Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Rådsdirektiv 97/81/EF om deltidsarbeid

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Vedlegg til høringsbrev i forbindelse med forslag til endringer i forskriftene til selskapslovgivningen og bransjeforskriften med siktre på implementering av rådsdirektiv om deltidsarbeid.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Rådsdirektiv 97/81/EF om deltidsarbeid

1 Bakgrunn

Arbeidslivets parter i EU (the Union of Industrial and Employers Confederations of Europe (UNICE), the European Trade Union Confederation (ETUC) og the European Centre for Public Enterprise (CEEP)) inngikk 6. juni 1997 en rammeavtale om deltidsarbeid, og oversendte Kommisjonen en felles anmodning om iverksettelse av rammeavtalen. På denne bakgrunn vedtok Ministerrådet i EU 15. desember 1997 Rådsdirektiv 97/81 EF som allmenngjør rammeavtalen om deltidsarbeid. Deltidsdirektivet slår fast et likebehandlingsprinsipp mellom deltidsansatte og heltidsansatte i arbeidslivet. Direktivet har sin bakgrunn i den såkalte "sosialpakten" som ble vedtatt av medlemsstatene i EU i 1989, og kan sees på som en videreføring av medlemsstatenes arbeid med å skape felles minsteregler innen EU i sosial- og arbeidsmarkedspolitikk.

Likebehandling av deltidsansatte ble også drøftet i forbindelse med spørsmålet om Norge skulle ratifisere ILO-konvensjonen nr. 175 om deltidsarbeid og rekommandasjon nr. 182 om deltidsarbeid. Det var særlig i forhold til konvensjonens bestemmelser om deltidsansattes rett til å opptre som arbeidstakernes representant i selskapers styrende organer at det ble reist spørsmål om de norske reglene var i overensstemmelse med konvensjonens krav. Departementet antok at de begrensninger som ansatte med mindre enn 50 prosent av fulltidsstilling er underlagt med hensyn til å inneha stemmerett og kunne representere de ansatte i selskapers styrende organer neppe var i overensstemmelse med konvensjonen. På denne bakgrunn sendte departementet på en bred høringsrunde forslag til endringer i forskriftene til selskapslovgivningen. Departementene, offentlige instanser og arbeidstakersiden sluttet seg i det vesentlige til departementets vurderinger og forslag til endringer. Arbeidsgiversiden stilte seg imidlertid kritisk til nødvendigheten av og innholdet i endringene. Konvensjonen er ennå ikke ratifisert, og forslag til forskriftsendringer ei heller vedtatt.

Departementet har, på bakgrunn av deltidsdirektivets krav om likebehandling, på ny vurdert vårt regelverk i relasjon til spørsmålet om eventuell forskjellsbehandling av deltidsansatte. Det legges til grunn at Norge trolig oppfyller deltidsdirektivets krav, bortsett fra når det gjelder regelverket om de ansattes rett til representasjon i selskapers styrende organer og forskrift om hvilke virksomheter som skal ha knyttet til seg verne- og helsepersonale (bransjeforskriften).

Det var opprinnelig satt en implementeringsfrist i forhold til deltidsdirektivet til 20. januar 2000, men Kommunal- og regionaldepartementet informerte EFTA sitt overvåkingsorgan ESA i brev av 8. november 1999 om at implementeringen av direktivet for Norges vedkommende er utsatt til 20. januar 2001, jf artikkel 2 i direktivet som åpner for utsettelse ved underretting til Kommisjonen.

2 Direktivets formål og innhold

Deltidsdirektivets formål er å sikre deltidsansatte de samme rettigheter i arbeidsforhold som heltidsansatte, bedre kvaliteten på deltidsarbeid og bidra til en fleksibel organisering av arbeidstiden. Direktivet er også et viktig virkemiddel for å fremme likestilling mellom kjønnene, da det i stor grad er kvinner som arbeider i deltidsstillinger. Hovedprinsippet er likebehandling av deltidsansatte og heltidsansatte, med mindre en forskjellsbehandling kan forsvares av objektive grunner. De ansatte skal med andre ord ikke diskrimineres bare med begrunnelse i stillingsandel. Regulering av og rett til lovfestede trygderettigheter ligger utenfor EU sitt kompetanseområde og faller således utenfor direktivet.

Etter rammeavtalens artikkel 4 nr. 1 skal ikke deltidsansatte behandles mindre gunstig enn tilsvarende heltidsansatte når det gjelder ansettelsesvilkår (i den engelske utgaven benyttes "employment conditions"). Det har vært reist spørsmål om hvorvidt arbeidstakernes representasjonsrett i selskapers styrende organer rent faktisk omfattes av begrepet "ansettelsesvilkår", eller om begrepet må forstås snevrere ved at det kun knytter seg til arbeidstakerens rettigheter og plikter ved arbeidsavtalen og de kontraktrettslige sider av dette.

Departementet har konsultert LO og NHO på bakgrunn av deres deltakelse i forhandlingene om rammeavtalen med spørsmål om det fremgikk under forhandlingene hvilke elementer som skulle inngå i begrepet "employment conditions". Begrepet er ikke definert i direktivet og ei heller nærmere omtalt i fortalen. Begge parter synes imidlertid å være innforstått med at begrepet også omfatter ansattes rett til representasjon i selskapers styrende organer. I brev av 06.03.00 fra NHO heter det: "Den engelske teksten må legges til grunn ved fortolkningen, og det kan da ikke utelukkes at begrepet "employment conditions" vil omfatte retten til styrerepresentasjon". I brev av 22.03.00 fra LO heter det: " LO mener at rammeavtalens begrep "employment conditions" omfatter generelle rettigheter, nedfelt i lov og forskrift på samme måte som i begrepet "employment condition" på engelsk".

3 Regler om arbeidstakernes rett til medbestemmelse i selskapets organer

3.1.1 Vilkår for de ansattes rett til representasjon

Etter gjeldende norsk rett har de ansatte i aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og ansvarlige selskaper over en viss størrelse en lovbestemt rett til å være representert i selskapets styrende organer (representasjonsretten). Reglene om representasjonsrett omfatter rett til å være representert på forskjellige nivåer i selskapets organisasjon. Avgjørende for om, og på hvilket nivå, arbeidstakerne kan kreve representasjon er antall ansatte i selskapet.

For aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper er de ansattes rett til representasjon lovfestet i aksjeloven/allmennaksjeloven § 6-4, som sier at i selskap med mer enn 30 ansatte, som ikke har bedriftsforsamling, kan de ansatte kreve at ett styremedlem og en observatør med varamedlemmer velges av og blant de ansatte. Dersom selskapet har mer enn 50 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en tredjedel, dog minst to av styrets medlemmer skal velges av og blant de ansatte. For selskaper som har flere enn 200 ansatte og hvor det er avtalt at bedriftsforsamling ikke skal opprettes, skal de ansatte velge ett styremedlem med varamedlemmer eller to observatører med varamedlemmer i tillegg til den representasjon som gjelder for selskaper med flere enn 50 ansatte. Særlige regler om representasjonsrett i bedriftsforsamling er gitt i aksjeloven § 6-35 jf allmennaksjeloven § 6-35 flg.

For ansvarlige selskaper er reglene om representasjonsrett kommet til uttrykk i selskapsloven §§ 2-9, 2-13 og 3-10. Tilsvarende som etter aksjeloven er det et vilkår at selskapet har 30 ansatte, for at de ansatte tilkommer representasjonsrett i selskapsmøtet. De samme grensene (henholdsvis 50, 200) legges også til grunn med hensyn til økt representasjon i selskapets ledende organ.

De ansattes rett til representasjon er i utgangspunktet knyttet til det selskap arbeidstakerne er ansatt i. Dersom selskapet tilhører et konsern eller en annen gruppe foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, kan imidlertid Bedriftsdemokratinemnda etter søknad bestemme at de ansatte i konsernet/gruppen skal regnes som ansatte i selskapet, og at valg skal foretas av og blant disse, se bl.a. aksjeloven § 6-5 og selskapsloven § 2-10 (3).

Hvem som skal regnes som "ansatt" i henhold til bestemmelsene om rett til representasjon er ikke regulert verken i aksjeloven eller i selskapsloven, men er kommet til utrykk i forskrifter til disse, gitt ved kgl. res. av 18.12.1998 (representasjonsforskriften) og kgl res. av 13.12.1985 (forskrift til selskapsloven). Disse forskrifter har i stor grad sammenfallende regler og vil i det følgende bli behandlet under ett.

Etter forskriftenes § 1 bokstav a) menes med ansatt, en person som arbeider i selskapet i hovedstilling. Hovedstilling er i forskriftenes § 1 bokstav b) definert som "arbeidsforhold (herunder ikke ferievikariat og heimearbeid) hvor det skal arbeides gjennomsnittlig minst 50 prosent av arbeidstiden per uke for heltidsansatte som utfører arbeid av samme art". Arbeidstakere som arbeider mindre enn 50 prosent av normalarbeidstiden i vedkommende yrke, tilfredsstiller etter dette ikke vilkårene for å være representant for de ansatte.

En sentral begrunnelse for vilkåret om minst 50 prosent stillingsandel i forhold til representasjonsretten har vært styrken i tilknytningsforholdet mellom de ansatte og selskapet. Deltidsarbeidere med en stillingsprosent under 50 prosent har presumptivt ikke tilstrekkelig tilknytning til selskapet til å skulle telles med ved etableringen av de bedriftsdemokratiske rettigheter som representasjonsretten utgjør.

3.1.2 Stemmerett og valgbarhet

Overfor er redegjort for gjeldende rett med hensyn til vilkårene for krav om representasjonsrett i selskaper. I det følgende vil det bli redegjort for gjeldende regler i tilknytning til innholdet i, og utøvelsen av rettigheten.

Definisjonen av begrepet ansatt er avgjørende også for utøvelsen av de ansattes rett til representasjon. Etter forskriftenes § 10 har alle stemmerett som på valgdagen har vært ansatt i minst 50 prosent stillingsandel (hovedstilling) i selskapet sammenhengende i minst tre måneder. Videre heter det i forskriftenes § 11 at den som velges må ha vært ansatt i minst 50 prosent stillingsandel (hovedstilling) i selskapet sammenhengende i minst ett år før valgdagen. Arbeidstakere som arbeider mindre enn 50 prosent stillingsandel har etter dette i utgangspunktet ingen rettigheter i forbindelse med representasjonsretten, verken med hensyn til stemmerett eller valgbarhet.

Begrunnelsen for denne regelen er delvis den samme som for vilkårene for de ansattes rett til representasjon. En arbeidstaker som arbeider mindre enn 50 prosent stillingsandel antas ikke ha tilstrekkelig tilknytning til selskapet til å kunne utøve noen rettigheter i denne sammenheng.

Etter forskriftenes §§ 10 og 11 kan imidlertid Bedriftsdemokratinemnda etter søknad fastsette et lavere stillingsandel som vilkår for stemmerett og valgbarhet etter en helhetsvurdering i det konkrete tilfellet. I sin praksis har nemnda tatt i betraktning graden av tilknytning til virksomheten og at de arbeidstakerne det søkes for, ikke bør være en uvesentlig del av arbeidsstokken. Virksomheten karakter har også vært av betydning for vurderingen. I et tilfelle godkjente nemnda at ansatte med 16 timer per uke ble gitt stemmerett og var valgbare under henvisning til at nevnte gruppe ansatte hadde en fast og nær tilknytning til virksomheten ( Kabi Pharamacia Infusjon AS- vedtak 25.03.1992). Nemnda har i et annet tilfelle godkjent at ansatte som hadde 12,5 arbeidstimer eller mer per uke hadde stemmerett og var valgbare. Gruppen det ble søkt for omfattet 10 % av de ansatte (BBS/Bank -Axept Holding AS -vedtak 15.11.1995).

3.1.3 Regler om representasjonsrett i andre selskaper

Lov om statsforetak (lov av 30.08.1991 nr 71) med forskrift fastsatt ved kgl.res. 20.12.1991, inneholder bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i selskapets styre og bedriftsforsamling tilsvarende reglene i aksjeloven.

For statens jernbanetrafikkselskap og statens postselskap er reglene om de ansattes styrerepresentasjon gitt i lov om statens jernbanetrafikkselskap § 9 (lov av 22.11.1996 nr. 66) og lov om statens postselskap § 9 (lov av 22.11.1996 nr 65) samt tilhørende forskrifter, fastsatt ved kgl res. av 20.03.1998. I disse selskapene har de ansatte, uavhengig av antall ansatte i selskapet, en automatisk rett til representasjon i form av inntil en tredjedel, dog minst to av styrets medlemmer. Det kan også opplyses at i forskriftene benyttes begrepet "tilsatt" i stedet for "ansatt", men ut over dette er reglene identiske, dvs. krav til minst 50% stilling for etablering av representasjonsrett, valgbarhet og stemmerett.

