Historisk arkiv

De fleste ungdoms- og videregående skoler jobber for å forebygge rusmisbruk

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Politiet melder om en sterk økning i narkotikabruken blant unge, og ifølge Ungdata-undersøkelsen 2019 er det en økning i bruken av cannabis de siste to årene. Men en ny undersøkelse viser at 90 prosent av videregående skoler har egne rutiner for å forebygge rusmisbruk.

– Det er viktig at skolen er en rusforebyggende arena, derfor er det gledelig å se at så mange ungdoms- og videregående skoler tar dette på alvor og har egne rutiner når det gjelder misbruk, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V). 

Undersøkelsen Spørsmål til Skole-Norge blir gjennomført to ganger årlig av NIFU, der skoleledere og skoleeiere for grunnskole og videregående opplæring deltar. Det er viktig å være oppmerksom på at vårens spørring ble påvirket av koronautbruddet, og at svarprosenten er mye lavere enn tidligere år.

Undersøkelsen våren 2020 viser blant annet hvordan skoler og skoleeiere samarbeider med andre instanser og hvilke rutiner de har for det forebyggende arbeidet mot rus.

– Økt bruk av narkotika blant unge er noe skolene må være bevisste på, og til høsten får vi nye læreplaner der vi har prioritert folkehelse og livsmestring som ett av tre tverrfaglige temaer. Målet er å gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. Dette handler blant annet om temaer som grensesetting og rusmidler, sier Melby.

Tallene viser at mens ungdomsskoler og videregående skoler i stor grad har egne rutiner for å forebygge rusmisbruk, er det bare 31 prosent av barneskolene og 51 prosent av 1-10-skolene som har det samme. Det er særlig de på kombinerte skoler og skolene med yrkesfaglige utdanningsprogram som har mest oppmerksomhet rettet mot dette, og de rene studieforberedende skolene minst. Resultatet er ikke nødvendigvis representativt for alle skolene i landet, siden det her kun dreier seg om en liten andel skoler og svært få av de er rene studieforberedende skoler.

FAKTA: Spørsmål til Skole-Norge våren 2020

På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennomfører NIFU to årlige spørringer i skolesektoren. Spørringene gir informasjon som brukes i Kunnskapsdepartements og Utdanningsdirektoratets oppfølging av viktige satsingsområder. Målgruppene for spørringene er skoleledere og skoleeiere for både grunnskole og videregående opplæring. 

Spørreundersøkelsen våren 2020 ble gjennomført med følgende tema:

  • Fagfornyelsen
  • Desentralisert ordning for kompetanseutvikling
  • Eksamen i programfag og studieforberedende
  • Implementering av digitalisering i skolen
  • Kompetanseheving for lærere i programmering
  • Kompetansedeling og kombinerte stillinger i kulturskolen
  • Skolen som rusforebyggende arena
  • Læreplassituasjonen
  • Fysisk aktivitet på 5.-7. trinn
  • Kartlegging av foreldrestøtte
  • Skolebibliotek
  • Trivselsundersøkelser på 1.-4. trinn

Svarprosentene var som følger:

  • Kommuner:52,0 prosent
  • Grunnskoler: 35,5 prosent
  • Videregående skoler: 33,1 prosent
  • Fylkeskommune: 6 av 11

Andre funn i undersøkelsen

Fagfornyelsen

77 prosent av skolelederne i barneskolen oppgir at den digitale læreplanvisningen i stor grad har vært en god og relevant støtte. 66 prosent av skolelederne i ungdomsskolen og 53 prosent av skolelederne i videregående skole oppgir det samme

Desentralisert ordning for kompetanseutvikling

Det er stor tilslutning blant kommuner, fylkeskommuner og skoler over hele landet til den desentraliserte ordningen for kompetanseutvikling. Det store flertallet av kommunene som er spurt, oppgir at alle eller de fleste skolene i kommunen gjennomfører kompetansetiltak gjennom de statlige midlene i ordningen.

Eksamen i programfag og studieforberedende

Sluttvurdering i VGO er et viktig tema for den kommende stortingsmeldingen om videregående opplæring. Flertallet av de videregående skolene og fylkene mener at eksamensordningen påvirker opplæringen i stor eller svært stor grad. Om påvirkningen i hovedsak er positiv eller negativ for elevenes læringsutbytte er det delte meninger om.

Implementering av digitalisering i skolen

Det er en vesentlig økning når det gjelder hvor mange skoler som oppgir at alle elevene har fått hver sin digitale enhet fra skolen/kommunen. En større andel skoleledere i grunnskolen (72 prosent) oppgir at lærere i svært stor eller stor grad opplever at ny teknologi er positivt for undervisningsformål.

Trivselsundersøkelser 1.-4. trinn

Et flertall av skolene gjennomfører trivselsundersøkelser på minst ett trinn mellom 1. og 4. Over halvparten av barneskolene gjennomfører trivselsundersøkelser på alle trinn mellom 1.-4. Andelen er lavere blant 1-10 skoler. 

Les hele rapporten fra undersøkelsen Spørsmål til Skole-Norge våren 2020 her.