisert - gjennom diskusjoner og gjennom konkret handling.

De to andre grepene skal fremme dialog i forvaltningen om arbeidet med lokal Agenda 21 på relevante politikkområder.

De viktigste resultatene i 1998

Vi har fått på plass en hensiktsmessig infrastruktur og en arbeidsdeling mellom viktige miljøer for utvikling av lokal Agenda 21 i Norge. Sentralt her står Stiftelsen Idébanken, Miljøheimevernet, ProSus og GRIP senter. Dette er miljøer som lenge har vært opptatt av bærekraftig utvikling og som på ulike måter og overfor ulike aktørgrupper bidrar til å vise hvordan utfordringene fra Rio kan gripes an. Idébanken har blitt styrket, og kan nå i langt større grad imøtekomme den økende etterspørselen etter ideer og gode eksempler.

Vi har skaffet oss mer kunnskap om mulighetene for LA21-arbeidet i Norge, bl a gjennom en analyse av de frivillige organisasjonene, og et pilotprosjekt om frivillighetssentralenes rolle. Vi har også sett nærmere på handlingsrommet for utvikling av lokale energistrategier, og vi har formidlet kunnskap og erfaringer.

LA21 på internett - linkurlhttp://www.agenda21.no/_blankhttp://www.agenda21.no - er operativ.

Samarbeidet med KS har resultert i at 13 fylker har etablert knutepunkt/møteplasser for lokal Agenda 21 der både KS krets, fylkesmann og fylkeskommune samarbeider for å stimulere prosesser og tiltak i kommunene. Vi har fått spennende samarbeidspartnere i Verdikommisjonens sekretariat og i selskapet "Tusenårsskiftet Norge 2000 as. Sammen med disse to aktørene, samt KS og Idébanken, har vi etablert "FORFRA ­ forum for framtida", der vi tenker høyt om de muligheter markeringen av tusenårsskiftet kan gi for verdidebatter og økt miljøengasjement.

Kontaktgruppen for lokal Agenda 21 har utviklet seg til å bli et levende forum for gjensidig informasjon og inspirasjon. Nettverket mellom kontaktpersonene fungerer effektivt i løpende arbeid. Direktoratene jobber godt med utgangspunkt i sine strategidokumenter (jf kap 6). Vi har også gjennomført arbeidsseminarer der vi har diskutert miljøvernforvaltningens forsøks- og utviklingsarbeid som metode i endringsprosesser.

Det er kommet nye impulser inn i samarbeidet med bl a Landbruksdepartementet (områdetiltak/miljøforbedringer), Olje- og energidepartementet (prosessen omkring ny energimelding), Sosial- og helsedepartementet (folkehelse/koblingen miljø og helse), Barne- og familiedepartementet (forbrukerpolitikk/ barne- og ungdomspolitikk) og Kulturdepartementet(estetikk/kulturvern/friluftsliv).

Vi har hatt dialog med Kommunal- og regionaldepartementet om hvordan departementene kan stimulere til lokal Agenda 21-arbeidet på sine fagfelt, og hvordan denne innsatsen kan rapporteres til Stortinget. Det skal skje gjennom "Rikets miljøtilstand" og i KRDs redegjørelse til Stortinget om lokaldemokratiet.

Mediainteressen for lokal Agenda 21 har økt kraftig i løpet av 1998 (jf figuren nedenfor).

graf

Vi har gitt støtte til prosjekter med overføringsverdi i regi av kommuner og frivillige organisasjoner. Det vises for øvrig til "Alt i alt - årsrapport for LA21 enheten for 1998".

De viktigste arbeidsmålene for 1999

Erfaringene med lokal Agenda 21 arbeidet i Miljøverndepartementet og den organisatoriske plassering av ansvaret i avdelingen for regional planlegging, areal- og kartpolitikk (PAK-avdelingen) ble drøftet på et evalueringsmøte i november 1998 med både interne og eksterne aktører til stede. Det var bred enighet om de fire strategiske hovedgrepene, og om satsingen i fylkene for å nå kommunalt og regionalt nivå. Videre ble arbeidsstilen - åpenhet og dialog med utradisjonelle ressursmiljøer - sett på som svært positiv. Det ble identifisert flere forbedringspunkter, og disse er lagt inn i virksomhetsplanen for 1999.