For sparebanker (lov av 24. mai 1961 nr. 1) og forretningsbanker (lov av 24. mai 1961 nr. 2) er det ved kgl. res. av 23. desember 1977, fastsatt forskrift om de ansattes rett til representasjon i bankenes styrende organer. Forskriften er i stor grad sammenfallende med representasjonsforskriften og skiller på samme måte mellom deltids- og heltidsansatte.

4 "Høringsmøte/høringsrunde "

På bakgrunn av at enkelte av arbeidslivets organisasjoner deltok i forhandlingene mellom CEEP, ETUC og UNICE om rammeavtalen om deltid samt at rammeavtalen legger opp til at partene i arbeidslivet blir involvert i implementeringsprosessen på nasjonalt nivå, inviterte departementet partene til et møte 13. oktober 1999, hvor organisasjonene (Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Kommunenes Sentralforbund (KS), Landsorganisasjonen i Norge (LO), Yrkesorganisasjonens Fellesorganisasjon (YS), Akademikernes Fellesorganisasjon (AF) og Akademikerne møtte) og departementet hadde en første drøfting av innholdet i direktivet og de bestemmelser i norsk rett som muligens kan bli berørt av direktivet. I forlengelsen av dette møtet rettet departementet en spesifikk henvendelse til LO og NHO om deres forståelse av enkelte elementer i rammeavtalen på bakgrunn av deres konkrete deltakelse i forhandlingene. Forespørselen var begrenset til spørsmål om partenes syn på representasjonsforskriftens ordning,- sett i relasjon til rammeavtalens krav.

LO uttaler i brev av 22. mars 2000: "Vi ber om at departementet i det videre arbeidet med implementeringen av EU`s deltidsdirektiv legger opp til full likestilling med heltidsansatte når det gjelder etablering av representasjonsordninger og valgbarhet. Vårt hovedsyn er at Norge nå bør ta skrittet fullt ut og harmonisere rettighetene til deltids- og heltidsansatte på dette området, slik at de både teller med ved beregning av antall ansatte og er valgbare. Vi vil understreke at for oss dreier dette seg om et viktig politisk prinsipp. Vi kan overhode ikke se noen grunn til å diskriminere deltidsansatte med hensyn til bedriftsdemokratiske rettigheter."

NHO uttaler i brev av 6. mars 2000: " Vi er ikke i tvil om at den norske forskjellsbehandlingen av heltids- og deltidsansatte når det gjelder styrerepresentasjon er saklig begrunnet. Departementet er vel kjent med at vi fra ordningen ble innført i 1972, og siden i vårt arbeid i Bedriftsdemokratinemnda, har ment at ansatte må ha en viss tilknytning til bedriften for å kunne arbeide meningsfylt i styret.... Vår konklusjon er at dagens ordning kan og bør opprettholdes også etter deltidsdirektivets implementering. Vi legger da avgjørende vekt på at regelverket gjennom Bedriftsdemokratinemndas praksis er fortolket fleksibelt og blitt tilpasset bedriftens og de ansattes behov. Denne praksis, bygget på "objective reasons", vil også i fremtiden sørge for at de deltidsansattes interesser blir avveiet mot det ovennevnte hensyn til en viss minimumstilknytning til bedriften. Følgelig er kriteriet i klausul 4 nr 4 oppfylt".

5 Departementets vurdering og forslag til endringer i regelverket om de ansattes rett til representasjon i selskapers styrende organer

5.1 Innledning

Det første spørsmål som reises er hvorvidt reglene om de ansattes representasjonsrett i styrende organer rent faktisk omfattes av deltidsdirektivet. Er så tilfelle, må det vurderes om dagens regelverk medfører en reell forskjellsbehandling av deltidsansatte. Etter departementets syn er det tre bestemmelser i regelverket om de ansattes rett til representasjon som må vurderes nærmere på bakgrunn av deltidsdirektivets krav om likebehandling. For det første kan det stilles spørsmål ved om kravet om minst 50 prosent stilling per uke for å telle med ved etablering av ansattes representasjonsrett kan opprettholdes i sin nåværende form. Videre må det vurderes om bestemmelsene om minst 50 prosent stilling per uke for å tilkjennes stemmerett og valgbarhet må anses som diskriminerende for deltidsansatte. Dersom konklusjonen er at nevnte regler medfører en faktisk forskjellsbehandling av deltidsansatte, reiser det seg spørsmål om det foreligger objektive grunner for en slik forskjellsbehandling.

5.2 Direktivets omfang

Departementet ser at den norske oversettelsen av begrepet "employment conditions" til "ansettelsesvilkår" har skapt noe tvil om reglene om de ansattes representasjonsrett i styrende organer omfattes av deltidsdirektivet. På bakgrunn av direktivets engelske tekst samt dets formålsbetraktninger antar vi imidlertid at nevnte regelverk også omfattes av direktivet. Dette synes også være LO`s og NHO`s forståelse jf punkt 2. Hvis det skulle være tilfelle at det ikke var tiltenkt under forhandlingene at disse reglene skulle inngå i deltidsdirektivet, mener departementet likevel at det på selvstendig grunnlag er behov for å foreta endringer i regelverket om de ansattes representasjonsrett, slik at deltidsansatte i større grad enn i dag stilles likt med heltidsansatte. Det vises for øvrig til at rammeavtalen slår fast at medlemslandene kan etablere bedre ordninger for deltidsansatte enn det avtalen hjemler jf rammeavtalen klausul 6.

5.3 Beregningsregelen/vilkår for etablering av ansatterepresentasjon

Ansatt-begrepet er i forhold til representasjonsretten definert i forskriftene til aksjeloven og selskapsloven til å omfatte arbeidstakere som gjennomsnittlig arbeider minst 50 prosent stilling. En endring av begrepet til å omfatte alle ansatte, også deltidsansatte, ville alene fjernet den rettslige forskjellen vi i dag har mellom deltids- og heltidsansatte og hadde også vært best i samsvar med den nøytrale lovgivning som ellers er rådende i arbeidsrettslig sammenheng. Departementet vil i utgangspunktet ikke gå inn for en slik løsning. En utvidelse av definisjonen, med den konsekvens at deltidsansatte fullt ut likestilles med heltidsansatte, vil kunne medføre at deltidsansatte i en rekke sammenhenger får uforholdsmessig stor påvirkning, sett i forhold til selskapets heltidsansatte (se bl.a. pkt. 5.4).

