P R E S S E M E L D I N G
Landbruksdepartementet

19.4.96

Ti år siden Tsjernobyl

Det er i disse dager ti år siden Tsjernobylulykken. I denne pressemeldingen vil Landbruksdepartementet gi en kort oppsummering av konsekvenser denne ulykken hadde for landbruket og staten, og hvilke tiltak som ble iverksatt.

I Norge hadde vi i 1986 ca 2 millioner sau og lam på beite. Ordinært blir omlag 60 prosent av disse slaktet om høsten. I 1986 rammet radioaktivitetsproblemene ca 420 000 sau. Av disse ble ca 320 000 nedfôret og ca 100 000 «kassert», dvs. ikke godkjent som menneskeføde på grunn av for høyt innhold av radioaktivt cesium.

I 1988 var det nødvendig å nedfôre 360 000 sau. Den sterke økningen i antall i forhold til 1986 skyldes at det var soppår i 1988, og at sauen på beite spiste sopp som inneholdt høye konsentrasjoner av radioaktivt cesium.

I 1995 ble det kun nødvendig å nedfore 35 000 sau. Utviklingen skyldes alt vesentlig at det ble utviklet og tatt i bruk effektive metoder i kampen mot radioaktiviteten, og at nivåene av radioaktivt cesium i vegetasjonen etterhvert hadde sunket. Det lave antallet dyr hadde også sammenheng med at det i 1995 var lite sopp i sauebeitene.

I de senere år har det ikke vært nødvendig å kassere sauekjøtt på grunn av for høyt innhold av radioaktivitet.

De viktigste mottiltakene som ble tatt i bruk etter Tsjernobylulykken var:

• Nedfôring - dvs. at en tok dyrene ned fra fjellbeite og ga dem fôr med minst mulig innhold av radioaktivt cesium. Nedfôringsperioden kunne vare fra to til ti uker avhengig av nivået av radioaktivt cesium i dyrene før nedfôringen starter. I nedfôringsperioden fikk dyrene ofte i tillegg til rent fôr kraftfôr tilsatt cesiumbinder, dvs. et stoff som forhindrer det radioaktive nedfallet å bli tatt opp i dyrekroppen .
• Kraftfôr tilsatt cesiumbinderen bentonitt ble brukt fra 1986-88. Fra 1989 har en brukt cesiumbinderen Berlinerblått i stedet.
• Saltslikkestein tilsatt Berlinerblått har vært brukt som mottiltak siden 1989. Denne saltslikkesteinen ble satt ut på utmarksbeite i sommersesongen.
• Vomtablett tilsatt Berlinerblått vart lagt ned i dyrene før beiteslipp for å redusere opptak av radioaktivt cesium i beiteperioden.
• Et annet mottiltak som har vært benyttet er ekstra tidlig sanking av sauene om høsten for å forhindre ytterligere stigning av radioaktivitetsnivåene. Dette gjalt spesielt ved fare for soppår.

Kostnadene vedrørende radioaktivitetsproblemene på sau:

• I løpet av de 10 første årene etter Tsjernobylulykken er det tilsammen nedfôret 1,6 millioner sau. Nedfôringskostnadene for disse årene er på ca 165 millioner kr.
• I tillegg kommer kostnader på tilsammen ca 110 millioner kr for forskning- og utviklingsarbeid, innkjøp av måleinstrumenter, målinger av levende dyr, utgifter vedrørende tilsetning av cesiumbinder til kraftfôr, saltslikkestein og vomtabletter samt andre infrastuktur tiltak.
• Verdien av det sauekjøttet som ikke ble brukt til menneskeføde (hovedsaklig fra 1986) på grunn av for høyt innhold av radioaktivt cesium er beregnet til ca 95 millioner kr.

De ovenfor nevnte kostnadene for småfe utgjør tilsammen ca 370 millioner kr.

Verdien av sauekjøtt som likevel har kunnet brukes til menneskeføde takket vere igangsatte mottiltak i løpet av disse 10 årene, er anslått til vel 1,8 milliarder kr.

Kostnadene vedrørende radioaktivitetsproblemene på rein:

Nedfallet fikk også konsekvenser for store deler av reindriftsnæringen. For å kunne redde mest mulig av reinkjøttproduksjonen til menneskemat er det i løpet av disse ti årene brukt 60 millioner kr til mottiltak inklusiv kompensasjon til reineierne for merarbeid, samt kostnader til infrastrukturtiltak. I følge beregninger fra Statens strålevern er 26 000 rein nedfôret og 74 000 rein tidligslaktet.

Verdien av kjøttet fra reinsdyrene som likevel har kunne brukes er beregnet til ca 100 millioner kr.Verdien av reinsdyrkjøtt som ikke har kunnet brukes til menneskemat på grunn av for høyt innhold av radioaktivt cesium er ca 50 millioner kr.

For mer informasjon kontakt:

veterinærinspektør Lisbeth Brynildsen , Tlf. 22 24 94 13 (a) , 22 60 29 62 (p)