Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

"Gift to the earth"

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Fiskeridepartementet

Innlegg av fiskeriminister Svein Ludvigsen ved overrekkelsen av WWF prisen "Gift to the earth" for Norges arbeid for å kartlegge og bevare norske korallrev.

Fiskeriminister Svein Ludvigsens tale etter å ha mottatt WWF prisen "Gift to the earth" for Norges arbeid for å kartlegge og bevare norske korallrev. (11.06.2003).

“Gift to the earth”

Av fiskeriminister Svein Ludvigsen

Markering av overrekkelsen av WWF prisen "Gift to the earth" for Norges arbeid for å kartlegge og bevare norske korallrev 11. juni 2003.

Jeg har i mitt virke som politiker hatt et bredt interessefelt, men forholdet knyttet til havet og havets miljø har av naturlige årsaker stått meg nær. Jeg har som flere av dere sikkert kjenner til vokst opp ved fjærekanten langt mot nord. Havet og fjæra var og er livskraften for kysten og kystbefolkningen, i fjæra var det et yrende liv i form av småfisk og dyr, tang og tare. Fiskere som av og til kom i land med forskjellige rariteter, det være seg skjell, koraller eller fisk. Alt dette ga i min barndom grobunn for fantasi og vitebegjær om hva havet rommer og skjuler. I dag har vi gjennom moderne teknologi og forskning større muligheter å koble kystbefolkningens praktiske og erfaringsbaserte kunnskap sammen med forskningsinstitusjonenes vitenskapelige kunnskap.

Disse kilder til kunnskap kan vi i dag bruke til å forvalte for å høste, som et ledd i et helhetlig forvaltningsregime for marin forvaltning. Norge er en marin nasjon og det er min plikt som fiskeriminister å sørge for at landet også i fremtiden forblir et foregangsland innen marin forvaltning. Fiskeridepartementet er ikke, som mange kan tru, kun opptatt av høsting av havet, vi er like mye opptatt av å beskytte havmiljøet på en måte som gir grunnlag for fremtidige generasjoners behov. Beskyttelse av Iverrevet, Sularevet og Røstrevet er en del av dette. I tillegg har vi som kjent en generell forskrift som pålegger en særlig aktsomhetsplikt ved korallforekomster.

Jeg oppfatter det derfor som en anerkjennelse av mitt og ikke minst arbeidet til alle de rundt 1100 menneskene som er ansatt i departementet, direktoratet og Havforskningsinstituttet når WWF nå gir oss denne utmerkelsen.

Utmerkelsen vi har fått i dag kommer i et viktig og godt selskap knyttet til beskyttelse av viktige naturverdier over hele verden. Jeg vil derfor ikke bare takke for den mottatte utmerkelsen, men også takke WWF for det arbeid som organisasjonen gjør for verdens naturarv.

Når det store korallrevet, Røstrevet, ble oppdaget i fjor høst etter et av Havforskningsinstituttets tokt for å kartlegge korallrev var jeg ikke i tvil om at det var min plikt å beskytte dette korallområdet. Dette kan jeg gjøre gjennom at jeg har tilgang til et handlingsrettet lov og forskriftsverk.

Jeg ser det slik at det må være et klart mål å verne betydningsfulle korallrev mot ødeleggelser som følge av fiskeriaktivitet, både av hensyn til revene selv og av hensyn til revenes funksjon som yngle- og oppvekstområde for fisk og for på den måten å bidra til og bevare det biologiske mangfold.

Korallrevforekomstene langs norskekysten har vært kjent gjennom lang tid. Mange av dem har vært regnet som gode fiskeplasser for fiskerne. Fiskerne er og har vært den viktigste rapportør av forekomst og beliggenhet av korallrev. Fiskerne utgjør en viktig kilde for den kartleggingsvirksomhet som utføres av Havforskningsinstituttet. Det var også fiskerne som kontaktet fiskerimyndighetene tidlig på 90-tallet og uttrykte bekymring for effekten av bunntråling ved korallrevene. De kunne blant annet konstatere at deres fangster ble lavere enn tidligere.

Det antas fra våre forskere at mellom 30-50% av våre korallrev kan være skadet. Skadene skyldes i stor grad bunntråling. Mens fiskerne tidligere i stor grad holdt seg i randsonen rundt kjent korallforekomster for å unngå redskapstap har den teknologiske utviklingen på slutten av 1980-årene gjort det mulig for fartøy å fiske på tidligere utilgjengelige områder. (Utviklingen av ”rockhopper gear”).

Fiskeridepartementet har i samarbeid med Olje og Energidepartementet og Miljøverndepartementet nedsatt en arbeidsgruppe med deltakere fra berørte forvaltningsmyndigheter som skal identifisere og foreslå tiltak som kan gi bedre beskyttelse for de gjenværende korallrev.

Uavhengig av dette har Fiskeridirektoratet utarbeidet et forskriftsutkast med en beskyttelse av korallrevene utenfor Hvaler-området i Østfold. Denne forskriftendringen medfører at Hvaler revene får samme beskyttelse mot bunntråling. Dette vedtak vil jeg fatte i løpet av noen dager. Når det gjelder revene ved Hvaler er de eneste større dokumenterte forekomstene sør og øst for Vestlandet. De har derfor en spesiell verdi som de største forekomster i denne delen av landet. I tillegg er det påvist nye fargevarianter. Vi antar at korallrevene ved Hvaler har den samme økologiske betydning for fiskebestandene som andre rev.

Havforskningsinstituttet har laget en oversikt over alle kjente korallrev i norske farvann. Alle korallrevobservasjoner er samlet i en database. Totalt består databasen av 768 enkeltobservasjoner. Det er viktig for oss at denne databasen holdes oppdatert som et tjenlig verktøy for forvaltningen knyttet til korallforekomstene. For de av dere som er interessert vil dere finne mer informasjon om korallene på korallsidene på HIs hjemmesider.

Korallrevenes sårbarhet, rike biologiske mangfold og vitenskapelige verdi sammenholdt med den antatte irreversibiliteten av deres ødeleggelse i et tusenårsperspektiv, gjør at videre ødeleggelse av viktige korallrev både som følge av fiskeri og øvrig virksomhet bør unngås.

Til toppen