I den forbindelse kan det diskuteres om beregningsregelen er å betrakte som forskjellsbehandling i forhold til deltidsdirektivets ikke-diskrimineringsbestemmelse.

På den ene side vil det kunne hevdes at det å telle med ved beregningen av antall ansatte er en rettighet i seg selv, slik at når ansatte med mindre enn 50% stillingsandel per i dag ikke teller med, kan det argumenteres for at dette er forskjellsbehandling av deltidsansatte.

På den annen side kan det vises til argumentasjonen om forskjellsbehandling i EF-domstolens avgjørelse (C 189/91) som vedrører direktivet om likestilling av menn og kvinner (Rådsdirektiv 76/207/EØF). Dommen drøfter bl.a. om det er forskjellsbehandling at noen typer deltidsansatte ikke teller med ved avgjørelsen av om de ansatte oppnår særlige rettigheter i forbindelse med oppsigelse. Viser opptellingen at det er under 5 ansatte i virksomheten, får ikke de ansatte i virksomheten de samme rettighetene i forbindelse med oppsigelse som ansatte i større virksomheter. Små virksomheter er med andre ord unntatt fra reglene. Domstolen konkluderte med at unntaket ikke skaper forskjellsbehandling mellom ansatte på deltid og øvrige ansatte, men derimot mellom alle arbeidstakere i små bedrifter på den ene side og alle ansatte ansatt i større bedrifter på den annen side.

Poenget i domstolens argumentasjon er at opptellingen ikke i seg selv har noen konsekvenser for de ansatte. Først når telleregelen ses i sammenheng med unntaket for små bedrifter får det konsekvenser – og virkningen rammer da alle ansatte i små virksomheter - uansett om de ansatte arbeider full tid eller deltid.

Selv om dette er en dom som gjelder direktivet om likestilling av menn og kvinner, kan det argumenteres for at domstolen her har gitt uttrykk for et generelt prinsipp med hensyn til hva som er forskjellsbehandling.

På den annen side kan det ikke utelukkes at domstolen vil se annerledes og kanskje strengere på spørsmålet i forhold til deltidsdirektivet som direkte forbyr diskriminering av deltidsansatte, slik at de ikke bare ser på virkningssiden – men også på beregningsregelen som en isolert rettighet. Da deltidsdirektivet ennå ikke er implementert i de fleste EØS-landene, er det selvsagt ingen praksis angående dette direktivet ennå, og det er derfor vanskelig å gi et klart svar på om beregningsreglen i representasjonsforskriften er forskjellsbehandling i relasjon til deltidsdirektivet.

Det avgjørende spørsmål blir da om det er objektive grunner for en slik telleregel.

Dersom man skulle innføre en "hoderegel" som inkluderer deltidsansatte ved slike beregninger av antall ansatte, vil dette få den konsekvens at et betydelig større antall selskaper, herunder små bedrifter (målt i antall årsverk) hvor styrerepresentasjon ikke er praktisk, vil bli omfattet av reglene. Dette er ikke ubetinget et resultat som står i samsvar med hensynet bak reglene. Som Brubakkenutvalget påpekte i NOU 1985:1 på side 27, er det en grense for i hvor små selskaper representasjonsretten hensiktsmessig kan fungere. Det siteres:

"Utvalget anser det som et naturlig ledd i den videre demokratisering av arbeidslivet at retten til styrerepresentasjon for de ansatte utvides til også å omfatte bedrifter med færre enn 50 ansatte... Dagens grense på 50 ansatte er for så vidt tilfeldig valgt, og Utvalget finner det riktig å senke denne noe. På den andre side kan antallet ansatte bli så vidt lavt at det verken er ønskelig eller praktisk med den formalisering styrerepresentasjon medfører. Det vil derfor være både nødvendig og praktisk med en nedre grense. Denne nedre grense for ansattes rett til styrerepresentasjon foreslås satt til 30 ansatte."

En endring av definisjonen kan for øvrig også ha andre uønskede konsekvenser som vi ikke fullt ut ser rekkevidden av.

På bakgrunn av ovennevnte drøftelse mener departementet i utgangspunktet at en eventuell forskjellsbehandling i form av at deltidsansatte ikke likestilles med heltidsansatte i selve definisjonen av ansatt-begrepet kan forsvares av objektive grunner jf rammeavtalens klausul 4 pkt. 1.

Et mulig alternativ kan eventuelt være å innføre en tilsvarende telleregel ved beregningen av antall ansatte som den som foreslås i pkt 5.3 for stemmerett, slik at arbeidstakere som arbeider mindre enn 50 prosent telles som en halv ansatt ved opptellingen. Departementet ber om høringsinstansenes syn på et slikt forslag.

5.4 Stemmerett

Etter gjeldende norske regler er det et vilkår for stemmerett at den ansatte har minst 50 prosent stillingsandel. Departementet kan ikke se noen saklig grunn til at deltidsansatte skal diskrimineres på denne måten. Etter departementets oppfatning kan det ikke anses tilstrekkelig for å tilfredsstille deltidsdirektivets krav om likebehandling at Bedriftsdemokratinemnda, etter en helhetsvurdering i det enkelte tilfellet, har hjemmel til å gi dispensasjon fra kravet om 50 prosent stilling jf representasjonsforskriften § 2 sjette ledd. Vi foreslår derfor at deltidsansatte, på linje med heltidsansatte, skal ha anledning til å stemme ved valg av ansatterepresentanter.

Et særlig problem vedrørende stemmeretten er hvorvidt den deltidsansatte skal ha full stemmerett eller om den bør begrenses i forhold til stillingsandel. Hensynet bak reglene om representasjonsrett tilsier at arbeidstakerne tilkommer innflytelse i forhold til tilknytning til selskapet. Det er imidlertid ikke meningen å innføre bedre rettigheter for deltidsansatte enn heltidsansatte, verken isolert for den enkelte eller mer kollektivt for deltidsansatte. Dersom de deltidsansatte fikk full stemmerett, ville det medføre at deltidsansatte i selskaper med mange slike kunne fått uforholdsmessig stor innflytelse på bekostning av de heltidsansatte. En mulig løsning kan være å dele stemmeretten opp i hele og halve stemmer etter hvor mange timer den enkelte jobber. I praksis vil dette tilsi at arbeidstakere som arbeider minst 50% tilkommer en hel stemme i tråd med gjeldende regler mens arbeidstakere som arbeider under 50 prosent tilkommer en halv stemme. Departementet anser dette som en god løsning, og en slik bestemmelse er derfor innarbeidet i høringsforslaget. Et annet mulig alternativ hadde vært en forholdsmessig stemmerett, dvs. stemmeprosent i forhold til stillingsbrøk. Vi antar imidlertid at en regel som dette vil kunne bli for komplisert å administrere, men imøteser gjerne høringsinstansenes syn på dette.