På dette grunnlag skal vi i 1999 arbeide med:

Informasjons- og formidlingsarbeid - kunnskaps-oppbygging (hovedgrep 1)

  • koble LA21 på internett opp til andre relevante baser og mot miljøvernforvaltningens egne hjemmesider
  • videreutvikle Ressursgruppen som strategisk møteplass og diskusjonsarena for myndigheter, organisasjoner og næringsliv. Særlig fokus på næringslivet.
  • legge til rette slik at frivillige organisasjoner får utløst sine særlige ressurser i LA21 arbeidet
  • iverksette hensiktsmessig FoU om LA21 i Norge på kort og lang sikt

Knutepunkt/møteplasser for LA21 arbeid (hovedgrep 2)

  • medvirke slik at de etablerte knutepunktene i fylkene fungerer etter hensikten, og bidra til utprøving av alternative modeller for møteplasser i de øvrige fylkene (inkl Oslo) - der de frivillige organisasjonene har en mer profilert rolle.
  • støtte opp om etablering og utvikling av samisk knutepunkt for LA21

LA21 i miljøvernforvaltningen (hovedgrep 3)

  • sikre at alle medarbeidere i MD har tilstrekkelig kjennskap til LA21 arbeidet i Norge og MDs strategi, og medvirke til erfaringslæring i miljøvernforvaltningen, herunder etablere et "kommuneforum" i MD.
  • medvirke til minst ett LA21-relatert prosjekt i alle seksjonene i PAK
  • medvirke til minst ett LA21-relatert prosjekt med hver fagavdeling i tråd med prioriterte satsingsområder i budsjettet
  • profilere LA21 i miljøvernforvaltningens satsing i forbindelse med tusenårsskiftet

Dialog med andre departementer (hovedgrep 4)

  • etablere kontakt i lys av LA21 med minst tre nye departementer
  • bidra til å videreutvikle kontakt med minst tre departementer på prioriterte tema

5. Resultatoppfølging og evaluering

En viktig oppgave i 1999 vil være å legge grunnlag for rapportering av resultatene fra arbeid med lokal Agenda 21 i Norge. For dette formål har vi i dialog med ProSus fått utviklet et forslag til kriterier for evaluering av LA21-prosesser og tiltak. Forslaget baserer seg på kunnskap ProSus har skaffet seg gjennom mange års arbeid med å klargjøre innholdet i begrepet "bærekraftig utvikling" både nasjonalt og internasjonalt. (Se ProSus rapport 1998: Innføring av lokal Agenda 21 i Norge: Kriterier for evaluering av målrettede prosesser og resultater)

Nedenfor gis en kort presentasjon av de foreløpige hovedkriteriene, og det gis noen eksempler på hvordan disse kan operasjonaliseres:

Kriterium 1:

Demokrati og deltakelse gjennom en ny dialog

Har lokale myndigheter - f eks :

  • fattet politisk vedtak om å slutte seg til Fredrikstad-erklæringen og satt fokus på ett eller flere av de innsatsområder som nevnes i denne?
  • arbeidet konkret med å utarbeide en "visjon" for lokalsamfunnet og prøvd å trekke de viktigste nærings-, interesse- og frivillige organisasjonene inn i målrettet arbeid for å realisere visjonen?
  • arbeidet for å dele informasjon om LA21-erfaringer med andre kommuner, bla. ved hjelp av Internett?

Kriterium 2:

Bærekraftig økonomi og næringsstruktur

Har lokale myndigheter f eks:

  • arbeidet for å synliggjøre kommunens økologiske situasjon i en regional sammenheng med tanke på biologisk mangfold og ressursgrunnlag?
  • arbeidet sammen med næringsorganisasjoner for å kartlegge betydningen av kommunens særpregede næringsstruktur i et kretsløpsperspektiv, samt skissert konkrete miljømål på bakgrunn av dette?
  • satt i verk tiltak for å stimulere til større grad av lokal ressursforvaltning og forbruk av lokale varer og tjenester for å redusere transportutslipp fra lokalsamfunnets økonomiske virksomhet?
  • igangsatt direkte samarbeid med innbyggerne for å løse forbruksrelaterte miljøproblemer og gitt direkte støtte til frivillige og næringsrettede prosjekter for mer bærekraftig produksjon og forbruk?