Vi har for øvrig vurdert om det ved en eventuell innføring av halve/prosentvise stemmer bør settes en nedre grense for tildeling av en slik rettighet. Det kan argumenteres for at den ansatte bør ha en viss minimumstilknytning til selskapet før vedkommende tildeles noen form for bedriftsdemokratiske rettigheter. På den annen side mener departementet at fastsettelse av en slik grense lett blir vilkårlig og regelen for øvrig kan virke unødvendig kompliserende. En slik nedre grense måtte uansett bli lav. Departementet antar derfor at det i forhold til den enkelte virksomhet vil være relativt få personer dette dreier seg om. Alt i alt antas konsekvensene av å ta dem med er å foretrekke fremfor unødige kompliserende regler.

I den forrige høringsrunden påpekte flere av høringsinstansene at forslaget om forholdsmessig stemmerett kunne være problematisk i forhold til kravet om hemmelig valg, fordi den enkeltes stemmegivning ville kunne identifiseres i bedrifter med kun

en/et fåtall deltidsansatte. For å forhindre en slik situasjon, foreslår departementet at det innføres en regel om at dersom valgresultatet åpenbart avslører hvordan en deltidsansatt har valgt, skal valgstyret avrunde valgresultatet opp til nærmeste hele stemme.

5.5 Valgbarhet

Retten til å representere de ansatte i styrende organer er i praksis knyttet til valgbarhetskriteriene i forskriftene til selskapslovgivningen. For å kunne velges er det et krav om minst 50 prosent stillingsandel. Hensynet bak direktivet vil neppe være tilstrekkelig ivaretatt dersom de norske reglene opprettholdes slik som i dag. Hvis det skal oppnås reell likestilling, bør retten til å bli valgt som de ansattes representant i selskapers ledende organer også omfatte deltidsansatte. Departementet mener at det bør være opp til arbeidstakerne selv å velge om de ser seg tjent med en deltidsansatt som ansatterepresentant.

Det har vært anført som et argument mot at deltidsansatte skal være valgbare at disse ikke er like nært tilknyttet virksomheten og ikke kjenner forholdene like godt. Videre har det vært anført at dette kan vanskeliggjøre samarbeidet mellom de ansattes representanter og ledelsen i de ledende organer samt at en slik ordning kan gå ut over hensynet bak representasjonsordningen og de øvrige ansatte. Departementet kan ikke se at dette er gode argumenter for å forskjellsbehandle de deltidsansatte. Reglene om medvirkning er gitt av hensyn til de ansatte. Det er de ansatte selv som avgjør gjennom valg hvem de ser seg best tjent med at representerer dem. Dette er et valg virksomhetens ledelse "må leve med".

Et særlig problem som kan tenkes oppstå dersom det åpnes for valg av deltidsansatte som representant for de ansatte, er den praktiske muligheten for å kunne være slik representant i flere selskaper på samme tid. Dette kan være aktuelt dersom en arbeidstaker har deltidsstillinger i flere virksomheter. I den grad selskapene står i konkurranseforhold til hverandre kan dette medføre uønskede interessekonflikter. De deltidsansatte vil på samme måte som alle andre deltakere i selskapets ledende organer være omfattet av den selskapsrettslige lojalitetsplikt som til en viss grad sikrer fortrolighet i selskapet. Lojalitetspliktreglene er imidlertid av skjønnsmessig karakter og vil derfor etter departementets vurdering neppe ivareta dette hensynet fullt ut.

Departementet foreslår derfor å innføre en bestemmelse som forhindrer slik dobbel representasjon i konkurrerende firma. Bestemmelsen vil gjelde både for deltidsansatte og heltidsansatte, selv om det er praktisk større mulighet for at en deltidsansatt har flere arbeidsforhold i konkurrerende firma. Tvist om hva som er virksomhet av konkurrerende art bør kunne forelegges Bedriftsdemokratinemnda til avgjørelse. Avgjørende ved tolkningen av begrepet bør være hvorvidt representasjonsretten kan medføre en uheldig konkurransemessig situasjon på grunn av selskapenes felles virkeområde, og at det derfor lett kan oppstå tvil om vedkommendes habilitet.

Bedriftsdemokratinemnda legger i sine retningslinjer også i dag til grunn at det er ønskelig å unngå at en person er stemmeberettiget og valgbar i flere selskaper på samme tid jf pkt. 2 i Bedriftsdemokratinemndas retningslinjer (vedtak av 22. juni 2000):

VI Begrepet ansatt.

....... Man har hittil bare i beskjeden grad hatt ansatte som har hatt ansettelsesforhold i flere virksomheter. Deltids- og bistillingsarbeid synes imidlertid å bli mer vanlig. Nemnda har hittil antatt at en normalt bør legge til grunn at en person ikke er stemmeberettiget og valgbar i flere selskaper samtidig (se likevel Orkla AS – vedtak 17.12.92). Under denne forutsetningen har det avgjørende vært hvor vedkommende primært skal anses som ansatt, eller har den sterkeste tilknytning. Dette må vurderes konkret, hvor flere momenter må kunne trekkes inn, så som vedkommendes tilknytning til selskapet, arten og varigheten osv. Arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven kan her tjene som veiledning".

Departementet vil imidlertid understreke at vi ikke antar at et slikt dobbelt arbeidsforhold vil være et utbredt og stort praktisk problem.

5.6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget må antas å ha relativt små økonomiske konsekvenser. De administrative konsekvensene av forslaget antas også være små. For de fleste virksomheter vil merarbeidet ved å ta de deltidsansatte i betraktning være ubetydelig. For selskaper med en overvekt av deltidsansatte er det mulig at forslaget vil innebære noe praktisk merarbeid i forbindelse med avvikling av valg av ansatterepresentanter.

6 Endringsforslag

I representasjonsforskriften foretas følgende endringer:

§ 10 nytt første ledd skal lyde:

"Alle som på valgdagen har vært ansatt i selskapet sammenhengende i minst tre måneder, herunder også deltidsansatte, har stemmerett".

§ 10 nytt andre ledd skal lyde:

"Ansatte som arbeider i hovedstilling jf § 1b), tilkommer en hel stemme. Ansatte som arbeider mindre enn 50 prosent tilkommer en halv stemme. Dersom valgresultatet åpenbart avslører hvordan en deltidsansatt har valgt, skal valgstyret avrunde valgresultatet opp til nærmeste hele stemme."

Gjeldende andre ledd blir nytt tredje ledd.

§ 11 første ledd, nytt tredje, fjerde og femte punktum skal lyde:

"Den som velges må ha vært ansatt i selskapet i deltids- eller heltidsstilling sammenhengende i minst ett år før valgdagen. Vedkommende kan ikke være ansattrepresentant i flere selskapers ledende organer, dersom disse driver virksomhet av konkurrerende art. Den nemnd som nevnt i § 40 avgjør ved tvil hva som er virksomhet av konkurrerende art".

§ 25 nytt første ledd skal lyde:

"Alle som på valgdagen har vært ansatt i selskapet sammenhengende i minst tre måneder, herunder også deltidsansatte, har stemmerett".

§ 25 nytt andre ledd skal lyde:

"Ansatte som arbeider i hovedstilling jf § 1b), tilkommer en hel stemme. Ansatte som arbeider mindre enn 50 prosent tilkommer en halv stemme. Dersom valgresultatet åpenbart avslører hvordan en deltidsansatt har valgt, skal valgstyret avrunde valgresultatet opp til nærmeste hele stemme."

Gjeldende andre ledd blir nytt tredje ledd.

§ 26 første ledd, nytt andre, tredje og fjerde punktum skal lyde:

"Den som velges må ha vært ansatt i selskapet i deltids- eller heltidsstilling sammenhengende i minst ett år før valgdagen. Vedkommende kan ikke være ansattrepresentant i flere selskapers ledende organer dersom disse driver virksomhet av konkurrerende art. Den nemnd som nevnt i § 40 avgjør ved tvil hva som er virksomhet av konkurrerende art".

I forskrift til selskapslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i styringsorganer m.v. foretas følgende endringer:

§ 10 nytt første ledd skal lyde:

"Alle som på valgdagen har vært ansatt i selskapet sammenhengende i minst tre måneder, herunder også deltidsansatte, har stemmerett".

§ 10 nytt andre ledd skal lyde:

"Ansatte som arbeider i hovedstilling jf § 1b), tilkommer en hel stemme. Ansatte som arbeider mindre enn 50 prosent tilkommer en halv stemme. Dersom valgresultatet åpenbart avslører hvordan en deltidsansatt har valgt, skal valgstyret avrunde valgresultatet opp til nærmeste hele stemme".

Gjeldende andre ledd blir nytt tredje ledd.

§ 11 (ny) skal lyde:

"For å kunne velges som medlem av selskapsmøte, må den som velges ha vært ansatt i selskapet i deltids- eller heltidsstilling sammenhengende i minst ett år før valgdagen.

Vedkommende kan ikke være ansattrepresentant i flere selskapers ledende organer dersom disse driver virksomhet av konkurrerende art. Den nemnd som nevnt i § 24 avgjør ved tvil hva som er virksomhet av konkurrerende art".

I forskrift til statsforetakslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i statsforetaks styre og bedriftsforsamling m.v. foretas følgende endringer:

§ 10 nytt første ledd skal lyde:

"Alle som på valgdagen har vært ansatt i foretaket sammenhengende i minst tre måneder, herunder også deltidsansatte, har stemmerett".

§ 10 nytt andre ledd, første, andre og tredje punktum skal lyde:

"Ansatte som arbeider i hovedstilling jf § 1b), tilkommer en hel stemme. Ansatte som arbeider mindre enn 50 prosent tilkommer en halv stemme. Dersom valgresultatet åpenbart avslører hvordan en deltidsansatt har valgt, skal valgstyret avrunde valgresultatet opp til nærmeste hele stemme".

§ 11 første ledd, nytt andre, tredje og fjerde punktum skal lyde:

"Den som velges må ha vært ansatt i foretaket i deltids- eller heltidsstilling sammenhengende i minst ett år før valgdagen. Vedkommende kan ikke være ansattrepresentant i flere selskapers ledende organer dersom disse driver virksomhet av konkurrerende art. Den nemnd som nevnt i § 38 avgjør ved tvil hva som er virksomhet av konkurrerende art".

§ 25 nytt første ledd skal lyde:

" Alle som på valgdagen har vært ansatt i foretaket sammenhengende i minst tre måneder, herunder også deltidsansatte, har stemmerett".

§ 25 nytt andre ledd skal lyde:

"Ansatte som arbeider i hovedstilling jf § 1b), tilkommer en hel stemme. Ansatte som arbeider mindre enn 50 prosent tilkommer en halv stemme. Vedkommende kan ikke være ansattrepresentant i flere selskapers ledende organer dersom disse driver virksomhet av konkurrerende art. Den nemnd som nevnt i § 38 avgjør ved tvil hva som er virksomhet av konkurrerende art".

§ 26 første ledd, nytt andre, tredje og fjerde punktum skal lyde:

"Den som velges må ha vært ansatt i foretaket i deltids- eller heltidsstilling sammenhengende i minst ett år før valgdagen. Vedkommende kan ikke være ansattrepresentant i flere selskapers ledende organer dersom disse driver virksomhet av konkurrerende art. Den nemnd som nevnt i § 38 avgjør ved tvil hva som er virksomhet av konkurrerende art".

I forskrift til jernbanetrafikkselskapslovens bestemmelser om de tilsattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling m.v. foretas følgende endringer:

§ 5 nytt første ledd skal lyde:

"Alle som på valgdagen har hatt et tilsettingsforhold i selskapet sammenhengende i minst tre måneder, herunder også deltidsansatte, har stemmerett".

§ 5 nytt andre ledd skal lyde:

"Tilsatte som arbeider i hovedstilling jf § 1b), tilkommer en hel stemme. Tilsatte som arbeider mindre enn 50 prosent tilkommer en halv stemme. Dersom valgresultatet åpenbart avslører hvordan en deltidstilsatt har valgt, skal valgstyret avrunde valgresultatet opp til nærmeste hele stemme".

§ 6 første ledd, nytt andre, tredje og fjerde punktum skal lyde:

"Den som velges må ha hatt et tilsettingsforhold i deltids- eller heltidsstilling sammenhengende i minst ett år før valgdagen. Vedkommende kan ikke være ansattrepresentant i flere selskapers ledende organer dersom disse driver virksomhet av konkurrerende art. Den nemnd som nevnt i § 33 avgjør ved tvil hva som er virksomhet av konkurrerende art".