Kriterium 3:

Samordnet styring og oppfølging

Har lokale myndigheter f eks:

  • plassert ansvaret for å koordinere LA21 arbeidet i kommunen administrativt/politisk, satt av økonomiske ressurser til dette og lagt opp til aktiv og regelmessig rapportering?
  • startet arbeidet for å etablere et miljøforum/LA21 forum hvor sentrale aktører fra kommune, næringsliv og relevante organisasjoner i samarbeid diskuterer, iverksetter og rapporterer konkrete miljørettede tiltak?
  • igangsatt arbeid for å "feie for egen dør" gjennom å ta fatt i egen organisasjon med hensyn til holdningsskapende arbeid, energiforbruk, avfallsbehandling, anbuds- og innkjøpsrutiner, transport mv?

Kriterium 4:

Globalt hensyn

Har lokale myndigheter f eks:

  • tatt initiativ til samhandling med lokalsamfunn i land i den tredje verden, f eks gjennom å knytte til seg en vennskapskommune, etablert samarbeid mellom skoleklasser o l?
  • arbeidet for å gjøre kjent en oversikt over hvilke bedrifter, organisasjoner og foreninger i kommunen som har krysningspunkter til land i den tredje verden?
  • tatt skritt for å kartlegge hvilke ressurser og materialstrømmer som står sentralt i kommunens produksjon og forbruk og har opphav i land i den tredje verden - og synliggjort dette?
  • gjennomført en analyse av kommunens rolle i forhold til de prioriterte områdene for økologisk bærekraft angitt i St meld nr 58 (1996-97); energi/klima, biologisk mangfold, miljøgifter

Kriteriene skal drøftes videre med tanke på å imøtekomme:

  • kommuner og regionale myndigheters behov for signaler om hva som forventes fra nasjonalt nivå
  • Miljøverndepartementets eget behov for å kunne rapporterte til Stortinget
  • andre departementers arbeid med lokal Agenda 21 og rapportering av dette
  • kommuner og knutepunkters behov for å vurdere eget arbeid med bærekraftig utvikling opp mot andres erfaringer.

Kriteriene kan også være nyttige som basis for mer inngående forskningsmessig evaluering av lokal Agenda 21 arbeidet i Norge.

Vi vil innlede dialog med kommuner/fylkeskommuner, FoU-miljøer og miljøfaglige nettverk om den videre kvalitetssikringen av kriteriene. Vi vil også medvirke til at kriteriene blir kjent for de departementer som skal arbeide med sektorvise miljøhandlingsplaner i årene framover.

6. Direktoratenes arbeid med lokal Agenda 21

Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Utfordringer - arbeidsmetoder

Lokal Agenda 21 bringer nye perspektiver inn i miljøvernarbeidet ved å stille krav til arbeidsmåte og samarbeidsprosess. Satsing på lokal Agenda 21 stiller DN overfor nye utfordringer og muligheter hvorav DN vil prioritere følgende:

  • utvikle nye kommunikasjonsstrategier i tråd med lokal Agenda 21s hovedprinsipper
  • arbeide for at beslutningsprosesser tar befolkningens og organisasjonenes medvirkning på alvor
  • utvikle strategier mht å involvere og ansvarliggjøre andre aktører
  • målrette informasjon og bistå med kompetanse og kunnskap, herunder verktøy og eksempelsamlinger innen arealforvaltning, artsforvaltning, naturbruk, friluftsliv og allemannsrett
  • ivareta og videreutvikle samarbeid med frivillige organisasjoner, kommuner og andre sektorer
  • bidra til nettverksbygging
  • prinsippene i lokal Agenda 21 kan betraktes som et grovmasket kvalitetssikringssystem for både prosess (medvirkning) og innhold (helhets-, nord-sør-, flergenerasjonsperspektiv) innen DNs fagfelt.

DNs arbeid med lokal Agenda 21 er i tråd med DNs overordnete målsettinger og strategier.