§ 20 nytt første ledd skal lyde:

" Alle som på valgdagen har hatt et tilsettingsforhold i selskapet sammenhengende i minst tre måneder, herunder også deltidsansatte, har stemmerett".

§ 20 nytt andre ledd skal lyde:

"Tilsatte som arbeider i hovedstilling jf § 1b), tilkommer en hel stemme. Tilsatte som arbeider mindre enn 50 prosent tilkommer en halv stemme. Dersom valgresultatet åpenbart avslører hvordan en deltidstilsatt har valgt, skal valgstyret avrunde valgresultatet opp til nærmeste hele stemme".

§ 21 første ledd, nytt andre, tredje og fjerde punktum skal lyde:

"Den som velges må ha vært ansatt i selskapet i deltids- eller heltidsstilling sammenhengende i minst ett år før valgdagen. Vedkommende kan ikke være ansattrepresentant i flere selskapers ledende organer dersom disse driver virksomhet av konkurrerende art. Den nemnd som nevnt i § 33 avgjør hva som er virksomhet av konkurrerende art".

I forskrift til postselskapslovens bestemmelser om de tilsattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling m.v. foretas følgende endringer:

§ 5 nytt første ledd skal lyde:

"Alle som på valgdagen har hatt et tilsettingsforhold i selskapet sammenhengende i minst tre måneder, herunder også deltidsansatte, har stemmerett".

§ 5 nytt andre ledd skal lyde:

"Tilsatte som arbeider i hovedstilling jf § 1b), tilkommer en hel stemme. Tilsatte som arbeider mindre enn 50 prosent tilkommer en halv stemme. Dersom valgresultatet åpenbart avslører hvordan en deltidstilsatt har valgt, skal valgstyret avrunde valgresultatet opp til nærmeste hele stemme".

§ 6 første ledd, nytt andre, tredje og fjerde punktum skal lyde:

"Den som velges må ha hatt et tilsettingsforhold i deltids- eller heltidsstilling sammenhengende i minst ett år før valgdagen. Vedkommende kan ikke være ansattrepresentant i flere selskapers ledende organer dersom disse driver virksomhet av konkurrerende art. Den nemnd som nevnt i § 33 avgjør ved tvil hva som er virksomhet av konkurrerende art".

§ 20 nytt første ledd skal lyde:

"Alle som på valgdagen har hatt et tilsettingsforhold i selskapet sammenhengende i minst tre måneder, herunder også deltidsansatte, har stemmerett".

§ 20 nytt andre ledd skal lyde:

"Tilsatte som arbeider i hovedstilling jf § 1b), tilkommer en hel stemme. Tilsatte som arbeider mindre enn 50 prosent tilkommer en halv stemme. Dersom valgresultatet åpenbart avslører hvordan en deltidstilsatt har valgt, skal valgstyret avrunde valgresultatet opp til nærmeste hele stemme".

§ 21 første ledd, nytt andre, tredje og fjerde punktum skal lyde:

"Den som velges må ha vært ansatt i selskapet i deltids- eller heltidsstilling sammenhengende i minst ett år før valgdagen. Vedkommende kan ikke være ansattrepresentant i flere selskapers ledende organer dersom disse driver virksomhet av konkurrerende art. Den nemnd som nevnt i § 33 avgjør hva som er virksomhet av konkurrerende art".

I forskrift til sparebanklovens og forretningsbanklovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i styrende organer m.v. foretas følgende endringer:

§ 6 nytt første ledd skal lyde:

"Alle som på valgdagen har vært ansatt i banken sammenhengende i minst tre måneder, herunder også deltidsansatte, har stemmerett".

§ 6 nytt andre ledd skal lyde:

"Ansatte som arbeider i hovedstilling jf § 1b), tilkommer en hel stemme. Ansatte som arbeider mindre enn 50 prosent tilkommer en halv stemme. Dersom valgresultatet åpenbart avslører hvordan en deltidsansatt har valgt, skal valgstyret avrunde valgresultatet opp til nærmeste hele stemme".

Gjeldende andre ledd blir nytt tredje ledd.

§ 7 første ledd, nytt andre, tredje og fjerde punktum skal lyde:

"Den som velges må ha vært ansatt i deltids- eller heltidsstilling sammenhengende i minst ett år før valgdagen. Vedkommende kan ikke være ansattrepresentant i flere selskapers ledende organer dersom disse driver virksomhet av konkurrerende art. Kommunal- og regionaldepartementet avgjør ved tvil hva som er virksomhet av konkurrerende art".

§ 21 nytt første ledd skal lyde:

"Alle som på valgdagen har vært ansatt i banken sammenhengende i minst tre måneder, herunder også deltidsansatte, har stemmerett".

§ 21 nytt andre ledd skal lyde:

"Ansatte som arbeider i hovedstilling jf § 1b), tilkommer en hel stemme. Ansatte som arbeider mindre enn 50 prosent tilkommer en halv stemme. Dersom valgresultatet åpenbart avslører hvordan en deltidsansatt har valgt, skal valgstyret avrunde valgresultatet opp til nærmeste hele stemme".

Gjeldende andre ledd blir nytt tredje ledd.

§ 22 første ledd, nytt andre, tredje og fjerde punktum skal lyde:

"Den som velges må ha vært ansatt i banken i deltids- eller heltidsstilling sammenhengende i minst ett år før valgdagen. Vedkommende kan ikke være ansattrepresentant i flere selskapers ledende organer dersom disse driver virksomhet av konkurrerende art. Kommunal- og regionaldepartementet avgjør hva som er virksomhet av konkurrerende art".

7 Forskrift om hvilke virksomheter som skal ha knyttet til seg verne- og helsepersonale (Bransjeforskriften)

7.1 Gjeldende rett

Arbeidsmiljøloven (Aml.) krever at det skal være verne- og helsepersonale ved virksomheter når det er nødvendig å gjennomføre særlig overvåking av arbeidsmiljøet eller helsekontroll med arbeidstakerne, jf. Aml. § 30, 1. ledd. Forskrift av 8. juni 1989 om hvilke virksomheter som skal ha knyttet til seg verne- og helsepersonale (bransjeforskriften) fastlegger de bransjer der verne- og helsepersonale er obligatorisk.