Prioriterte arbeidsområder

DN vil satse på å innarbeide lokal Agenda 21-perspektiver i hele sin virksomhet. Følgende arbeidsområder er imidlertid utpekt som særlige satsningsområder:

  • arealplanlegging med fokus på biologisk mangfold
  • mobilisering av barn og unge til miljøengasjement og miljøvennlig praksis
  • utvikle et "grønt" DN

Verktøy

For å integrere lokal Agenda 21-perspektivene i hele sin virksomhet vil DN:

  • utvikle sjekkliste mht å innarbeide lokal Agenda 21-perspektiver i det daglige arbeidet
  • starte med å innarbeide lokal Agenda 21-perspektiver i enkeltprosjekter
  • skolere egne medarbeidere
  • videreføre og utvikle en intern organisering som støtter lokal Agenda 21-arbeidet

Riksantikvaren (RA)

Kulturminner og kulturmiljøer i lokal Agenda 21

Kulturminner og kulturmiljøer er en viktig del av menneskehetens felles kultur - og naturarv. De er uerstattelige kilder til kunnskap om samspill mellom mennesker og natur over tid og mellom ulike kulturer. Kulturminner og kulturmiljøer representerer også samfunnsøkonomiske- og bruksmessige verdier og opplevelseskvaliteter.

De kan bidra til bærekraftige løsninger gjennom redusert forbruk av energi og ressurser og gi grunnlag for utvikling av kvalitativt gode omgivelser, trivsel og helse.

Riksantikvaren legger særlig vekt på å:

  • Innarbeide lokal Agenda 21 som perspektiv og arbeidsform i kulturminneforvaltningen
  • Videreutvikle nettverk og arenaer som ble etablert i Kulturminneåret 97
  • Utvikle virkemidler som bidrar til å innarbeide kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i planarbeid og miljøovervåking
  • Tydeliggjøre kulturminneforvaltningens rolle og oppgave i lokal Agenda 21 arbeidet overfor øvrig miljøforvaltning.

Hovedsatsinger i lokal Agenda 21

Riksantikvaren har valgt fire hovedsatsingsområder i sitt arbeid med lokal Agenda 21.

By- og tettstedsutvikling ­ miljøbyer ­ stedskvalitet

Kulturminner og kulturmiljøer er viktige premisser for utvikling av kvalitativt gode byer og tettsteder. Fra 1998 har Riksantikvaren et særlig ansvar for utvikling av prinsipper for bruk, vern, ombygging og nybygging i eksisterende kulturmiljøer og for utvikling av retningslinjer og modeller for stedskvalitet. Arbeidsområdet er også viktig for å få nedfelt bærekraftperspektivet i planverktøy for regionale og kommunale planprosesser.

Kompetanseoppbygging i regional kulturminneforvaltning og utvikling av virkemidler for å nå kommunene

Riksantikvaren styrker dialogen med Samisk kulturminneråd og kulturminneforvaltningen i fylkeskommunene som politisk styrte organ og som bindeledd til kommunene. Kompetanseheving og kunnskapsoverføring med særlig vekt på planprosesser, lovverk og fredningsprosedyrer er prioriterte områder. Det legges vekt på å koble kulturminneinteressene til fylkesplanprosessene, de regionale lokal Agenda 21 knutepunktene og kompetansenettverkene.

Pilotprosjekt i utvalgte kommuner

Kulturminneåret `97 utløste et bredt folkelig engasjement og viste at det er stor oppslutning om kulturminner og kulturmiljøer i befolkningen. I arbeidet med lokal Agenda 21 blir det viktig å bringe denne lokale mobiliseringen over i et langsiktig perspektiv. Det vil bli lagt vekt på kommunenes arbeid med og håndheving av kommuneplan og øvrige arealplaner. Gjennom pilotprosjekter i enkelte kommuner vil Riksantikvaren prøve ut modeller for informasjonstiltak, nettverksbygging, planverktøy, registerbruk og miljøovervåking.

Styrke dialog/kommunikasjon med prioriterte samhandlingsparter og målgrupper

For Riksantikvarens arbeid med lokal Agenda 21 er følgende samhandlingsparter og målgrupper viktige:

  • Frivillig sektor ­ kulturvern-/kulturminnevernorganisasjonene
  • Barn og unge
  • Næringslivet ­ særlig landbruk, reindrift, byggebransjen og reiseliv
  • Organisasjoner og instanser som er sentrale i miljøforvaltningens lokal Agenda 21 satsing

Statens forurensningstilsyn (SFT)

Lokal Agenda 21 vil være en av flere strategier for å nå målsetningen om en bærekraftig utvikling, herunder bærekraftig produksjon og forbruk. Det vil for SFTs del innebære en sterkere satsing på "støttende" virkemidler som informasjon, opplæring og utvikling av verktøy til bruk for lokale aktører (næringsliv, forbrukere og kommuner). Arbeidet vil skje i nært samarbeide med andre institusjoner både i og utenfor forvaltningen, som NVE, GRIP, Idébanken, Miljøheimevernet og ProSus.

SFTs faglige og forvaltningsmessige rolle blir, i tillegg til å utvikle verktøy og metoder, å formidle erfaringer, hindringer og årsakssammenhenger, og derigjennom bidra til å endre rammebetingelser som motvirker bærekraftig produksjon og forbruk.

Pågående og planlagte SFT-aktiviteter med stor relevans for LA21 er bl.a.:

  • Forsøksprosjektet Bærekraftige lokalsamfunn.
  • Energisatsing i kommuner.
  • Miljømål for vannforekomster.
  • Satsing på økobygg gjennom tilskuddsordninger.
  • Utvikling av IT-verktøy for resultatoppfølging av miljø på Fornebu.
  • Helse- og miljøfarlige kjemikalier.
  • Utvikling av indikatorer for bærekraftig by- og tettstedsutvikling.

Felles for disse er at resultatene de frembringer kan være til stor nytte for lokale aktører i ulike LA21-prosesser. Listen er ikke uttømmende.

En helhetlig tilnærming forutsetter også koblinger mellom LA21 og andre strategier og tiltak som:

  • "Grønn stat".
  • Sektorvise miljøhandlingsplaner.
  • Produktorientert miljøverninnsats (POMI)

SFT gjennomgår for tiden hele sitt ansvarsfelt med sikte på å integrere lokal Agenda 21 på relevante områder.

Vedlegg 1

Nyttig litteratur om LA21

ProSus - tidsskrift for et bærekraftig samfunn, nr. 2 -1998. Temanummer om Lokal Agenda 21.

Kan kjøp es fra ProSus, tlf.: 22 18 11 70

Fra miljøvern til bærekraftig utvikling i norske kommuner - Overgang fra MIK til Lokal Agenda 21.

William M. Lafferty, Carlo Aall og Ørnulf Seippel. ProSus Rapport 2/98.

Kan kjøpes fra ProSus, tlf.: 22 18 11 70

Agenda 21 - en kort innføring.

Kan kjøpes fra ProSus, tlf.: 22 18 11 70

"På spor av framtida", idéhåndbok om lokal Agenda 21. Stiftelsen Idébanken og Kommuneforlaget.

Idéhåndboka kan kjøpes fra Kommuneforlaget, tlf.: 22 94 77 00

"Lokal Agenda 21 og de frivillige organisasjonene",

rapport til Miljøverndepartementet fra Miljøheimevernet

Rapporten kan bestilles fra Miljøheimevernet,

tlf.: 22 71 55 62, eller lastes ned fra internett:

linkurlhttp://www.miljohv.no/_blankhttp://www.miljohv.no

"Lokale energistrategier i et Agenda 21 perspektiv",

rapport til Miljøverndepartementet fra Novus Vita.

Rapporten kan bestilles fra Miljøverndepartementet, tlf.: 22 24 59 99

"Frivillighetssentralen og lokal Agenda 21:

Små ting på en stor måte" av Svein Olav Aarlott og Torgeir Andersen.

Rapporten kan bestilles fra FRISAM, tlf.: 22 24 85 20

"Innføring av lokal Agenda 21 i Norge", rapport til Miljøverndepartementet fra ProSus.

Rapporten fås ved henvendelse til MD, telefon 22 24 59 99.

"Jeg vil ha deg" Brosjyre om Lokal Agenda 21 fra Miljøheimevernet.