Kravet om verne- og helsepersonell gjelder imidlertid ikke i forhold til arbeidstakere som arbeider 15 timer eller mindre per. uke og sesongarbeidere og lignende som arbeider mindre enn 5 måneder per. år, jf. § 2 i forskriften. Bestemmelsen innebærer at deltidsansatte i virksomheter som er forpliktet til å ha tilknyttet verne- og helsepersonale ikke har krav på å nyttiggjøre seg tjenesten. Virksomheten må imidlertid ha verne- og helsepersonale for de andre arbeidstakere. Unntaket omfatter ikke arbeidstakere som har nedsatt arbeidstid på grunn av sykdom eller som ledd i attføring.

7.2 Departementets vurdering og forslag

Unntaket i bransjeforskriftens § 2 for de som arbeider 15 timer eller mindre i uken må anses for å være en forskjellsbehandling av deltidsansatte i forhold til ansatte på full tid. Spørsmålet er om det er objektive grunner for denne forskjellen.

Begrunnelsen for unntaket er at arbeidstakere som arbeider 15 timer eller mindre pr. uke antas å ha en mindre eksponering enn arbeidstakere som arbeider full tid, og derfor ikke har det samme behovet for verne- og helsepersonale som heltidsarbeidere. I visse tilfeller vil det dessuten innebære høyere kostnader for virksomhetene dersom kravet om bedriftshelsetjeneste også skal gjelde for deltidsarbeidere.

Verne- og helsepersonalets oppgave er å bistå arbeidsgiveren, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalget og verneombudet i deres arbeid for å skape sunne og trygge arbeidsforhold, jf. aml. § 30, 2. ledd. Bedriftshelsetjenesten skal i første rekke ha oppgaver av forebyggende art, jf. § 3 i forskrift om bedriftshelsetjenesten. Hensikten med tjenesten er ikke primært å gi behandlingstilbud til den enkelte arbeidstaker. Det forebyggende arbeidsmiljøarbeid i en bedrift er vanligvis relevant for hele bedriften, herunder de som arbeider 15 timer eller mindre i uken. På den bakgrunn er det departementets vurdering at det vil være vanskelig å argumentere for at det er objektive grunner for å unnta fra bransjeforskriften ansatte som arbeider 15 timer eller mindre per uke.

Det er ikke i denne sammenheng tatt stilling til unntaket for sesongarbeidere. Denne delen av bestemmelsen vil bli vurdert senere i relasjon til Rådsdirektiv 99/70/EF om midlertidig tilsetting.

7.3 Endringsforslag

I forskrift av 8. juni 1989 om hvilke virksomheter som skal ha knyttet til seg verne- og helsepersonale § 2 foretas følgende endring:

§ 2 skal lyde:

"Kravet om verne- og helsepersonell gjelder ikke i forhold til sesongarbeidere og lignende som arbeider mindre enn 5 måneder pr. år."

8 Forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg

8.1 Gjeldende rett

Etter arbeidsmiljøloven § 23 skal det være arbeidsmiljøutvalg i virksomhet hvor det jevnlig sysselsettes minst 50 arbeidstakere. Arbeidsmiljøutvalg skal også opprettes i virksomhet med mellom 20 og 50 arbeidstakere, når en av partene i virksomheten krever det. Der forholdene tilsier det, kan Arbeidstilsynet bestemme at det skal opprettes arbeidsmiljøutvalg i virksomhet med færre enn 50 arbeidstakere.

Ved avgjørelsen av om arbeidsmiljøutvalg skal opprettes, legges det gjennomsnittlige antall arbeidstakere i løpet av siste kalenderår til grunn. Ved beregningen skal enhver som arbeider minst 20 timer i uken regnes med, jf. § 6, 2. ledd i forskrift av 29. april 1977 om verneombud og arbeidsmiljøutvalg.

8.2 Departementets vurdering og forslag

Likebehandlingsprinsippet i art. 4 i rammeavtalen om deltidsarbeid betyr at deltids-ansatte ikke må behandles på mindre gunstig måte enn tilsvarende heltidsansatte, med mindre forskjellsbehandlingen kan forsvares av objektive grunner.

Det kan diskuteres om bestemmelsen i § 6, 2. ledd om beregning av antall ansatte i forskriften om verneombud og arbeidsmiljøutvalg er forskjellsbehandling, sett i relasjon til direktivet/rammeavtalen om deltidsarbeid. Det vises her til den argumentasjonen som er anført i forbindelse med beregningsreglen i representasjonsforskriften, jf. ovenfor side 7.

Det neste spørsmålet blir om det er objektive grunner for beregningsreglen. Opptellingen har betydning for om en virksomhet skal etablere arbeidsmiljøutvalg, jf. aml. § 23. Likestilling av ansatte på deltid og på full tid vil bety at flere mindre virksomheter – målt i årsverk - vil måtte opprette arbeidsmiljøutvalg. Dette er neppe i overensstemmelse med hensikten med å ha størrelsesmessige grenser i aml. § 23.

På samme måte som ved beregningen av antall ansatte i forhold til de bedriftsdemokratiske rettighetene, jf pkt. 5.3, er det gode grunner som taler for at plikten til å opprette arbeidsmiljøutvalg inntrer når virksomheten har en viss størrelse. Om dette sies det i Ot prp nr 3 (1975 – 1976): "Departementet mener at 50 arbeidstakere er en hensiktsmessig grense for den generelle plikten til å opprette arbeidsmiljøutvalg. Arbeidsmiljøutvalg bør imidlertid også opprettes ved mindre virksomheter hvis arbeidsgiveren eller arbeidstakeren mener det er nødvendig. I virksomheter under en viss størrelse vil ordningen med arbeidsmiljøutvalg neppe være hensiktsmessig".

De størrelsesmessige grensene er uttrykk for at det generelt sett er større behov for å ha et arbeidsmiljøutvalg med de formaliserte prosedyrene det innebærer jo større virksomheten er. Dette innebærer naturligvis ingen aksept av dårligere arbeidsmiljøstandard i større virksomheter eller at samarbeidet mellom ledelsen og de ansatte ikke er viktig. Poenget er at det ofte egner seg bedre og er mer praktisk med andre prosedyrer i mindre virksomheter enn i større. Av den grunn inneholder forskriften om verneombud og arbeidsmiljøutvalg regler om at verneombudet i virksomheter som ikke har arbeidsmiljøutvalg er tillagt utvidede funksjoner, jf. § 4 i forskriften.

På den bakgrunn anser departementet at dagens bestemmelse på dette punkt kan opprettholdes. Departementet ber om høringsinstansenes syn på dette.

Til toppen