Brosjyren kan bestilles fra Miljøheimevernet, tlf.: 22 04 46 70

T -1252 Lokal Agenda 21 : Dugnad for framtida. - Oslo : Miljøverndepartementet, 1998

T -1232 Fredrikstaderklæringen : LA 21. - Oslo : Miljøverndepartementet, 1998. - bokmål

T -1233 Fredrikstaderklæringa : LA 21. - Oslo : Miljøverndepartementet, 1998. - nynorsk

T -1217 Lokal agenda 21 : Tidsskrift for lokalt miljøvern og bærekraftig utvikling 1/98 : Nettverk for miljølære

T -1218 Lokal agenda 21 : Tidsskrift for lokalt miljøvern og bærekraftig utvikling 2/98 : Nye arenaer for medvirkning

T -1219 Lokal agenda 21 : Tidsskrift for lokalt miljøvern og bærekraftig utvikling 3/98 : Miljø og næring

T -1220 Lokal agenda 21 : Tidsskrift for lokalt miljøvern og bærekraftig utvikling 4/98 : LA21 og de frivillige organisasjonene

T -1271 Lokal agenda 21 : Tidsskrift for lokalt miljøvern og bærekraftig utvikling 1/99 : Forum i fokus

Alle brosjyrer med T-nr kan bestilles fra SFT, trykksaksbestilling, tlf. 22 57 34 00

Vedlegg 2

Viktige lokal Agenda 21 adresser

Miljøverndepartementet
Avdeling for regional planlegging, areal- og kartpolitikk (PAK)
Postboks 8013 Dep.
0030 OSLO
Tlf.: 22 24 59 01/02
Telefaks: 22 24 27 59
Hjemmeside: linkpage110000#page_blankhttp://www.odin.dep.no/md
e-post: linkurlmailto:[email protected][email protected]

Kommunenes Sentralforbund
Postboks 1378 Vika
0114 OSLO
Tlf.: 22 94 77 00
Telefaks: 22 83 62 04
Hjemmeside: linkurlhttp://www.ks.kommorg.no/_blankhttp://www.ks.kommorg.no
e-post: linkurlmailto:[email protected][email protected]

linkurlmailto:[email protected][email protected]

Statens Forurensningstilsyn
Pb. 8100 Dep.
0032 OSLO
Tlf.: 22 57 34 00
Telefaks: 22 67 67 06
Hjemmeside: linkurlhttp://www.sft.no/_blankhttp://www.sft.no

Riksantikvaren
Postboks 8196 Dep.
0034 OSLO
Tlf.: 22 94 04 00
Telefaks: 22 94 04 04
Hjemmeside: linkurlhttp://www.riksantikvaren.no/_blankhttp://www.riksantikvaren.no

Direktoratet for naturforvaltning
Tungasletta 2
7485 TRONDHEIM
Tlf.: 73 58 05 00
Telefaks: 73 91 54 33
Hjemmeside: linkurlhttp://www.naturforvaltning.no/_blankhttp://www.naturforvaltning.no

Stiftelsen Idébanken
Fredensborgveien 24 D
Postboks 2126 Grünerløkka
0505 OSLO
Tlf.: 22034010
Telefaks: 22 36 40 60
Hjemmeside: linkurlhttp://www.idebanken.no/_blankhttp://www.idebanken.no
e-post: linkurlmailto:[email protected][email protected]

Miljøheimevernet
Postboks 2113 Grünerløkka
0505 OSLO
Tlf.: 22 71 55 62
Telefaks: 22 71 77 85
Hjemmeside: linkurlhttp://www.miljohv.no/_blankhttp://www.miljohv.no
e-post: linkurlmailto:[email protected][email protected]

GRIP-senter
Postboks 8100 Dep.
0032 OSLO
Tlf: 22 57 36 00
Telefax: 22 68 87 53
Hjemmeside: linkurlhttp://www.grip.no/_blankhttp://www.grip.no
e-post: linkurlmailto:[email protected][email protected]

ProSus
Sognsveien 70
0855 OSLO
Tlf.: 22 18 11 70
Faks: 22 18 20 77
Hjemmeside: linkurlhttp://www.prosus.no/_blankhttp://www.prosus.no
e-post: linkurlmailto:[email protected][email protected]

Frivillighetssentralene:

FRISAM
Postboks 8135 Dep.
0033 OSLO
Tlf.: 22 24 85 20
Faks: 22 24 85 44
Hjemmeside: linkurlhttp://www.odin.shd.underet.no/_blankhttp://www.odin.shd.underet.no
e-post: linkurlmailto:[email protected][email protected]